Da dette budskap ble talt av profeten Jesaja og nedskrevet – ja, da var det nettopp en profeti om hva som skulle skje noen gang i fremtiden – en tid fastsatt av Gud selv. Nå er det ikke lenger noen profeti, men beskrivelsen av en hendelse, altså noe som nå er skjedd. Sagt på en annen måte: En oppfylt profeti!
   «For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet går frem som en stråleglans, og hennes frelse som et brennende bluss.» (v.1).
   Vi kan spørre: Har dette skjedd?
   En annen profeti her, nå fra Mika 4:2: «Mange hedningefolk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på Hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.»
   Og vi spør igjen: Har dette skjedd? Ja visst har det skjedd, og takk Gud for det? Dette går direkte på det Simeon i Jerusalems tempel forkynte, der han sto med Jesusbarnet i sine armer – bare hør fra Luk 2:29-32: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.»
   Hva var det som skulle gå frem som en stråleglans, og en frelse som et brennende bluss? Hennes – det vil si, Sions og Jerusalems rettferdighet! Det vil egentlig ikke si Sions og Jerusalems egen rettferdighet, men den rettferdighet som skulle utgå derfra! Nemlig Herrens egen rettferdighet, frembrakt ved Jesu verk utført på jord – ved Hans liv og ved Hans død! Ved dette Hans fullbrakte verk, ble en evig rettferdighet vunnet for oss mennesker, som ved fallet var inntatt av urettferdighet, som vi kan lese hos profeten Dan 9:24: «Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste.»
   Det er jo Jesu gjerning på jord vi leser forutsagt her i profetien, som igjen ikke lenger er noen profeti, men en hendelse her på jord, i og med Jesu liv og død, som er i fortid! Og merk deg særlig uttrykket «føre frem en evig rettferdighet,» med tanke på den teksten vi leser hos Jesaja.
   Dette er altså virket av Gud, som vi også leser; «For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet går frem osv.»
   Hvem er det som er den virksomme her? Hvem har vunnet deg en evig rettferdighet? Er du heller opptatt med å flikke på din egen drakt, den som er av denne skapning? Det gir ingen duft i Herrens nese, det kan jeg love deg, det er tvert imot en forkastelse av det som virkelig er en duft i Herrens nese – evangeliet om Jesus Kristus, den vei som er ryddet for alt som du kunne støte foten på. Som vi leser det mange steder i Skriften om offeret som bringes, at det er til en velbehagelig duft for himmelens Gud. Så er det bare at det blir det for deg også!

E.K.

   Hør nå! – for dette er evangelieforkynnelse, så klar du bare kunne ønske deg: «Dra inn! Dra inn gjennom portene,» leser vi her. Ja, men hvordan kan jeg dra inn? – jeg snubler jo og faller, snart til den ene siden og snart til den andre! Men her får du straks svar: «- rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene!» Det er altså en annen som får beskjed her, om å rydde av veien, alt som du måtte kunne snuble i! Og så har Han reist et banner du skal få ha øynene festet på. Det heter om dette banner i Høys 2:4: «- Hans banner over meg er kjærlighet.» Hvilket banner er det tale om? Hva har Han reist opp for deg? Jo, Jesu Kristi kors! Se på Golgata!
   «Si til Sions datter: Se, din frelse kommer!» Hørte du? – kommer til deg! Det er ikke noe du får frembrakt ved åndelige øvelser – nei, overlat nå det til hedningene og deres fåfengte religioner, og hør evangeliet! «Se, Hans lønn er med Ham,» og det er en underlig lønn, som Augustin uttrykker det: Gud lønner sine egne gjerninger i den troende! Det vil altså si, at Han gjør det, og du får lønnen som om du hadde gjort det!

   Og så til slutt i teksten: «Og de skal kalles det hellige folk, Herrens gjenløste.»
   Vel, du kan vel miste motet av et slikt ord, om du ikke får se det rett. Er jeg hellig? Hører jeg til et hellig folk? Jeg synes da å se det motsatte så ofte! Merk deg da, at det er Herrens gjenløste det er tale om! Det er de Han har gjenløst ved sitt blod, sitt offerblod! De er renset i det ved troen! Troen, tilflukten, til det evangelium som er blitt forkynt dem! Han har helliggjort oss i Kristus! Han er blitt oss helliggjørelse, som vi kan lese i 1 Kor 1:30. Der kan vi lese det salige, at Han er blitt det for oss! Som Han selv sier i sin yppersteprestelige bønn i Joh 17:19: «Og jeg helliger meg for dem, for at også de» - altså, ved det! – «skal være helliget i sannhet.»
Hør nå det! - Han har helliget seg for deg, for at du ved det skal være helliget i sannhet!
   Her møter du stedfortrederen igjen: «Jeg – for dem!»

   Han sier også dette her: «Du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.» Et nytt navn! Med andre ord, et du før ikke hadde eller kjente!
   Det vil føre for langt å gå inn på alt dette som på forskjellige måter taler om det nye i Skriften, men bare et par steder her til slutt – først som en profeti, og så som en oppfyllelse av denne profetien - Jes 43:19: «Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire frem. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.» Noe nytt! Og fra 2 Kor 5:17: «Derfor, om noen er i Kristus, da er Han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»
   Ny skapning! Alt nytt! Ser du det? Jeg fikk et nytt navn den dagen jeg fikk se inn i frelsen: Herrens gjenløste!