For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Kristi åpenbaringsdag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Han er oppfyllelsen!

Joh 12:35-50

   35 Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. 36 Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og gikk bort og skjulte seg for dem. 37 Men enda Han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på Ham. 38 Det var for at dette ord hos profeten Jesaja skulle bli oppfylt - som han har sagt: Herre, hvem trodde det budskap vi hørte? Og hvem ble Herrens arm åpenbart for? 39 Derfor kunne de ikke tro, for også dette har Jesaja sagt: - 40 Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne lege dem. 41 Dette sa Jesaja fordi han så Hans herlighet, og talte om Ham. 42 Likevel var det mange som trodde på Ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. 43 For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud. 44 Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på Ham som har sendt meg. 45 Og den som ser meg, ser Ham som har sendt meg. 46 Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. 47 Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. 48 Den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, han har den som dømmer ham: Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag. 49 For jeg har ikke talt av meg selv. Men Faderen, som har sendt meg, Han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og hva jeg skal tale. 50 Og jeg vet at Hans bud er evig liv. Det som jeg da taler, det taler jeg slik som Faderen har sagt meg.

   Det er av og til jeg virkelig må innse, erkjenne og bekjenne: Å du, hvor død jeg er i meg selv, så treg og uvillig til det som har med Gud å gjøre.
   Ja visst kan jeg gjøre en del såkalte kristelige handlinger, arbeide for en sak osv., det går jo greit vanligvis, men det får jo verdslige folk til også på de felt de har noen interesse eller utbytte av. Men når det gjelder dette å ikke først og fremst gjøre, men være slik som Gud vil. Bare tenk på dette med å alltid ha den rette holdning til mine medmennesker, hvem de så er. Alle mine medmennesker! – og ikke bare de jeg synes er rimelige.
   Du skal elske, sier Ordet! Det å gå omkring og være utøvende kristen i alle deler, det er en trang tilværelse. Er det noe du blir trett av, så er det dette å skulle være åndelig til enhver tid. Og med trett da, mener jeg ikke bare lei av, men rett og slett psykisk trett.
   Det er nå en ting at en makter så lite å gjøre og være, men en makter heller ikke å se. Du kan lese Guds ord og det går ikke opp for deg, hva som står skrevet. Det blir bare tørre bokstaver. Du kommer likesom ikke inn i det.
   Nå er det mange som ville si: Men evangeliet er da kjent nok, hva er egentlig problemet her? Men det er bare det at evangeliet ikke bare skal være en teoretisk kunnskap i hodet, men varme hjertet og gi det liv. Da opplever en det som Ordet også forkynner – at en i seg selv er død og kan ingenting ta, men må alt gitt.
   Det er en erfaring som ikke smaker oss, men som er helt nødvendig, om en skal bli bevart i nåden – der hvor en overlater det helt og holdent til Gud å føre an. Er vi uten tukt – ja, da er vi også uekte barn vitner apostelen i Hebr 12:8. De får vokse fritt, uten beskjærelse. Men så taler de også om nåden bare i bisetninger – om de i det hele tatt bryr seg med det. Den er for dem ikke hovedsak! At Gud har sonet deres synder som et blodig offer på jord, har de da ikke noe problem med å forstå tydeligvis.
   Men så leser vi om disse her i teksten: «Men enda Han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på Ham.» (v.37). Og Hann hadde også talt til dem, så de må si, som vi leser det i Joh 7:46: «Aldri har noe menneske talt slik som denne mann!» Likevel trodde de fleste ikke på Ham!

   En skriver om dette, at et vantroende menneske, mangler en sans. Du kjenner ikke blomstens duft uten luktesansen, eller honningens søthet uten smakssansen, sier han. Slik er det også med det naturlige menneske overfor Jesus – det ser Ham rett og slett ikke. Ved juletider kan fortsatt kirkene fylles opp av festkledde mennesker, men hvor mange kommer til tro på det de hører til frelse?
   Han står rett foran oss også, som Han sto fremfor dem og sa – ja, ropte og sa, står det!: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på Ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser Ham som har sendt meg.» (v.44-45).
    Det var kallet til dem, og så står det videre: «Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.» (v.47).
   Det er noe som heter kallets dag, da du på en særlig måte får anledningen. Hva om Jesus går bort og skjuler seg for deg, som vi hørte om i teksten vår? Hvem skal da frelse deg? Finnes det noen andre som har gjort soning for dine synder? Er det noen annen som kan tale din sak på den siste dag? Vil Gud kunne godta noen annen eller noe annet? Dette er ting du og jeg må overveie nøye, om vi har tenkt oss til himmelen, og ikke bli stående her til dommen. Er det på den dagen noen nytte i å vise til ditt kristenliv – det var jo Jesu liv du fikk å klynge deg til og regne med! Hva med nådegaver? – vil det forslå for dommeren? – eller virksomhet du har vært med på? Er det på den dagen nok, at du har sluttet med dette og begynt med hint? Vil ikke Gud spørre etter en eneste ting? Er det ikke klar nok tale til oss dette med Han som gikk igjennom Egypt, og sa: «Når jeg ser blodet vil jeg gå forbi?» Forbi med min dødsdom!
   Tror du ikke virkelig det, at blodet er nok? Hvorfor skjeler du stadig etter så mye annet?

E.K.

   Ja, jeg er også skyldig her, men nå prøver jeg å peke på det både for meg selv og dere: Blodet er nok! Og Guds ord går så langt at det sier: Dersom du får leve i denne tro, vil det bli åpenbart underlige ting for tronene en dag -ting som du ikke visste om! Du har gjort for meg, vil Herren si – og du vil svare: Herre, når gjorde jeg dette? «Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa Han om den Ånd de skulle få, de som trodde på Ham.» (Joh 7:38-39a).

    «Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.» (v.47).
   Hører du hvor klart Jesus peker på sin gjerning her? Både hvorfor Han er kommet, og også hva Han ikke er kommet for! Jeg er ikke kommet for å dømme verden! Og så helt og fullt gjelder det, at selv om du ikke tar vare på Hans ord, så dømmer ikke Han deg. Det å dømme lå nemlig utenfor Hans område – Han var kommet for å frelse!
   Om ikke du og jeg får se Jesus slik, hvordan i all verden har vi da tenkt å nå frem? At Han ikke vil dømme oss for våre synder, men selv lot seg dømme for dem alle sammen, det er jo vår eneste redning. Men den som vender seg bort fra Jesus, enten det er på grunn av syndens og verdens fristelser, eller det er for å snekre seg en egen stige til himmelen, ha allikevel det som dømmer ham. De ord Jesus har talt! Du har ikke trodd Hans ord, og derfor gikk du heller ikke inn gjennom porten. Derfor kan Jesus si et annet sted - Joh 9:39: «Til dom er jeg kommet til denne verden, for at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde.»
   Lyset skinte i mørket – se her er porten til Guds rike, men mørket tok ikke imot det!

   Guds ord deler menneskeheten opp i to kategorier: Lysets barn og mørkets barn. Og hvordan blir en så lysets barn? Det er jo det springende punkt! – hvordan går jeg over denne grensen? Ja, da må du vel stå tidlig opp og gå sent til sengs? Det krever vel noe av en innsats?
   Jesus sier oss det her: «Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn!» (v.36). Lysets barn blir vi altså ved tro på lyset. Ved tro på Ham! Jesus åpenbarer en hemmelighet om sin person her i teksten: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på Ham som har sendt meg.» (v.44).
   Hvordan da? Jo, for Jesus er den Gud har vitnet om og gitt løfte om gjennom hele historien, like fra fallets dag av! Han er oppfyllelsen av Guds ord, Guds profetier, Guds løfter. Derfor sier Jesus: Den som tror på meg, tror Gud, som har vitnet om meg.
   Hos profeten Sakarias - Sak 3:9, står det: «For se, den steinen jeg har lagt foran Josva - på denne ene steinen er sju øyne rettet! Se, jeg skjærer ut på den de tegn den skal ha, sier Herren, hærskarenes Gud. Og jeg tar dette landets misgjerning bort på én dag.»
   «Se, jeg skjærer ut på den -» Det var alle profetiene, forutsigelsene, forbildene som altså stemte på Jesus. Derfor – altså på denne grunn – og ikke dine tanker og følelser, men på Guds ords grunn, skal du ha en sikker fortrøstning om, at Han er den som skulle komme og gjøre din sak god med Gud.