Vi er vitne til en bortførelse i teksten her, og de som er bortført er ingen ringere enn Guds folk på jord – de som av Herren har fått de herligste løfter, ikke minst beskyttelse mot alle fiender, både åndelige og fysiske! Hvordan kan da dette ha skjedd?
   De var altså bekjempet og bortført fra sitt eget land – det vil si, det land Herren i sin nåde hadde gitt dem, landet som fløt av melk og honning, som det står om det. Og den som hadde stått for dette var hedningen Nebukadnesar, altså en fiende både av Herren og av Hans folk - som Nebukadnesar hadde bortført fra Jerusalem til Babel, som vi leser i vers 1 her.
   Men her lest vi noe i teksten, som du kan hende ikke hadde ventet - vers 4: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle dem som jeg har ført bort fra Jerusalem til Babel.!»
   Som jeg har ført bort fra Jerusalem til Babel, sier Herren!
   Nebukadnesar med sin enorme makt kunne ikke gjort Guds folk det minste fortred, uten at Herren hadde gitt ham den makt!
   Fra Jerusalem til Babel, leser vi her! For et fall, fra Jerusalem, Guds Sion, den åndelige stad på jord, til Babel! Den by og det land hvorfra vi har begrepet babbel. Og det er jo slett ikke noe positivt begrep iblant oss. Om du skulle ha vært i en samtale om noe viktig, eller har vært til stede ved en debatt, og du får spørsmålet, hva sa de, og du oppdager at du har kun et plausibelt svar på det: Det var bare noe babbel! Noe som ikke førte til noen løsning, noen konklusjon, men etterlot seg heller forvirring. Og det er nettopp hva som forbindes med Babylon – forvirring!
   I åpenbaringsboken - Åp 17:3-6, møter vi dette i form av en kvinne som sitter på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av spottenavn. Dyret hadde sju hoder og ti horn. Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen, og smykket med gull og edelstener og perler. I sin hånd hadde hun et gullbeger, fullt av styggedommer og av hennes horelivs urenheter. På hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden. Jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod. Og jeg undret meg storlig da jeg så henne.»
   En skjøge – noe du forbinder med løgn, utroskap, bedrag og forførelse. En forførende åndsmakt! Og da skjønner vi at dette ikke kun har å gjøre med Guds folk, og et rike her på jord på profeten Jeremias’ tid, men står som en fiende og en fare for Guds folk til enhver tid – også nå!
   Babylon er fremfor alt et åndelig rike, der hersker de som apostelen Paulus skriver om i Ef 6:12: «For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» Denne ondskapens åndehær som ifølge samme apostel i Ef 2:2 har høvdingen over luftens makter som hersker over seg, det vil jo si, djevelen selv – han med de listige angrep ifølge Ef 6:11.
   Også dette Israel på profetens tid var forført av denne åndsmakt. Han sendte sine forkynnere og profeter inn iblant folket. De var altså ikke sendt av Gud og lærte derfor det som medførte frafall. Nettopp Jeremia var en av dem Herren hadde oppreist til å tale dem imot ved å forkynne Guds sanne ord! Men da folket ikke ville høre dette, men tok til seg mer og mer av Satans babbel, så endte de nettopp i Babel under stor ydmykelse! Slik vil det også gå med oss om vi ikke gir akt på Guds ord – det som tjener oss til fred – i tide!

 E.K

   Men vi spurte – hvordan kunne dette gå til tross Herrens løfter til dem? Jo, nå skal du høre – det bes jo så mye om vekkelse iblant oss – dette var vekkelse fra Herren! For hør hva som står – først at Nebukadnesar hadde bortført dem fra Jerusalem til Babel – men i vers 4 leser vi, som allerede nevnt: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle dem som jeg har ført bort fra Jerusalem til Babel -»
   Det var altså Herren som hadde ført dem bort for deres frafalls skyld. Nebukadnesar kunne ikke ha rørt dem, om ikke Herren hadde tillatt ham det! De ble ført bort, det var en straff fra Herren, men ikke bare det, det var også en redningsaksjon fra Herren. De kunne ikke blitt frelst uten Herren, så om de hadde forblitt i sitt frafall i sitt eget land, ville de endt i helvete!
   Om du blir værende i ditt frafall i en frafallen menighet så ender du på samme vis! Bare sannhets ord kan føre oss ut av mørket og inn i Guds underfulle lys – ja, det Ordet/budskapet er Guds underfulle lys! - sannhets ord! Bare sann vekkelse fra Gud kan berge oss, om åndelig mørke, åndelig forvirring, har inntatt oss, og det kan bli en rystende sak, som vi ser det ble her.
   Sann vekkelse fører ikke bare med seg salige følelser, og gode opplevelser, men det medfører også at noe blir knust! Som vi hører i en av våre sanger: «Gud, la ditt ord i nåde lykkes og vokse både dag og natt, men kveles og med rot opprykkes hver vekst du ikke selv har satt! All Satans løgn og lærdom knus! Med Ånd og sannhet fyll ditt hus!
   Løs opp de tåkeslør som spinnes av uforstand og mannevidd! Slå ned alt hovmod som her finnes, gjør vantro stum, som volder strid! Driv hykleri til helved bort! Alt sant og godt la vokse stort!»
   Høres ikke ut for å gå for seg uten strid, ikke sant?
   Det er svært når en menighet har falt fra læren, den første kjærlighet, Jesus, som det heter, hvor de kunne glede seg i Herren sammen og vinne nye sjeler, gjerne en for en, men at den åndelige situasjon er blitt slik at Gud må sende vekkelse!
   Det var svært det som kom over Israel i Jeremia sin tid, men hør nå hva Herren ville med dette - Jer 29:11: «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Ja, se det! Men -å du – for en vekkelse, kan vi trygt si! Derfor kommer Hans ord og formaning til oss også i dag - Hebr 3:7-8a: «Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter –.»
   Om det ikke er kommet så langt med deg i ditt frafall at du ikke lenger hører Hans røst, da forherd deg ikke imot den om du hører den! Og hva er så denne røst? – jo, det er budskapet om Lammets sår og vunder, de Han fikk til din frelse! Skyv nå ikke det ifra deg!
   Men til slutt – det som er særlig farlig med den babelske forvirring, det er at den taler ikke med høye og krasse ord mot den sanne lære, men det sniker seg inn en åndelighet som synes å være fra Herren, men fører til at Jesus, som offerlam og forsoner gradvis kommer i bakgrunnen. Det vil si, mister sin betydning - sin posisjon! Det være hva det vil, det er ikke fra Gud om det får den innvirkning på deg!
Nå trenger du Ham riktignok som hjelper og trøster og lignende, men ikke så mye som frelser og forsoner! Vokt deg - Babel er ikke noe godt sted å være i lengden! - det er den brede vei til fortapelsen!