For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 søndag i påsketiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Lov og evangelium

Jes 58:1-9a

   1 Rop av strupen, spar ikke! Oppløft din røst som en basun og forkynn for mitt folk dets overtredelse og for Jakobs hus dets synder! 2 Meg spør de dag for dag, de krever å få vite mine veier. Som om de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av meg rettferdige dommer. De vil at Gud skal komme nær til dem. 3 Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? - Se, på den dag dere faster, gjør dere som dere lyster og utbytter deres arbeidsfolk. 4 Se, for å trette og strides faster dere, for å slå med ugudelighets neve. Dere faster ikke slik nå at deres røst kan bli hørt i det høye. 5 Er dette den faste jeg finner behag i, en dag når et menneske plager sin sjel? At en bøyer sitt hode som et siv og rer sin seng i sekk og aske - kaller du det en faste og en dag som behager Herren? 6 Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? 7 Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod? 8 Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din legedom snart spire frem. Din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp. 9 Da skal du påkalle Herren, og Han skal svare. Da skal du rope, og Han skal si: Se, her er jeg!

   Det er – eller burde iallfall ikke være noen vanskelig å se hva Gud krever av oss mennesker i sin lov, det vil si, i sin hellighet og kjærlighet, i særdeleshet sin kjærlighet til de små og forkomne. Se bare hvem Han nevner spesielt her i teksten, mennesker i lenker og bånd, undertrykte, sultne, hjemløse og nakne. Dette er ikke noe som er opphørt ved evangeliet – nei, det er slik Gud er og alltid vil forbli. Det står fast! Det er hva Gud vil ha av deg! Også av deg som er satt fri ved evangeliet, ved lammets blod. Det er ikke slik at når du nå er frelst ved evangeliets ord, det vil si, Jesu fullkomne gjerning for deg, så kan du bare se bort fra hvordan Gud vil du skal anvende livet ditt her på jord.
   Tenk nå bare på det du leser i 2 Kor 9:8: «Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til,» - og her er det mange som stanser, og tror det er evangelisk frihet, men ordet fortsetter ikke, så dere kan ligge på sofaen og nyte overflod av goder, men hør nå godt etter: «- og ha overflod til all god gjerning
   Det er ikke vanskelig å forstå, at om alle mennesker hadde innrettet seg etter Guds vilje her, så var det slutt på fattigdom og nød i denne verden. Men saken er den, at vi gjør jo ikke det!
   Du kjenner vel til dette vi helst finner innenfor den katolske kirke, ordener med fattigdomsideal. Man innvier hele livet sitt til tjeneste for Gud, men det er fåfengt om man gjør dette for Gud, eller for å oppnå noen slags lønn i det hinsidige, gode gjerninger er ikke for Gud, for Han har ikke bruk for det, de er for andre mennesker. Ikke skal du gjøre det verken for frelse eller noen slags lønn heller – du har jo allerede fått alt da Han gav deg Jesus, det er ikke noe mer å oppnå enn hva som er gitt deg ved Ham, Guds beskyttelse og velsigne på veien her, og et evig liv som fortsetter i himmel og salighet! Som vi nettopp leste det: «Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til!»
   Han skal sørge for deg, og ikke fordi du gjør slik og slik og ikke slik og slik, men ene og alene for Jesu skyld! Hørte du ikke det vi leste – gi dere all nåde i rikelig mål! Men nåde er jo ikke lønn! Nåde er ikke en følge av noe ved deg, men har ene og alene sin grunn i Gud!
   Derfor kunne prestene si – som de gjorde det tidligere iallfall – «Gå i fred og tjene Herren med glede! – eller uten frykt!» Fordi denne tjenesten ikke var avgjørende for ditt evige ve og vel, det var allerede sørget for i og med Jesus Kristus, Guds usigelige gave!
   Om du kunne få løftet blikket opp på Ham nå! Det er ikke de gjerninger Gud krever i sin lov som blir deg til frelse, da var vi alle fortapt, men den gjerning Han kom hit ned og fullførte for deg – den du særlig minnes i påsken! Ser du virkelig korset du?

E.K.

   Dette folket de klaget, og mente seg berettiget til å kjenne Guds veier, at Han svarte på deres bønner osv., for de fastet jo, overholdt høytider, gjorde en del lovgjerninger osv. De holdt seg til Moses, som Skriften kaller det. Men da Jesus, det sanne lys, kom til dem har Han dette å si - Joh 7:19: «Har ikke Moses gitt dere loven? Og ingen av dere holder loven!»
   Og det gjør ikke du heller! – skal du møte Gud med, om så mye som et komma av den, da er du redningsløst fortapt, men det har skjedd noe, det har skjedd en inngripen ovenfra, så vi, takk Gud, kan lese som i Gal 3:13: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at Han ble en forbannelse for oss.»
   Nå er det jo meningen at denne Guds forkynnelse til deg skal bli deg til tro! Hold aldri igjen, når du hører evangeliet!
   Dette vi leser om i teksten her er jo nettopp evangeliets frukt: «Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod?» (v.6-7).
   Du begår ikke noen ugjerning om du også tolker dette åndelig – ja, egentlig først og fremst dette! Evangeliet renser deg, setter deg i frihet, tilfredsstiller din åndelige hunger, driver undertrykkeren bort fra din samvittighet – ja, du blir som Jesus sier, virkelig fri!
   En sann troende, sier aldri ja, men, når hører evangeliet forkynt, for han kjenner evangeliets kraft, og på den annen side, viser dette ja, men, at evangeliet aldri har fått løst dem ut!
   Ja, men vil ikke Gud at vi skal gjøre godt, te oss skikkelige her i verden og lignende? Jo visst vil Han det, Gud vil alt godt, men det er ikke evangeliet! Hør virkelig nå Gal 3:12: «Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det.»
   Evangeliet sier noe ganske annet – den som tror det Jesus har gjort, skal leve ved Ham! Ikke hva du har gjort, men hva Han har gjort! Å, om denne forskjellen kunne gå mektig opp for deg! Hør og se påskens budskap, Jesus som det Guds offerlam som har sonet all din synd og skyld! Og der det er forlatelse for synd, der er liv og salighet, som Luther sier det.