|
Alt dette handler i grunn om det samme, nemlig
å komme til sannhets erkjennelse, få sine øyne åpnet for den virkeligheten
en har med å gjøre! Om jeg skal gå omkring som åndelig blind og gi
meg ut på å føre mennesker til frelse, da vil det jo gå som Jesus
forkynner her som et spørsmål som har et opplagt svar: «Vil de ikke
begge falle i grøften?» Jo, de vil det! Du
vil komme til å føre på avveie, om du ikke selv er utlært, det vil
si, selv lever i sannheten!
Dette med flis og bjelke
i øyet, peker hen på at det er kommet inn noe som gjør at vi ikke
er i stand til å se rett åndelig. Vi er synkvervet fra naturens side.
Og derfor ser ikke denne hykleren bjelken i sitt eget øye – han er
ikke opplyst ved Ordet og Den Hellige Ånd!
Når Herren kommer nær til
et menneske, så begynner Han med å føre dette menneske inn i sitt
lys, slik at det mer og mer ser hva som bor der inne. Du ser blant
annet dette at du er blind for det som har med Guds rike å gjøre,
som Han i Matt 16:23, sier til Peter, der han drister seg til irettesette
Jesus: «Men Han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du
er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud
til, men bare for det som hører menneskene til.» Ikke sans! Du vet
jo hva sans er! – du har normalt fem av dem, og ifølge Guds ord er
det mulig for deg å få iallfall en til, nemlig sansen for det som
hører Gud til, og det er det vi møter i teksten her. Det er det du
får ved denne læringen i Herrens skole, som Jesus taler om her.
Men nå er det faktisk slik,
at mennesker som i det hele tatt kommer i berøring med dette, det
vil si, slipper det til, kommer ofte ikke langt ut i første klasse
engang, før de trekker seg ut, for det er en smertelig skole av den
grunn at du avsløres inntil beinet, og det er ikke udelt hyggelig,
vet du. Det er dette du hører om i Hebr 4:12, hvor effekten av Guds
ord beskrives: «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn
noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel
og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.»
Går altså inn i det dypeste
av din person og holder frem for deg selv, hvordan det egentlig er
fatt med det som bor der. Du ser bjelken i ditt eget øye, for å bli
i teksten – og det som verre er, det viser seg umulig for deg å få
den ut. Du ser og opplever sannheten, og samtidig din hjelpeløshet
overfor å forandre noe som helst på det.
Det er i møte med denne Guds
lovs åndelige side, at apostelen Paulus kommer med slike utrop som
«Jeg derimot døde!» og: «Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!»
Det er her Gud begynner å
åpenbare en sannhet – som riktignok hele tiden har vært til stede
– men vedkommende har ikke vært i stand til å se og ta imot det før
nå. Sannheten om den uforskyldte nåde i Jesus Kristus! – og nå begynner
apostelen å bygge huset sitt – som åpenbart var bygd på sandgrunn,
så langt – på fjell, nemlig på Jesus Kristus selv. Som Jesus sier
i Joh 6:37: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som
kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» Og i Joh 6:45: «Det
står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. - Hver
den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg.!
E.K.
|
Til meg! Kan hende tenker du, når du
hører ord som å bygge på fjellgrunn, som om det er en kunnskap du
må tilegne deg, så du kan være i stand til å gjøre det! Nei, her –
som i alle forhold i Guds rike – hør, så skal din sjel leve!
Hør! – så fører Herren deg dit ved det du hører av Ham!
Alt som berører vår frelse,
og innstiging i himmelen til sist, er av Guds nåde og virke! Derfor
er det lagt så stor vekt på å motta! Hvorfor det kan du spørre? Jo,
fordi alt gis! – alt fås!
Når du engang står der fremme
og priser Gud, så priser du Ham fordi alt var en eneste stor gave!
Det er et uttrykk som går igjen i kristen sammenheng
– du kan høre det ofte sagt: Ja, men! Ja, men vi må jo ditt og vi
må jo datt! Det er endatil de som sier: Vi må jo helliggjøre oss!
Hvordan vil du gjøre det?
Hva tror du apostelen så,
der han opplevde seg som fanget i et dødens legeme, som bare kunne
synde og øke skylden overfor Gud? Jo, han så, at den helliggjørelse
han hadde søkt under loven, den var gitt ham fritt og for intet i
Jesus!
Du får ikke åpenbart disse
herlige sannheter, så lenge du har noe håp til ditt eget i denne sammenheng!
– Gud gir ikke til de rike, eller de som anser seg som rike! Det hjelper
ikke å anse seg som rik om kontoen er tom, som en sa. Det er de faktiske
forhold som er avgjørende!
La oss bare stanse kort for disse trærne Jesus
taler om her – vers 43: «For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig
frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt.»
Prøv deg nå på det! Har du
noensinne båret noe du må betrakte som dårlig frukt, i tanker, ord
og gjerning? Må du svare ja på det, da hørte du jo nettopp at du er
et dårlig tre, for et godt tre kan ikke bære dårlig frukt! Og er du
et dårlig tre, da kan du ikke bære god frukt! Det er Jesu ord! Derfor
er det denne Jesus du må ha – Han som utøste sitt blod til en soning,
et offer, for din synd! Og Han er det som kommer til deg i Ordet i
den hensikt å sanke deg inn for himmelen!
Men da er det en viktig ting
å få klarhet i her – hva vil det si å ikke bare høre, men gjøre
Ordet?
Det er det vi allerede har
vært inne på, nemlig å ikke hindre Ordets virkning på deg, men motta
det som hva det er, nemlig Guds tale til deg! Han er den som bygger,
og det gjør Han ved sitt ord, for Han vet om ikke vi alltid vet det
klart, hvor hjelpeløse vi i grunnen er i denne sammenheng, så Han
har tatt på seg å bære oss helt hjem!
|
Julenatt
/ ottesang
