Enhver blir salig i sin tro! Det er et slikt folkelig uttrykk Men du finner det ikke i Bibelen, tvert imot! Her i teksten ser vi, at ikke engang enhver tro på Jesus selv, er en saliggjørende tro.
   Disse jødene vi møter i teksten her, mente å eie sannheten fremfor alle andre folk på jorden. Og det var for så vidt sant, i og med at Guds lov var gitt nettopp dem, men denne lov hadde ikke fått tilgang til å åpenbare den sannhet den var gitt til å åpenbare. De hadde ikke lært denne sannhet å kjenne, så den var dem til ingen nytte.
   Dette som Gud hadde gitt dem for å virke en ydmyk erkjennelse av egen fortapthet, hadde tvert imot virket at de ble store i seg selv – sin egen erkjennelse. Slik er det naturlige menneske. Det bruker alt det kommer i kontakt med, til å svinge seg selv opp. Selve grunnsynden viser seg i det – selvhevdelsen! Mennesket lever for seg selv, derfor kan det ikke ta seg opp her i verden uten å ta skade på sin sjel.
   Tenk hva du vil om det, men slik er det. Å leve for seg selv drar oss dypere og dypere ned.
   Jødene her var blitt store og stolte av hva de mente Gud hadde gjort dem til, men Jesus åpenbarer den tragiske sannheten bare noen vers lenger ute i samme kapittel – vers 44a: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster.» Ja, se det var noe ganske annet enn hva de trodde, ikke sant?
   Mange er store i egne øyne på grunn av hva de mener Gud har gjort dem til, skryter av hva Han angivelig har brukt dem til osv., og så dette som er så populært i vår tid – å starte sin egen private menighet, gjerne sammen med kona.
   Dette er mennesker som ikke kjenner sannheten, som ikke lever i lyset. Og lyset er som kjent Jesus! Det er mennesker som mener seg å sitte inne med en slik innsikt og kunnskap, at de utøver makt og innflytelse overfor andre mennesker. Men har du tenkt på, at Gud skal kreve til regnskap da?
   Det var dette sanne lyset jødene her var kommet i berøring med, og det begynte straks å avsløre løgnen og bedraget, og gi dem del i sannheten.
   Det første Han gjør dem oppmerksom på er, at de ikke kjenner sannheten: «Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på Ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (v31-32).
   Det står om Samuel – gutten som tjente i Herrens tempel – i 1 Sam 3:7: «Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.» Enn du?
   Slike noen er det om å gjøre å få komme til hjelp, men dessverre går det så ofte som med jødene her – de blir støtt og krenket! De begynte å vise til hva de var. Er ikke vi Abrahams barn? Vi har aldri vært noens treller og lignende! I dag kan du høre: Er ikke vi kristne? Hvordan kan du antyde at vi ikke er det?

   Kjenner du sannheten – er det den som har frigjort deg? – og ikke en eller annen opplevelse, hvor Guds ord knapt var til stede? Er det Jesus selv, slik Han er åpenbart i sitt eget ord, som har kommet deg til trøst?

E.K.

   Vi leser om Israel på Elisas tid – han ble ikke sndt til noen av de spedalske der, men til syreren Na’aman. Gud gir ikke til den som mener han fortjener noe, men til de fattige og uverdige. Slik er det også i vårt «Israel» - det er mange som endatil er ute på gater og streder og evangeliserer som det gjerne heter – og de er hvite av spedalskhet. De er ikke selv legt ved det de forsøker å formidle til andre.
   Synes du jeg er hard nå? Men det er sant, dessverre!

   Samuel tjente i templet, men kjente ennå ikke Herren, og den gamle presten Eli kunne ikke hjelpe ham, for han var selv en frafallen.
   Du kan ikke gjøre noe til din egen frelse, forstår du. Det blir for høyt for deg. Du vil bare floke det stadig mer til. Du er fortapt, sier Guds ord, og må følgelig bli frelst! Og nå skal jeg si deg en frelsende hemmelighet – det ble du den stund Jesus utåndet på korset! Da sonet Han all din synd og misgjerning!
   Du har vel sett unger av forskjellige dyr – katt, hund for eksempel. Kan du tenke deg noe mer hjelpeløst? Jo, det er en som er mer hjelpeløs – det er du! Slik er du i utgangspunktet til det som har med Gud å gjøre – ja, verre, du vet ikke engang hvor mat er å finne, men leter hele tiden på feil sted.
   Kul forkynnelse dette, ikke sant? Skikkelig kick off, som det heter i dag.
   Men hva sier Skriften om Herren? Åp 1:5: «- Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod.» Se, det er frelsen!
   Vi er fri, sa jødene her! De så ikke den åpenbare sannhet altså: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.» (v.34). Hva med deg – synder du? Da er du jo syndens trell! Trellen blir ikke i huset til evig tid! Blir han ikke løst fra trelldommen, ender han med å bli kastet ut - eller rettere: - aldri komme inn!.
   Så sier Jesus videre: Sønnen blir der til evig tid! Med andre ord den eneste redning – Gud har gitt deg Sønnen! Hører du ikke det? Så fly ikke noe annet sted da! Han har jo kommet til deg! Som vi leser om Abraham i 1 Mos 12:1: «Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!» Jeg vil vise deg!» Guds rike er åpenbart oss – det er Jesus! Gud selv som er steget ned for å rense seg et eiendomsfolk i sitt eget blod!
   Hør hva Skriften vitner om Hans sanne folk i 5 Mos 33:3: «Ja, Han elsker sitt folk! Alle dine hellige er i din hånd, de ligger for din fot, de tar imot dine ord.»
   De tar imot dine ord! Det gjorde så visst ikke disse vi møter i teksten vår – men så var de heller ikke Hans folk, men fiendens folk, med Jesu navn i munnen, men ikke i hjertet! De roste seg selv! Og jo mer et menneske finner å rose seg av i denne sammenheng, jo mer svinner behovet for den frelser Faderen sendte til jord - for Hans hjerte er vendt til den elendige!
   Så er du her nå, som ser deg for elendig til å kunne kalle deg en kristen - begynn å takke for det! Han ser til den elendige! Gud være takk for det!