Følger litt opp fra forrige time her, og stanser for noe mer av Jesu tale til sine disipler. Og når det tales om disipler her, så er det ikke innsnevret til de eksklusive tolv, men en hel del flere som fulgte og endatil var utsendt av Jesus – ved et tilfelle så mange som sytti. Nå ble de konfrontert med noe de ikke hadde blitt konfrontert med tidligere, og det sto for dem som hårde, det vil si, uforståelige ord. En tale som reiste seg som et uoverstigelig fjell foran dem.
   Det viser at endatil mennesker som er utsendt av Jesus, ennå ikke har sett inn i, hva de egentlig har med å gjøre. Det vil altså si, at de ikke har fått del i selve budskapet om Ham, selv om de gjorde tegn og under og endatil drev ut onde ånder i Hans navn! Men hør du: Uten å ha innsikt i evangeliet!
   Hva med alle disse som reiser i dag og forkynner, men kan reise seg kraftig imot, om det nakne evangelium står for dem. Det er det vi er vitne til i teksten her! Mennesket med alt – alt – sitt, blir satt aldeles til side, og så går Jesus inn i dets sted helt og fullt. Du har ikke gjort noe for å få del i dette største gode av alle – en evig himmel og salighet! Det er kjøpt deg! Hvorfor vil du betale for noe som allerede er kjøpt deg? Å nei, jeg vil ikke betale noe for selve frelsen, den er ferdig, det tror jeg jo, men det følger vel noe på dette – et nytt liv og dermed et nytt levnet? Men det er jo ikke det du skal se på! Det vil jo bare føre til en av to ting – enten en stadig gnagende uro og fortvilelse, fordi du aldri blir tilfreds med det du ser, eller så vokser det frem en kvalmende, motbydelig egenrettferdighet, slik at du ser ned på medmennesker enten du vil det eller ikke. Begge deler er dødens vei!
   Som en eldre – jeg sier kristen i anførselstegn – sa til meg for mange år siden nå – han talte i tunger og det var ikke måte på åndelighet: Det er det lille vi må gjøre selv, vet du Einar.
   Jeg må jo spørre da: Hvorfor skal jeg gjøre noe, om aldri så lite, når Jesus har gjort alt? ALT! Skal du legge noe til alt? Hva skulle vel det være?
   Ja, men hør hva Jesus sier her: «Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod -» Det er da en aktiv handling, vil du kan hende si. Det må en iallfall gjøre!
   Har du hørt Peters bekjennelse i Matt 16:16-17: «Du er Messias, den levende Guds sønn.» Hvor aktiv hadde Peter vært for å få del i dette? Jo, hør nå nøye, hva Jesus sier til det i verset etter – v.17: «Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.»
   Peter hadde bare hørt og sett! Han hadde fått det av Faderen uten å være klar over det selv engang! Som det står så fint om Herrens velvilje overfor sine i Sal 127:2: «Det samme gir Han sin venn mens han sover!»
   Men jødene – så like meg og deg – de spør alltid, hva skal vi gjøre, hva skal jeg gjøre, som i Joh 6:28-29: «De sa da til Ham: Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på Ham som Han har sendt.»
   Hva skulle de vel gjøre når det var Guds gjerning som ble dem til frelse! Både troen og det vi tror på, er Guds gjerning alene! Ingen kan tro - heller ikke du! - uten at Gud ved Den Hellige Ånd åpner ditt formørkede hjerte, så du ser hva Ordet egentlig forkynner!

E.K.

   Men det er så utenkelig for oss, hva Gud har gjort og gitt, for Hans tanker er ikke våre tanker, og Hans veier er ikke våre veier! Nei, de ligger nettopp så høyt over vårt, at det må åpenbares! Som Han sier det her – v.63: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe. De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv.»
   Vi kan ikke fremvirke ånd og liv! Og hvordan gjør så Ånden oss levende? Jo, ved å forkynne det ord som er ånd og er liv, inn i oss. Vi har det alltid i en annen!
   Du kjenner uttrykket: Med blikket festet på Ham! Hvorfor går du da så ofte med blikket festet på deg selv? Som om det var noen fullkommen sannhet å finne der.
   Nei, sannheten er Jesus! – og at Faderen har gitt deg det fullt og helt i Ham! Han er det livets brød som er kommet ned fra himmelen, for å gi – gi – verden liv! Det finnes ikke liv i mennesket! Det bærer døden i seg fra unnfangelsen av. Heller ikke den sanne troende har liv i seg selv, men har det kun i Jesus, noe som ifølge Kol 3:3-4, vil bli klart åpenbart når Han åpenbares i den siste tid: «Dere er jo døde,» - han taler til det troende her! Dere er jo døde! - «og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med Ham i herlighet.»

   Vokt deg at du ikke synes å finne dette livet noe annet sted, eller i noe annet, slik som vi leser om Efesusmenigheten i Åp 2:2-5: «Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett.» Her sies jo utrolig mye fint! – men så kommer finalen: «Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.»
   Du har vel ikke forlatt din første kjærlighet? Den som lever i den første kjærlighet, det er han som ser Jesus i dag som han så Ham, den dagen han ble frelst! Like avhengig i dag, for han ser at kjødet er det samme som den gang. Derfor kan jeg kun bli frelst hjem til himmel og salighet, og kun kan ha samfunn med den levende Gud, ved Ham alene!

   Be til Herren, at du ikke må ha del i en åndelighet som bevirker, at Han må spy deg ut av sin munn! En slik kvalmende lunkenhet – gjerne ivrig for så mange ting, slik som efesusmenigheten, men ikke for evangeliet! Ikke en hjertets nød for at det må bevares rent og helt iblant oss!
   Jeg vil spørre deg til slutt: Om det ikke var ved evangeliet alene du ble frelst? Hva var det da? Og om det ikke er ved evangeliet alene du blir bevart fra dag til dag som kristen, hva er det da? Evangeliet er dog Guds kraft til frelse!
   Har du noe mer enn Jesus – om så bare en flis av ett eller annet – så sky det som om det lå en slange ved døren! Kan ikke få sagt det sterkt nok! Faderen regner med Sønnen alene, måtte det også være slik for den enkelte av oss - ja, måtte det også være slik for deg!