Det var da Israelsfolket var fanger i Egypt, at Herren første gang forordnet dette med slaktingen av påskelammet. Det skulle være årsgammelt, hankjønn og uten lyte.
   De fikk beskjed om å ta av dette lammets blod og stryke på dørstolper og det øverste dørtre, da den som slo i hjel gikk gjennom landet, og det berget dere liv – Lammets blod!
   To ting å merke oss særlig før vi går videre. Kommer tilbake til det. Lammets blod og uten lyte. Vi kjenner historien – Gud førte folket ut av Egypt, etter et løfte til Abraham (1 Mos 15). Gud er tro mot sitt ord. «Når nå Herren din Gud driver dem ut for deg, må du ikke tenke som så: Det er for min rettferdighets skyld Herren har ført meg inn i dette landet og latt meg få det til eiendom. Nei, det er for deres ugudelighets skyld Herren driver disse hedningene ut for deg. Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt oppriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie. Men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedningene ut for deg, og for å holde det løfte Herren med ed har gitt dine fedre Abraham, Isak og Jakob.» (5 Mos 9:4-5).
   La oss ta det til hjerte – ikke for vår rettferdighets skyld, men som Han sier i Jes 43:24-25: «Du har ikke kjøpt kalmus-krydder til meg for sølv og ikke mettet meg med dine slaktoffers fett. Du har bare trettet meg med dine synder, og voldt meg møye med dine misgjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» For min skyld!   Fastere grunn det! Enda du er et hårdnakket folk.
   Utgangen av Egyptens land er et forbilde på en langt større og langt viktigere utgang. Den symboliserer nemlig menneskets tilbakevending fra Satans makt og til Gud. Satans makt = denne verdens makt. Vi ser på alt det som truer verden i dag, og så uttrykkes det håp om bedring. Men ifølge Guds ord vil det ikke bli noen bedring, men plagene vil bare øke på inntil Jesu gjenkomst: «Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes.» (Luk 21:25b-26).
   Men du vet, når det er tale om at denne verden skal gå under da åpenbares det hvor du har ditt hjerte hen. Om du henger fast ved denne verden eller med Jesus. Du kan ikke få begge deler som Jakob skriver i Jak 4:4: «Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.»
   Henger ditt hjerte fast ved det som er her, da blir du her. Henger det fast ved Jesus, da blir du med når Han kommer for å hente sine.
   Egypt symboliserer denne verden og Kanaan Guds rike.

   Men denne forordning av påskelammet, som de andre forordninger, ble mistolket for en stor del i Israel. Ikke rett forstått det som var gitt dem av Gud. Vi ser det samme også innenfor kristenlivet i Norge i dag. De forsto ikke det Gud forkynte dem ved disse ofrene, men begynte å regne med disse som noe de brakte Gud. Ved denne gjerning skulle de blidgjøre Gud. Slik vil alltid det naturlige menneske se det. Men det var jo motsatt – det var noe Gud hadde gitt Israel. Det var evangelieforkynnelse, men Israel gjorde det til lovgjerning. Hva skal jeg med disse, sier Gud?
   La det få være klinkende klart, som det jo også fremgår av teksten vi leste, at ingen blir frelst ved lovgjerning – altså ved hva de selv kan gjøre eller bli!
   Dette å ville rettferdiggjøre seg selv for Gud ved egne gjerninger, det er en vederstyggelighet for Gud som går tilbake til fallets dag. Vederstyggelighet - et noe gammelmodig, men uttrykksfullt ord, som plasserer det rett. Dette går som nevnt tilbake til fallets dag, hvor selvopphøyelsen ble født ut av fristerens bedrag: Dere skal bli som Gud! – derfor må du aldri komme frem for Gud med hva du selv har gjort – vår virksomhet, vårt arbeid osv. Dette er gullkalver. Aron samlet inn folkets gull, støpte en gullkalv og sa: Dette er deres Gud, her har dere noe håndfast å arbeide for, tilbe, ofre til osv.
   Det står om å kalle på Ham i sannhet, og det gjør bare den som loven har hatt den rette virkning på. Guds lov er nemlig ikke gitt for at vi skulle bli fromme og rettferdige ved den, men som vi kan lese det i Rom 3:19: «Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud.»
   Et slikt menneske treder frem for Gud i en stedfortreder. Det er å kalle på Ham i sannhet!
   Herren har aldri trodd på, at vi skulle kunne stå rettferdige ved eget strev. Nei, vi kan ikke bli annet enn hva vi faktisk er. Legge om ytre livsførsel? Ja! Men innsiden – selve vårt vesen? Hva slags tanker og følelser har rørt seg der om dagene? Hva med tanker og holdninger? osv. Salige er de rene av hjertet! – vitner Jesus i Matt 5:8. Er du det? Helt ren! Det må du være om du skal kunne se Gud, ifølge samme ord av Jesus. Hjertet må være rent! Dine tanker, følelser, begjær, ønsker – ja, alt! Er hjertet rent, da blir alt annet det også. På den annen side, er hjertet ikke rent, blir heller ikke noe annet det! Og alt du gjør, det gjør du for Gud – alltid! Hvert sekund hele livet igjennom! Som Jesus sa i Joh 8:29: «Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for Ham.» Alltid! – se, det er et menneske som oppfyller loven!

   Bare Gud er ren av hjertet! Nei, sier du kan hende, fullkommen som Gud blir en selvfølgelig aldri, men en skal gjøre så godt en kan. Nei, det er nettopp det du ikke skal! Du skal gjøre ALT! – og det ALLTID! Som det står skrevet i Gal 3:10b: «Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.»
   Vil du gjøre noe, må du gjøre alt! Det er å tjene under loven!

   Sannheten om oss går alltid foran åpenbaringen av frelsen. Som en plogspiss som bereder åkeren for såkornet. Og blir denne plogspiss borte fra forkynnelsen, blir det heller aldri «god jord» å så i. Det står ikke i vår makt altså, men Guds ord må forkynnes som det står.
   Du ser det illustrert ved Kain – han kjente ikke sin sanne stilling og tilstand overfor Gud. Det viser seg i hans blodløse offer. Slik også med oss! Vi vil tjene Gud ved vårt liv, fremfor ved Jesu Kristi liv og offer!

E.K.

   Lammets blod er utgytt for oss, så hårdnakkede, blinde og ugudelige vi er, men hva skal du med det, om du ikke kjenner deg selv sant? Nei, da ofrer du av ditt eget, slik som Kain i sin tid, og forstår ikke hvor høy prisen er for din sjel!
   De er med andre ord Kains barn, de ofrer av sin tid, midler, penger, deres bønn, bibellesning, møtegang osv. Det er deres blodløse offer til Gud – ja, endatil syndsbekjennelsen er noe de bringer for å fortjene syndenes forlatelse. De håper i siste instans på det de selv bringer til torgs, om vi kan si det slik. Og dette er selve synden i oss! En kan godt være evangelisk i munnen, men hjertet er under loven – en klippefast tro på seg selv i bunn og grunn, men ikke veldig synlig verken for en selv eller andre. Synden er at vi ikke tror på Jesus, vitner Den Hellige Ånd! (Se Joh 16:9).
   Har du noen gang måttet bekjenne selve synden – jeg tror heller på meg selv og mye annet fremfor Jesus? For å være verdige barn, må disse Kains etterfølgere tjene og ofre! Men det kan aldri rense ditt hjerte til å bli likt med Guds! Bare føde et hemmelig hat til Gud dypt der inne, Han som ifølge din opplevelse stadig krever av deg! Han som bare er fornøyd med Jesus!
   Nei, Gud la lovens åk på din nakke av den grunn alene, at du skulle lære sannheten å kjenne, så Han kunne få gi deg sin frelse!
   Derfor kalte også Gud på Adam med dette spørsmålet: Hva har du gjort? Slik at Han kunne få så evangeliet i god jord. Og gjennom profeten Jeremia, til sitt frafalne folk: Bare erkjenn din misgjerning – Gud vil vår frelse!

   La oss høre Jesus forkynne oss evangeliet om påskelammet her. Nå er Han kommet, forstår du, Han er Lammet uten lyte! Han som er ren av hjertet og som bar seg selv frem som et lyteløst offer for Gud, som vi leser det i Hebr 9:14.

   «Og Han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg! Likeså tok Han kalken etter aftensmåltidet og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.» (v.19-20).
   Blir gitt - for dere! Har du stanset for det? Det er Gud som taler her! Den allmektige – Skaperen. Han som åpenbarte sin hellighet på Sinai. Det er Guds hjerte som åpenbares for oss her, for hva hører vi? – jo, mitt legeme som blir gitt!
   Gud har gitt sitt legeme og sitt blod for oss!  Han gir ALT! Så kreves det ifølge Hebr 10:18, heller ikke lenger noe offer for synd! Ofret for oss som ifølge Jes 43:24, bare har trettet Ham med våre synder og voldt Ham møye med våre misgjerninger.
   Se bare på hvordan den forferdelige menneskenaturen utfolder seg hos disiplene like etter at de har hørt dette evangelium like fra Herrens munn: «Det ble også en trette blant dem om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst.» (v.24). Det går tilbake til fallets dag – jeg vil være størst!
   Vil du vite årsaken til menneskets problem, det er ikke hva alle mulige forståsegpåere holder frem, men les syndefallsberetningen. Dette døde dessverre ikke ut med disiplene. Men det var altså for slike folk Han gav sitt legeme og sitt blod. Ikke for fromme og rettferdige, men for ugudelige syndere.
   Et spørsmål her – svaret på dette spørsmålet avgjør din adresse for evigheten. Det er så viktig! Er det denne Herre du kjenner? Er din Gud en frelser eller en driver? Gir Han eller krever Han? Kanskje du ikke har et avklaret forhold til Gud i det hele tatt?
   Her spørres ikke etter dine forestillinger om Gud – de tanker du måtte ha gjort deg – men det spørres etter den Gud du kjenner. Den Gud du erfarer. Hvordan er Han? Den sanne Gud åpenbarer seg her og det evige liv er nettopp å kjenne den eneste sanne Gud, sier Jesus. Dette er mitt legeme, dette er mitt blod! Ser du den sanne Gud i disse ordene? Ingen tok Hans liv, Han gav det. Han ikledde seg et legeme for å gi det i vårt sted. Det var hele hensikten. Her ser du Guds hjerte for deg. Dette er å kjenne Faderen gjennom Sønnen. I Ham er Gud åpenbart. Det er meget viktig å vite om Jesus – at Han er en åpenbaring!
   Vi kan jo spørre: Hva har en slik betydning for deg, at du er villig til å gi ditt legeme og blod for det. Så dyrebar er du i Guds øyne! Ingen kan måle det – Den Hellige er villig til å gi sitt legeme og blod for deg, men ikke fordi du i deg selv har en slik verdi eller er så elskelig – det vitner selve prisen som måtte betales for deg klart om. Det er kun en inngang til Guds rike for deg. Kun en – og det er Lammets blod! Som det synges i en kjent sang: «Lammets blod er nøkkelen til selve himmelen.»
   Den som vil ha noe ved siden av, det være seg egen åndelighet, fremgang i helliggjørelse, kunnskap, lys i Ordet, nådegaver, spesielle opplevelser, eller noe som helst annet, går aldri inn i Guds rike. For er det av nåde, da er det ikke lenger av gjerninger. Er det for Jesu rettferdighets skyld, er det ikke for vår egen rettferdighets skyld.
   Han kom og gav oss frelse, før vi ba Han om det. Din frelse er besluttet i Guds evige råd før verdens grunnvoll ble lagt, og det ble fullført på Golgata. Som Lina Sandell skriver i en av sine sanger: «Når du alt er nådig, så kjem mitt strev for seint!»
   Gud spør bare etter blodet, og det har Han allerede fått. Men utenfor Kristi blod er ingen frelse!

   Til slutt: Hvem har behov for blodet? Den som ser seg som en from og hellig kristen, eller den som ser seg svart og urein?
   «Og Han sendte Peter og Johannes av sted og sa: Gå og gjør i stand for oss, så vi kan ete påskelammet.» (v.8).
   Så vi kan ete det! Er det dette lam du eter til liv og salighet? Står din trang til det? «For vårt påskelam er slaktet, Kristus,» skriver apostelen i 1 Kor 5:7. Se, det er vår frelse!
   Så har jeg ønsket å male Jesus ut for deg som korsfestet, som offerlammet, og håper du er blitt arbeidsløs i frelsens sak her og nå. Da har du blitt det du er! Frelsen er fullbrakt, og synden er å legge noe til.
   Om du ser deg skyldig i denne synd, kan du bringe den Jesus. Det er den eneste sanne omvendelse fra synd Skriften kjenner, å gi Gud rett når Han dømmer, og motta Jesus som kom til verden for å søke og frelse det som var fortapt!