For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Skjærtorsdag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6


Skje din vilje!

   Matt 26:39 Og Han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad: Far! Er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

   Mark 14:36 Og Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta denne kalk fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil!

   Vi skal prøve å si noe om bønn. En kunne jo trengt timer til det emnet egentlig, men bare kort her, forhåpentligvis en veiviser inn på rette spor, så du kan gå videre på det, nettopp i bønn til Vår Herre og Gud!

   Jesus lærer oss noe meget viktig om bønn her – og hørte du hva det var? Ikke som jeg vil! – og videre: Bare som du vil! BareKun det du vil!
   Han lærte jo sine disipler – og oss alle – å be Fader vår, og hva ber vi da? Skje din vilje! Ikke vår i det hele tatt! Overhodet ikke, med andre ord!
   Jesus ville noe annet – eller sagt på en annen måte – Han ønsket å slippe det som nå lå foran Ham, om det var mulig å oppnå det samme ved noe annet. Men det var altså noe Han satte høyere enn den vilje Han nå hadde som menneske, og det var Faderens vilje. Selv om Han visste hva Faderens vilje i så fall var, nemlig å gjøre soning for din synd! – være et offer til soning av dine mange synder!
   Han så klart at hva som var om å gjøre, det var at Faderens vilje måtte skje! Han som råder med alle ting, og kan føre alt til målet! Da kan du begynne å skjønne hvor over all måte viktig dette er, også i ditt liv. Det er så om å gjøre at Hans vilje må skje, for Hans vilje for meg er evig liv i himmel og salighet! Og hva skulle være verd å bytte dette i?
   Jeg har min egenvilje og vil gjerne slippe billigst mulig igjennom hva det så måtte være – ja, det kan endatil gå så langt at jeg begynner å instruere Herren om hvordan bør gå frem for å hjelpe meg på best mulig måte. Dette er menneskelig, men det er en som er høyere og derfor vet den rette vei for meg i enhver sammenheng, og er jeg villig til å legge min vilje under Hans?

   Når en hører tale om, og registrerer forståelse av bønn, og hva bønn er i den kristne forsamling i dag, skulle en tro Jesus hadde lært oss å be: Skje min vilje! Men hvor inderlig du så måtte ønske at dette var sant, så er det altså ikke det!
   Bare du har tro nok, så be om hva du vil, og du skal få det! Dette har du nok hørt forkynt! Det vil altså si, at Gud lar seg bevege om din tro og din bønn er sterk nok. Men dette er verken tro eller bønn i kristen forstand, dette er et produkt av det gamle falne menneske i oss, som meler sin egen kake. Tvert imot hva du da tror, hører ikke Gud denne henvendelse i det hele tatt! Det er tvert imot de svake og elendige, Herren hører – det er dem Han oppmuntrer!

   Vi finner et ord av Jesus i Joh 15:7, som til de grader er blitt misbrukt av menneskers grådighet: «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.»

E.K.

   To ting særlig, når det gjelder dette ordet – det pekes på en forutsetning for bønnhørelse: «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere!» Da er det klart at de ikke vil be etter sitt gamle menneske, for de er i Kristus og Hans ord er i dem! Og om det likevel skjer så refses de for dette, og gjøres oppmerksomme på at de nå ber etter den falne natur, som vi kan lese det i Jak 4:3: «Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.» Ber ille! Altså ikke i samsvar med den nye natur og erkjennelse, som er av Gud!
   I siste del av dette verset i Joh 15:7, er det et ord du må merke deg – nemlig det ord som opplyser deg om hvem Jesus taler om her – Dere! «- da be om hva dere vil!» Altså dere gjenfødte troende Jesu venner! Dere vil ikke be om å få det som det gamle syndige menneske begjærer, men tvert imot – som allerede nevnt – skje din vilje! Om det behager deg, Herre – så la det skje! Men ikke som jeg vil, vet du! – Det kunne jo forstyrre min gang til Paradis!

   Apostelen Johannes kaster ytterligere lys over dette i 1 Joh 5:14-15, hvor vi får presentert dette: «Og dette er den frimodige tillit vi har til Ham, at dersom vi ber om noe etter Hans vilje, så hører Han oss!»
   Hørte du det? «Dersom vi ber om noe etter Hans vilje!» Det er dette Jesus forutsetter nå Han sier: «- hva dere vil.» Dere som ikke lenger følger kjødet, men Ånden!
   - og så videre da: «- og dersom vi vet at Han hører oss, hva vi – VI - enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos Ham.»

   Vers i Bibelen trekkes så ofte ut av sin sammenheng, og resultatet blir villedende i stedet for veiledende og opplysende. Skriften tolker Skriften, det skal vi være klar over, og derfor be om visdom, så vi kan se sammenhengene i Ordet som er gitt oss – ikke til egen tolkning, men Åndens!

   Så var altså Jesus villig til å underlegge sin vilje under Faderens, for at nettopp du skulle kunne bli frelst! Når dette budskapet begynner å gå opp for ditt hjerte, skjer det som kalles den nye fødsel, og du smelter sammen med Ham – ja, får ditt liv i Ham! Da er du blitt en kristen – ikke ved noe du bestemte deg for, men ved at Han kjøpte deg til Gud med sitt blod!