Jeg vil ut ifra denne teksten ta opp et emne som vi jo må kalle kontroversielt i disse tider. Det burde jo ikke være det i den kristne forsamling, og absolutt ikke i den lutherske, men er det likevel. Det er et emne som nærmest dukket opp via en populær gospelsang: «Du vet vel om at du er verdifull?» Denne forståelsen skjøt iallfall fart ved det. Men det er i virkeligheten en aldeles ubibelsk lære! Og er den ubibelsk så er den jo pr. definisjon imot Guds ord!
   Det er ikke slik å forstå at du er et aldeles verdiløst individ som menneske – da beveger vi oss inn i ideologier vi helst ikke vil kjennes ved, men her må skilles mellom dette, og hvordan vi står innfor Den Hellige, Han som vredes over all synd og er en fortærende ild overfor den, og synderen det er jo du!
   Verdifullheten begrunnes da gjerne med at vi er skapt i Guds bilde, og det er jo sant som blant annet Jak 3:9, vitner om vår tunge: «Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde.»
   Ja, vi er skapt etter Guds bilde, men det sees da bort fra at det har skjedd noe avgjørende etter skapelsen som heter syndefallet, i hvilket Gudsbildet i oss gikk tapt, og vi ble noe annet. Det er dette Herren vil gjenopprette i gjenfødelsen, slik at det kun er en gjenfødt kristen i hvem dette bildet er til stede nå.
   Guds frelse av det falne menneske, har helt og fullt sin årsak i den kjærlighet som bor i Guds hjerte, for å si det på en enkel måte. Han elsker denne sin skapning som er kommet i denne fortvilte situasjonen, og befinner seg vel i den. Konsekvensen av den situasjon vi er i, møter vi jo i denne høvedsmannens henvendelse til Jesus – nemlig sykdom og død! Og Herrens begjær er å frigjøre denne skapning til sin opprinnelige tilstand. Føre oss tilbake tul det som gikk tapt. Tilbake! Vår frelse har helt og fullt sin grunn i dette begjær, og overhodet ikke i noe annet. I samme øyeblikk du finner noen som helst grunn til Guds gunst i deg selv, hva det så måtte være, er du på vei ut av sannheten. Bort fra sannheten! Du – samme hvem du er – er elsket av Gud langt ut over, hva du er i stand til å måle, om du ikke forkaster Jesus, men som nevnt, aldri med noen grunn i deg!
   Kan hende vil du si – hvorfor tale så mye om det, når det nå skaper sånne stridigheter så ofte? Jeg kan betro deg at det koster å ta det opp - vi har også en mostander her, og du får nok oppleve steder som ikke vil ha deg tilbake som taler, om du kommer inn på dette, men det skal jeg kort si deg, hva som er grunnen - som allerede nevnt: Det er forkastelse av noe av det mest sentrale i Guds ord, og derfor også så farlig å bli inntatt av. Du har da beveget deg inn på den skalaen hvor skapningen etter hvert æres og dyrkes fremfor Skaperen - Rom 1:25.
   Det ser vel så smått og ubetydelig ut til å begynne med, men det er den vel kjente surdeigen, som så snart gjennomsyrerer hele deigen! Skal du kunne leve rett med Herren, så forutsetter det at du ser sant både på mennesket og på Ham, og blir tro mot det lyset, selv om det dette lyset åpenbarer ikke smaker det gamle menneske! Blir jeg ikke løst her vil jeg alltid regne med noe hos meg selv.

   Verdifull! – populær lære i våre dager, og lar seg derfor vanskelig slette. Den har nemlig gjennonsyret hele deigen i vår tid. Se nøye på denne høvedsmannen, og lær av ham! Han opphøyde seg ikke på denne måten, men steg tvert imot ned! Jeg er ikke verdig! Ikke verdig! Hører du hva han sier til Jesus? «Herre, gjør deg ikke umak! Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak.» Dette var en mann i en høy stilling i denne verden, men hvor finner du tanken om egen verdighet her?

E.K.

   Nå skulle vel Jesus si: Å langt ifra, du vet ikke hvor verdifull du i virkeligheten er i Guds øyne. Det hadde passet godt i moderne teologi på dette området, ikke sant? Men nei, Han undret seg over den innsikt denne mannen hadde, og kaller det med rene ord for stor tro! Stor innsikt i menneskets situasjon etter fallet i dets forhold til den opphøyde, Den Hellige!
   Her kan du også stanse for tilfellet med apostelen Peter, i sitt møte med Jesu hellighet – han faller ned for Jesu knær, står det i Luk 5:8, og sa: «Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!» Hvilken verdifullhet så Peter i seg selv her? Nei, nå så han tvert imot sant på det!
   Peters iboende synd gav seg riktignok mange forskjellige utslag etter hvert, men her var han i det sanne lys!

   Jeg må bare si til deg som henger så fast i denne forestilling om egen verdifullhet, at du ikke vil slippe det, selv om Guds ord river i deg her, at du er i en situasjon hvor du bare blir gående rundt og rundt uten å få noen dypere innsikt i Guds ord. Det gjelder alt et menneske måtte stå imot, og ikke ville la seg overbevise om av Guds ord. Du står lyset imot, og uten Guds lys, blir du stående uten åndelig syn!
   Hør! – du frelses ikke av Gud fordi du er så verdifull, men fordi Gud er helt igjennom kjærlighet, og av den grunn ikke kan sitte stille og se på at du går under i din synd. I din synd og i ditt mørke! Som du leser i Sak 2:17: «Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For Han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.»
   Hvorfor gjorde Han det? Var det fordi du var så verdifull? Nei, du får svaret også på det hos profeten Jeremia - Jer 31:3 «Fra det fjerne har Herren åpenbart seg for meg: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved.» Derfor!
   Likte du svaret? Vel, dette er iallfall svaret! Hva gjør du så med det?

   I Matt 23:12, sier Jesus: «Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.»
   Den som fornedrer seg selv! Vil Herren at du skal gjøre noe som ikke stemmer med virkeligheten? Tenker du kjenner svaret jeg!
   Det er jo nettopp det denne høvedsmannen gjør her – han fornedrer seg selv! Han stiger ned dit han egentlig hører hjemme – jeg en synder, Han Den Hellige!

   Er det så vanskelig, min venn? Dette vårt kjød vil jo ikke dø, derfor reiser det seg mot sannheten, men dersom det vinner den kampen, er det den evige død! Det er konsekvensen - intet mindre!

   Vel, denne gang var det dette som ble belyst i denne teksten, og jeg vil sterkt oppfordre deg til å ta denne teksten for deg, les den nøye under bønn til Gud, og prøv det vi har vært sammen om nå på den, og se hva du da blir sittende igjen med.
   Gud velsigne deg til det!