Det er altså et sørgelig syn det vi ser etter at denne brennende vinden har blåst forbi. En sørgende jord med en mørk himmel over. Ingen glede å spore da, vet du. Og så tenker en: Å, om de bare hadde skjønt dette i tide, før dommen brøt løs! Men der åpenbares det noe allment om oss mennesker, vi lar oss sjelden advare, så det kommer til omvendelse i tide. Vi trosser, og blander våre egne tanker inn. Gud er jo nådig, så det er ikke så farlig! Det er da vel ikke så ille det vi driver med! Vi må jo sørge for oss selv også, det er vel ikke noe galt i det osv., i samme spor. Alt annet enn hva Guds ord faktisk sier! Slik som det skjedde med de første mennesker. Guds ord var jo klinkende klart - 1 Mos 2:17: «- men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det, skal du visselig dø.»
   Ikke til å misforstå dette, ikke sant? Men så vet vi hvordan det gikk! Det som er årsaken til at vi sitter her nå i behov av å bli frelst fra en evig avgrunn!
   Årsaken er altså denne, at de vek fra Guds klare ord! Skal du og jeg fortsette med det? Eller skal vi si som profeten Samuel, da Herren kom og kalte på ham - 1 Sam 3:10 «Tal, din tjener hører!»
   Hører! – Det kommer igjen mange steder i Skriften: Hør! Ja, i Jes 55:3, sier Han endatil: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve.» Og hva var det de skulle høre, og det til liv? Jo: «Og jeg vil opprette en evig pakt med dere, og gi dere Davids rike nåde, den visse.»
   Det er altså Livets Ord Han taler til oss, når vi hører Ordet om Jesus!
   Dette var også budskapet Han hadde til dette jødefolket vi leser om i teksten vår, men de ville ikke høre! Så kom babylonerne og tok landet de hadde fått av Gud, og førte dem i fangenskap, hvor vi hører denne såre klage, som i Sal 137:1-4: «Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu. På vidjene der hengte vi våre harper, for der krevde våre fangevoktere sanger av oss. De som plaget oss, krevde at vi skulle være glade: Syng for oss av Sions sanger! Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?»
   Det kunne også være et spørsmål til kristenheten i dag: Hvordan kan dere synge Herrens sang på fremmed jord? For mye av kristenheten i dag befinner seg på fremmed jord!
   Men det du skal ha klart for deg, når du leser slikt, det er det som står i Rom 15:4: «Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss.»
   Det gjelder jo både hva som blir til dom, og hva som blir til velsignelse! Det gjelder altså oss som er til stede her nå!
   Men hør igjen hva vi leste i vers 27 i teksten her: «For så sier Herren: Hele landet skal bli til ørken. Men jeg vil ikke gjøre helt ende på det.»
   Her ser du Guds nådesol skinner igjennom i selve dommen! Gud vil frelse! Gud vil frelse deg, min venn! Derom er det ingen tvil! Ja, Han har allerede sørget for denne frelsen, da Han selv gikk gjennom ilden for deg! Men hører du?
   Selv da folket ble bortført av babylonerne lyder det - Jer 29:11: «For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

E.K.

   Fremtid og håp! Er det noen her som ikke ønsker seg det? Er det ikke nettopp hva du ønsker deg, både for deg selv og dine nærmeste, i denne usikre og vaklende verden? Nå forkynner Han deg nettopp det!
   Men Han kunne ikke fullføre sitt ønske for dem, dersom Han bare lot dem i fred, der i landet, for de ville bare gått stadig lenger i sin ugudelighet! Så måtte det komme en dom, en brennende, fortærende ild!
   Men hensikten, målet med det, var det samme som det er her i kveld: Fly til den fristaden skjønne, Frelserens vunder og sår!
   Det er et sted opprettet, hvor synderen kan fly og bli berget! Det er en som er såret for dine overtredelser, og knust for dine misgjerninger! Men vil du ture frem, med blikket vendt en annen vei, eller bare ha Ham som en husgud oppe på hylla, så leste vi nemlig om konsekvensene her i teksten!

   Ja, se det, sier enkelte – dere forkynnere skal alltid skremme folk inn i Guds rike! Nei, langt ifra! – gjorde jeg det, da bommet jeg skikkelig på målet! Ingen kan skremmes inn i Guds rike! Nei, vi forkynner bare de to veier Guds ord peker på. Men om du blir aldri så skremt av den konsekvens du ser at synden får, så kommer du ikke inn i Guds rike ved det! Du vekkes bare opp for den sannhet, at det forholder seg slik. Ja, men hva er det da som lukker meg inn i Guds rike? At du får se de konsekvenser nettopp din synd fikk for Guds Sønn, Jesus Kristus, alt til frelse for din sjel.
   Slik, altså på denne måte, åpenbarer Gud sin kjærlighet til nettopp deg! Samme hva synder som ligger på deg! Da forkynner Han deg: Min venn, nå ligger de ikke lenger på deg, for to tusen år tilbake i tid, la jeg dem på min Sønn, Jesus Kristus! Han bar dem, som offerlammet, bort fra mitt åsyn! – og dermed er du fri! Ved det - og intet annet - er du fri!

   Det er trist, at Herren ofte må ta ganske så hardt i for å vekke oss opp for tingenes tilstand. Som for mitt eget vedkommende, fikk jeg stirre ned i fordervelsens avgrunn, det som i daglig tale kalles helvete, fortapelsen! Og jeg fikk se at jeg var bundet i den stillingen – jeg kunne ikke på noen måte fri meg ut av den – og nettopp der fikk jeg oppleve Ham, som løser lenker og setter fanger fri!
   Som denne Fredrik Wisløff, skriver så fint i sangen: «Jeg var fortapt og så ingen vei, Da så jeg blodet, ja blodet! Da ingen makt kunne frelse meg, Da frelste blodet!
   Altså som vi ser av teksten vår – synden gjør alt til en ørken, mens nåden i Kristus gjør vinteren til en liflig vår! Fremtid og håp!