I parallellteksten i Mark 12:24, står det også: «Jesus sa til dem: Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft?»
   Dette sier Han altså om mennesker som Han for eksempel i Joh 5:39, gir dette vitnesbyrd: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem.» Disse menneskene Han i teksten vår hevder ikke kjenner Skriftene, og derfor heller ikke Guds kraft, det er mennesker som gransket Skriftene! Hvordan henger nå det sammen? Jo, løsningen ligger i det Han videre sier: «- og disse er det som vitner om meg.»
   De hadde ikke funnet Ham – den som Skriftene vitner om – i sin granskning. Dermed kjente de jo ikke Skriftene! Det vil si, de kjente ikke Skriftenes innhold! For det er Ham!
   Dette er nok dessverre tilfelle for mange som gransker Skriftene også i vår tid, uten at det er vår oppgave å peke dem ut. Det gjør forkynnelsen av Guds sanne ord, der hvor det får lyde! Da oppdager de at det er noe de selv ikke har del i.
   De hadde gransket Skriftene fra barnsben av, og nå sto de altså ansikt til ansikt med Han Skriftene vitner om, uten å kjenne Ham!

   Noen kan komme direkte inn fra gata på et møte, for å si det på den måten, og ved noen sanne og enkle vitnesbyrd, eller en enkel, sann utleggelse av evangeliet, ordet om Jesus, kommer de til tro ved Den Hellige Ånds overbevisning, mens andre altså kan granske og studere Skriften et langt liv uten å komme til den samme tro.
   Hva søker du i Skriftene? Å bli kunnskapsrik? Eller som disse vi leser om her, mener at det evige liv er å finne der, om du nå bare kunne forstå det rett? Eller er det om å gjøre for deg å finne frem til Han som disse Skriftene vitner om, for du vet deg ikke noe annet til frelse? Som Sakkeus, den lille tolleren, du hører om i Luk 19:3: «Han søkte å få se Jesus, hvem Han var?» Eller den blodsottige kvinnen i Mark 5:27: «Hun hadde hørt om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen Hans.»
   Hørte du? Han søkte å få se hvem Han var! Og hun – hun hadde hørt om Ham, og nå kom hun som en følge av det! Du ser – begge til Jesus! Deres reelle behov drev dem til Ham! – og de fikk se!

  I Luk 20:27: kan du lese hvem, eller hva slags folk, Jesus hadde for seg her i teksten: «Så kom det noen saddukeere til Ham,» - og hør så vitnesbyrdet om dem: «- de som nekter at det er en oppstandelse.»
   De har mange likemenn blant teologer i vår tid, som vi vet, men hadde de funnet Jesus i sin skriftgranskning, hadde de ikke kunnet ha det teologiske synet, for da hadde de funnet Guds vitnesbyrd om oppstandelse og evig liv. Men nå kjente de ikke Ham som er Livet med stor L. Han som ifølge Joh 5:26, lever om Han enn dør fordi Han er gitt å ha liv i seg selv. Faderens liv er i Ham – og viktig tale for deg og meg – gitt oss i Ham! Evig liv er gitt deg i Ham!

E.K.

   Og her står altså disse arme menneskene, etter et gjerne langt liv i skriftgranskning, og fornekter dette livet som er rakt dem i Ham. Derfor enn mer grunn til å legge oss Jesu formaning i Luk 8:18, på hjerte: «Se derfor til hvordan dere hører!» Eller hvorledes dere hører, som det het tidligere. Eller hvorledes dere leser, om du vil. Du vet, når du leser Skriften, så taler den til deg – du kan si du hører det du leser.

   Og så hører vi dette vidunderlige vitnesbyrd i Jesu irettesettelse av diss personene – har vi noe å takke dem for, så må det være dette, denne Jesu påpekning av deres åndelige blindhet: «Men at de døde oppstår, det har også Moses vist i fortellingen om tornebusken. Der kaller han Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. For de lever alle for Ham.» (v.37-38).
   De lever alle for Ham! Velsignede ord! Dette ser vi jo også bekreftet ved Jesu forklarelse på Tabor, hvor Moses og Elias, representantene for loven og profetene, viser seg for Jesus og taler med Ham, om den gjerning som nå ligger foran Ham. De måtte nødvendigvis være i live om så skulle skje, ikke sant?
   Og hør gjerne også hva de samtalte med Ham om, så blir det enda bedre – Luk 9:31: «De viste seg i herlighet og talte om Hans bortgang, som Han skulle fullbyrde i Jerusalem.»
   Fullbyrdelsen av din frelse! Det som måtte skje om du skulle kunne bli frelst! Det som loven og profetene vitnet om, nemlig Han som er Skriftenes innhold, den de vitner om! I Ham er gitt deg syndenes forlatelse og evig liv!

   Jesus taler her i teksten om noen bestemte – vers 36b: «De er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn.» Hvem er nå disse egentlig? Det kan du lese om i Rom 6:5: «For er vi blitt forenet med Ham ved en død som er lik Hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik Hans oppstandelse.»
   Dette er altså de Guds barn, som har del i oppstandelsen, og ved det bekreftes å være nettopp Guds barn, for ingen andre har del i denne velsignede oppstandelse enn dem! Det er de som har sett at de er døde fra dette liv i verden, ved Hans død på korsets tre! Ved Ham har de fått del i nytt liv, nemlig Guds liv, det evige! Slik at apostelen Paulus kan bringe dette, for den alminnelige forstand og fornuft, underlige vitnesbyrd - Gal 2:20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav seg selv for meg.»
   Det er en kristens vitnesbyrd om sitt eget: «Jeg lever ikke lenger selv!» Og det er en kristens vitnesbyrd om hans liv nå: «- men Kristus lever i meg!»
   «Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. For de lever alle for Ham!» (V.38). Det er Jesu ord til deg nå!