Herrens skole!

Luk 6:39-49

   39 Han sa også en lignelse til dem: Kan vel en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grøften? 40 En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester. 41 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? 42 Hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg trekke ut flisen i øyet ditt! – du som ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra ut flisen i din brors øye. 43 For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt. 44 For hvert tre kjennes på sin egen frukt. En sanker jo ikke fiken av tistler, heller ikke plukker en druer fra tornebusker. 45 Et godt menneske bærer frem det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer frem det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn. 46 Men hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! – og gjør ikke det jeg sier? 47 Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem – hvem han er lik, vil jeg vise dere: 48 Han er lik en mann som bygde et hus, og som gravde dypt ned og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt strømmen imot huset, men greide ikke å rokke det, for det var godt bygd. 49 Men den som hører og ikke gjør etter det, er lik en mann som bygde et hus på bare marken, uten grunnmur. Strømmen brøt imot huset, og det falt straks sammen, og dette husets fall var stort.

   Alt dette handler i grunn om det samme, nemlig å komme til sannhets erkjennelse, få sine øyne åpnet for den virkeligheten en har med å gjøre! Om jeg skal gå omkring som åndelig blind og gi meg ut på å føre mennesker til frelse, da vil det jo gå som Jesus forkynner her som et spørsmål som har et opplagt svar: «Vil de ikke begge falle i grøften?» Jo, de vil det! Du vil komme til å føre på avveie, om du ikke selv er utlært, det vil si, selv lever i sannheten!
   Dette med flis og bjelke i øyet, peker hen på at det er kommet inn noe som gjør at vi ikke er i stand til å se rett åndelig. Vi er synkvervet fra naturens side. Og derfor ser ikke denne hykleren bjelken i sitt eget øye – han er ikke opplyst ved Ordet og Den Hellige Ånd!
   Når Herren kommer nær til et menneske, så begynner Han med å føre dette menneske inn i sitt lys, slik at det mer og mer ser hva som bor der inne. Du ser blant annet dette at du er blind for det som har med Guds rike å gjøre, som Han i Matt 16:23, sier til Peter, der han drister seg til å irettesette Jesus: «Men Han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» Ikke sans! Du vet jo hva sans er! – du har normalt fem av dem, og ifølge Guds ord er det mulig for deg å få iallfall en til, nemlig sansen for det som hører Gud til, og det er det vi møter i teksten her. Det er det du får ved denne læringen i Herrens skole, som Jesus taler om her.
   Men nå er det faktisk slik, at mennesker som i det hele tatt kommer i berøring med dette, det vil si, slipper det til, kommer ofte ikke langt ut i første klasse engang, før de trekker seg ut, for det er en smertelig skole av den grunn at du avsløres inntil beinet, og det er ikke udelt hyggelig, vet du. Det er dette du hører om i Hebr 4:12, hvor effekten av Guds ord beskrives: «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.»
   Du står altså overfor et sverd - et våpen som går løs på deg! Går altså inn i det dypeste av din person og holder frem for deg selv, hvordan det egentlig er fatt med det som bor der. Du ser bjelken i ditt eget øye, for å bli i teksten – og det som verre er, det viser seg umulig for deg å få den ut. Du opplever at du makter ikke å etterkomme Jesu bud her! Du ser og opplever sannheten, og samtidig din hjelpeløshet overfor å forandre noe som helst på det.
   Det er i møte med denne Guds lovs åndelige side, at apostelen Paulus kommer med slike utrop som «Jeg derimot døde!» og: «Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!»
   Det er her Gud begynner å åpenbare en sannhet – som riktignok hele tiden har vært til stede – men vedkommende har ikke vært i stand til å se og ta imot det før nå. Sannheten om den uforskyldte nåde i Jesus Kristus! – og nå begynner apostelen å bygge huset sitt – som åpenbart var bygd på sandgrunn, så langt – på fjell, nemlig på Jesus Kristus selv. Som Jesus sier i Joh 6:37: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.» Og i Joh 6:45: «Det står skrevet hos profetene: Og de skal alle være lært av Gud. - Hver den som hører av Faderen og lærer, kommer til meg.!

E.K.

   Til meg! Kan hende tenker du, når du hører ord som å bygge på fjellgrunn, som om det er en kunnskap du må tilegne deg, så du kan være i stand til å gjøre det! Nei, her – som i alle forhold i Guds rike – hør, så skal din sjel leve! Hør! – så fører Herren deg dit ved det du hører av Ham!
   Alt som berører vår frelse, og innstiging i himmelen til sist, er av Guds nåde og virke! Derfor er det lagt så stor vekt på å motta! Hvorfor det kan du spørre? Jo, fordi alt gis! – alt fås!
   Når du engang står der fremme og priser Gud, så priser du Ham fordi alt var en eneste stor gave! Det var noe Han så inderlig gjerne ville gi deg del i - så inderlig at ikke engang korsets død og smerte hindret Ham!

   Det er et uttrykk som går igjen i kristen sammenheng – du kan høre det ofte sagt: Ja, men! Ja, men vi må jo ditt og vi må jo datt! Det er endatil de som sier: Vi må jo helliggjøre oss! Hvordan vil du gjøre det?
   Du har hørt historien om han som sitter på asylet og sier: Jesus har gjort sitt, jeg må gjøre mitt! - og så kommer det en der, og sier: Nei, Jesus gjorde ikke sitt, Han gjorde ditt!
   Ja, fin historie, men saken er jo den, at der lever en stor del av kristenheten! - jeg må gjøre mitt!
   Hva tror du apostelen så, der han opplevde seg som fanget i et dødens legeme, som bare kunne synde og øke skylden overfor Gud? Jo, han så, at den helliggjørelse han hadde søkt under loven, den var gitt ham fritt og for intet i Jesus!
   Du får ikke åpenbart disse herlige sannheter, så lenge du har noe håp til ditt eget i denne sammenheng! – Gud gir ikke til de rike, eller de som anser seg som rike! Det hjelper ikke å anse seg som rik om kontoen er tom, som en sa. Det er de faktiske forhold som er avgjørende!

   La oss bare stanse kort for disse trærne Jesus taler om her – vers 43: «For det er ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt. Heller ikke bærer et dårlig tre god frukt.»
   Prøv deg nå på det! Har du noensinne båret noe du må betrakte som dårlig frukt, i tanker, ord og gjerning? Må du svare ja på det, da hørte du jo nettopp at du er et dårlig tre, for et godt tre kan ikke bære dårlig frukt! Og er du et dårlig tre, da kan du ikke bære god frukt! Det er Jesu ord! Derfor er det denne Jesus du må ha – Han som utøste sitt blod til en soning, et offer, for din synd! Og Han er det som kommer til deg i Ordet i den hensikt å sanke deg inn for himmelen!
   Men da er det en viktig ting å få klarhet i her – hva vil det si å ikke bare høre, men gjøre Ordet?
   Det er det vi allerede har vært inne på, nemlig å ikke hindre Ordets virkning på deg, men motta det som hva det er, nemlig Guds tale til deg! Han er den som bygger, og det gjør Han ved sitt ord, for Han vet om ikke vi alltid vet det klart, hvor hjelpeløse vi i grunnen er i denne sammenheng, så Han har tatt på seg å bære oss helt hjem! Sørge for at huset blir stående tross stormene, for å si det på den måten!