«Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa Han: Dette som dere ser – dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned!» (v.5-6).
   Alt som for Gud er bygd med menneskehender vil forgå, men ikke den frelse, eller det tempel, Han har bygd til vår frelse i sin Sønn Jesus Kristus! Bare det blir stående gjennom all tid og all evighet!

   Ingen tvil om at Jesus her taler om de siste tider – de siste tider er å regne fra Jesus var her på jord, døde på korsets tre og gjenoppsto av graven – men dette er forkynnelse som viser hen til det vi kan kalle de siste dager, altså tiden like før Han kommer igjen til dom og utfrielse, dom for verdens mennesker, det vil si, de som har valgt denne verden og de ting som er i verden, på den ene side og de som har fått nåde til tro på og blitt forenet med Jesus allerede her i livet – ja, Skriften forkynner endatil i Ef 2:6, at «Han oppvakte oss med Ham og satte oss med Ham i himmelen, i Kristus Jesus!» Og i Ef 1:3, peker han på dette ufattelige apostelen idet han skriver til de troende som jo enda er her på jord: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, Han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus!»
   Den dagen du går ut av denne verden, enten ved død eller at Jesus henter deg, så går du rett og slett inn i den stilling du hele tiden har hatt i himmelen for Gud! I Hans øyne er du allerede der, og for Jesu skyld – Han som du tar din tilflukt til – under all åndelig velsignelse! Altså, allerede her og nå!
   Og jeg vet ikke om du la merke til at jeg sa – Jesus, Han som du tar din tilflukt til! – ikke tok, men tar! – fordi for en kristen så er ikke tilflukten til Jesus noe du ser tilbake på som noe som skjedde en gang, men noe du tar hver dag på ny! Deg eg eiga må, min Jesus – her og nå i dag! – det er berre synd i meg! Det er ikke noe – ikke noe – å ta sin tilflukt der! – der er jo berre synd, som denne sangeren vitner!

   Men når Jesus taler om disse ting som skal komme over verden og de troende som et varsel om Hans komme, så kommer Han med visse føringer, som en ofte ikke hører noe om, når enkelte forkynnere stanser for disse tekstene. Det er likesom om å gjøre å gjøre det så skremmende som mulig – og det kan jo være gode intensjoner bak det – men Jesus sier noe vi skal legge oss på minne her, for mange bruker slike teksten nettopp til å jage opp en stemning, som får mange til å høre på nærmest hva som helst ellers disse forkynnerne ellers måtte bringe til torgs. Noe som har forårsaket en mengde sekter opp gjennom historien, men som også så snart fanger oss inn for dette interessante emne, for å kalle det så. Bare legg merke til hvor fremme det er i vår tid!
   Den første føring her fra vers 8a: «Han sa: Se til at dere ikke blir ført vill!» Verd å merke seg at Han fletter det inn nettopp i denne type forkynnelse! Og så en føring nummer to som nettopp er med på at du ikke så snart rives med, dersom du gir akt på den. Og Jesus vil at du skal gi akt på Hans ord til deg, vet du! Vers 9: «Når dere hører om kriger og opprør, så la dere ikke skremme! For først må disse ting skje, men enden kommer ikke med det samme.»

E.K.

   Hørte du det? – ikke med det samme!
   Jesus vil ikke avdempe alvoret i det Han forkynner om den siste tid, men Han vil ikke at det skal få føre de troende fra sans og samling, som det jo ofte har skjedd med mange, for skjer det da åpner det døren for en annen fører enn Jesus, Han som du er kalt til å hvile i, og det er ikke en sann fører, men en forfører! Han vil føre deg bort fra at du midt oppe i det skremmende som skjer får hvile i Jesu trofasthet og løfter til deg, til at du begynner å kave med å berge deg selv!
   Nei, vi skal få regne med Herren også når det gjelder dette – Hans løfter står fast! «- ikke et hår på deres hode skal gå tapt!» sier Han her.
   Også Paulus advarer de troende mot utskeielser når det gjelder denne saken, som vi kan lese i 2 Tess 2:1-3: «Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos Ham: La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller ved noe brev som sies å komme fra oss, og som går ut på at Herrens dag alt er her. La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske (det vil si, Antikrist) åpenbares, fortapelsens sønn.»
   La dere ikke drive fra vett og sans! – La dere ikke skremme! Og – La ingen bedra dere!
   Disse tre kraftige formaningene i bare noen få setninger! Det var altså viktig for apostelen å få plantet dette i dem! Da har det altså stor betydning! Her kan vi få ta med Jesu ord fra Joh 14:1: «La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg!»
   Det er dette djevelen alltid er ute etter, nemlig å drive deg fra den plassen hvor du får hvile i Herren ved blikket festet på Ham! Det er som om han ved alle finurligheter søker å få løsnet forankringstauet, så du begynner å drive på egenhånd. Det går imot skipbrudd, vet du! – det er bare mulig å nå målet for oss dersom det er Jesus som får stå ved roret alene! Alene!
   «Vil du glad for tronen stå, fest ditt øye på Jesus!» synger vi en sang!

   Så er det viktig at vi skjønner – Han står for døren, når disse ting begynner å skje, men det som er minst like viktig – at vi forstår: Han vil holde oss fast gjennom det hele, slik at vi ser den første dag hjemme i himmelen. De kunne ikke ved all sin makt – onde makt- så mye som rane oss for et hårstrå!
   Det er den allmektige vi er kommet til tro på – og denne allmektige er en god hyrde for forkomne mennesker, som må bekjenne: Det er berre synd i meg!