Vi skal prøve å si noe om bønn. En kunne jo trengt timer til det emnet egentlig, men bare kort her, forhåpentligvis en veiviser inn på rette spor, så du kan gå videre på det, nettopp i bønn til Vår Herre og Gud!

   Jesus lærer oss noe meget viktig om bønn her – og hørte du hva det var? Ikke som jeg vil! – og videre: Bare som du vil! Bare! Kun det du vil!
   Han lærte jo sine disipler – og oss alle – å be Fader vår, og hva ber vi da? Skje din vilje! Ikke vår i det hele tatt! Overhodet ikke, med andre ord!
   Jesus ville noe annet – eller sagt på en annen måte – Han ønsket å slippe det som nå lå foran Ham, om det var mulig å oppnå det samme ved noe annet. Men det var altså noe Han satte høyere enn den vilje Han nå hadde som menneske, og det var Faderens vilje.
   Han så klart at hva som var om å gjøre, det var at Faderens vilje måtte skje! Han som råder med alle ting, og kan føre alt til målet! Da kan du begynne å skjønne hvor over all måte viktig dette er, også i ditt liv. Det er så om å gjøre at Hans vilje må skje, for Hans vilje for meg er evig liv i himmel og salighet! Og hva skulle være verd å bytte dette i?

   Når en hører tale om, og registrerer forståelse av bønn, og hva bønn er i den kristne forsamling i dag, skulle en tro Jesus hadde lært oss å be: Skje min vilje! Men altså, hvor inderlig du så måtte ønske at dette var sant, så er det altså ikke det!
   Bare du har tro nok, så be om hva du vil, og du skal få det! Det vil altså si, at Gud lar seg bevege om din tro og din bønn er sterk nok. Men dette er verken tro eller bønn i kristen forstand, dette er et produkt av det gamle falne menneske i oss, som meler sin egen kake. Tvert imot hva du da tror, hører ikke Gud denne henvendelse i det hele tatt!
   Vi finner et ord av Jesus i Joh 15:7, som til de grader er blitt misbrukt av menneskers grådighet: «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.»

E. K.

   To ting særlig, når det gjelder dette ordet – det pekes på en forutsetning for bønnhørelse: «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere!» Da er det klart at de ikke vil be etter sitt gamle menneske, for de er i Kristus og Hans ord er i dem! Og om det likevel skjer så refses de for dette, og gjøres oppmerksomme på at de nå ber etter den falne natur, som vi kan lese det i Jak 4:3: «Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.» Ber ille! Altså ikke i samsvar med den nye natur og erkjennelse, som er av Gud!
   I siste del av dette verset i Joh 15:7, er det et ord du må merke deg – nemlig det ord som opplyser deg om hvem Jesus taler om her – Dere! «- da be om hva dere vil!» Altså dere gjenfødte troende Jesu venner! Dere vil ikke be om å få det som det gamle syndige menneske begjærer, men tvert imot – som allerede nevnt – skje din vilje! Om det behager deg, Herre – så la det skje! Men ikke som jeg vil, vet du! – Det kunne jo forstyrre min gang til Paradis!

   Apostelen Johannes kaster ytterligere lys over dette i 1 Joh 5:14-15, hvor vi får presentert dette: «Og dette er den frimodige tillit vi har til Ham, at dersom vi ber om noe etter Hans vilje, så hører Han oss!»
   Hørte du det? «Dersom vi ber om noe etter Hans vilje!» Det er dette Jesus forutsetter nå Han sier: «- hva dere vil.» Dere som ikke lenger følger kjødet, men Ånden!
   - og så videre da: «- og dersom vi vet at Han hører oss, hva vi – VI - enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos Ham.»

   Vers i Bibelen trekkes så ofte ut av sin sammenheng, og resultatet blir villedende. Skriften tolker Skriften, det skal vi være klar over, og derfor be om visdom, så vi kan se sammenhengene i Ordet som er gitt oss – ikke til egen tolkning, men Åndens!