Synderes venn!

Joh 4:4-26

   4 Han måtte da reise gjennom Samaria. 5 Han kom da til en by i Samaria som heter Sykar. Den ligger i nærheten av det jordstykket Jakob gav sin sønn Josef. 6 Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time. 7 Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke! 8 Hans disipler var gått inn i byen for å kjøpe mat. 9 Den samaritanske kvinnen sier til Ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere. 10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt Ham, og Han ville gi deg levende vann! 11 Kvinnen sier til Ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vann fra? 12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans? 13 Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. 15 Kvinnen sier til Ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann! 16 Han sier til henne: Gå og rop på din mann, og kom så hit. 17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! 18 For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant. 19 Kvinnen sier til Ham: Herre, jeg ser at du er en profet! 20 Våre fedre tilbad på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en skal tilbe. 21 Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. 22 Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. 23 Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. 24 Gud er ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet. 25 Kvinnen sier til Ham: Jeg vet at Messias kommer - Han som kalles Kristus. Når Han kommer, skal Han forkynne oss alt. 26 Jesus sier til henne: Jeg er det, jeg som taler med deg.

   «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» Hun ble svært så forundret over dette – og årsaken leser vi med det samme: «Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere.» (v.9).
   Dette var altså høyst uvanlig, at en jøde skulle be en samaritan om noe som helst, og i tillegg en kvinne, men her skjer noe langt mer besynderlig, for denne som ba henne om vann var noe langt mer enn bare en hvilken som helst jøde, Han var Herren selv! Og her møter han en synder på denne måten for å nå frem til henne med sin frelse. Så om å gjøre er det for Jesus å nå frem til deg. Herren har mange måter og veier hvor Han søker å få et menneske i tale, men målet er alltid det samme – å frelse og gi det evige liv, eller det levende vann som det kalles her i teksten.
   Herren kaller altså på deg fordi Han har noe å gi deg, noe Han så gjerne vil gi deg! Og du ser her, at hennes liv i synd var ikke noe hinder for det! Du kan være ganske så viss på, at hennes liv i denne synd Han peker på her, tok slutt denne dagen, men at Han møtte henne på denne måten selv om hun levde i dette, gav nok henne frimodighet til å søke Han igjen og igjen, når hun oppdaget at hun slett ikke var blitt hellig i seg selv ved dette møtet, men fortsatt måtte ha dette levende vann som den eneste mulige tørsteslukker, eller skal vi si syndeutsletter, livet ut. En ting vet jeg for visst – Jesus tar imot syndere, for Han tok imot meg, uten å anklage meg for en eneste av dem, eller for hva jeg var i meg selv.
   Kan det være sant? – min synd står jo alltid for meg siden jeg fikk med dette Herrens lys i Ordet å gjøre!
   Hør nå hva Jesus sier til fariseerne og de skriftlærde ved en anledning - Joh 5:45: «Tenk ikke at jeg vil anklage dere hos Faderen. Den som anklager dere, er Moses (det vil si, loven) - han som dere har satt deres håp til.»
   Tenk ikke at det er jeg, for som vi leser i Joh 3:17: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.»
   Han åpenbarte hennes synd uten å legge noe imellom, men Hans mål var ikke å anklage henne og stille henne for dommen, men tvert imot å berge henne fra den dom som hviler over denne synden!

   Men det naturlige menneske blir opprørt over å få sin synd trukket frem i lyset, og så raser de imot Jesus, som om det er Han som anklager dem, men Han på sin side ønsker bare å trekke dem frem i det sanne lys, så de må erkjenne sin håpløse situasjon, der de er på vei til å møte Den Hellige, så Han kan få frelse dem fra den konsekvensen deres synd vil få i det møtet!

E.K.

   Du og Gud ligger i strid, det er det naturlige menneskets situasjon i forhold til Ham, på grunn av det som bor i deg, og som er fiendsk imot Ham, og du må komme til rette med Ham, mens du ennå er på veien – ennå er i dette liv! – og det er bare ett vis det kan skje på, at du får festet blikket på Han som henger der på korsets tre, og at det går opp for deg at det skjedde på dine vegne for vel to tusen år siden! Din synd med alle dens utslag ble sonet fullt ut der, så du på det grunnlag kan gå inn i helligdommen med frimodighet. Det som måtte skje var Jesu Kristi blod, og det er skjedd! Som Jesus sier til de to såkalte Emmausvandrerne etter sin oppstandelse fra de døde i Luk 24:26: «Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?»
   Jo, Han måtte, om du skulle kunne bli frelst! Din frelse beror på dette offer alene!

   Denne samaritanske kvinnen var ikke bare en som levde i strid med Guds bud, men var i tillegg inne på en falsk frelsesvei! Ved den tro hun fulgte forkastet hun den sanne Guds vei, som Jesus sier her – vers 22: «Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner.» Med andre ord: Du setter din lit til en falsk lære og er med i hva en må kalle en sekt! Og så føyer Han til dette vektige: «- for frelsen kommer fra jødene.»
   Merk deg det – det finnes ingen annen frelse under himmelen, enn den som kom fra jødene – det er Jesus Kristus! Som du også hører fra denne samaritanske kvinnes munn: «- Hvordan kan du som er jøde, be meg, osv.» Du som er jøde! Jesus var jøde, og det, og ikke noe annet, er den frelse som kommer fra jødene. Får du presentert noe annet, så står du overfor en sekt, og tar du imot et slikt budskap, er du blitt med i en sekt! Da er du like ille stilt som denne samaritanske kvinnen, som Jesus måtte reise gjennom Samaria for å nå med sin frelse!
   Satan er ute med sine renker alle vegne i denne siste tid, og hvis du tenker at du skal kunne bestå uten ved Den Hellige Ånds opplysning i Ordet, så hør hva Jesus sier i Matt 24:24: «For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.»
   I dette garnet er altså maskene små! – så henvend deg til Ham som kan få den største forbryter gjennom nåløyet inn i den hellige himmel! Han har åpnet også for deg! Da blir du en av dem som tilber Ham i ånd og sannhet, (v.24) - og ikke på kjødelig vis ved lovgjerninger!
   From og kristen er ikke det samme , sier Luther ved et tilfelle - from er noe du er i deg selv, kristen er noe du er i Kristus!