Lov og evangelium

Luk 6:27-37

   27 Men til dere som hører, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør vel imot dem som hater dere, 28 velsign dem som forbanner dere, be for dem som taler ille om dere. 29 Om noen slår deg på det ene kinn, så vend også det andre til! Når en tar din kappe fra deg, så nekt ham heller ikke kjortelen! 30 Gi til hver den som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar ifra deg det som ditt er. 31 Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. 32 Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker jo dem som elsker dem. 33 Og om dere gjør vel imot dem som gjør vel imot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme. 34 Og om dere låner ut til dem som dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få likt igjen. 35 Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For Han er god mot de utakknemlige og onde. 36 Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig. 37 Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere bli ettergitt.

   En ting jeg gjerne vil si til deg som vil stå for Gud ved egne gjerninger – som vil behage Gud ved ditt liv - hør da! Gjør det du hørte i denne teksten! Gjør det! – ikke bare hør det, og gjør ett og annet i den retning, men innprent deg det Jesus sier her og gjør det av et rent hjerte! Det vil si, av hjertets lyst! Lyst! Med inderlig glede elsk dine fiender, gjør vel imot dem som hater deg, velsign dem som forbanner deg, be for dem som taler ille om deg. Gjør det, og glem for all del ikke – av hjertet!
   En ting er du nok enig med meg i – du kan ikke elske uten at hjertet er involvert, og her hørte du at du skal elske dine fiender! Igjen, gjør det!
   Du tenker vel ikke at Jesus fòr med løst snakk? Nei, såpass respekt har du vel for Ham som sier om seg selv at Han ikke bare taler sannhet, men er sannheten!
   Han taler i Joh 7:19, til noen som nettopp tenkte om seg selv at de var rettferdige: «Har ikke Moses gitt dere loven? Og ingen av dere holder loven!»
   De tenkte ikke at de var rettferdige fordi de gjorde til punkt og prikke alt det loven påla dem, men at de ville det! At de ønsket og arbeidet på å gjøre den Guds vilje som kom til uttrykk i loven! Men det var ikke hensikten med loven. Loven malte et bilde for mennesket om hvordan et fullkomment menneske er, det vil si, et menneske slik Gud engang skapte det. Vi kan godt si – et menneske skapt i Guds bilde! Det er hva du møter i loven!
   Altså er ikke Gud tilfreds med noe mindre! Loven må oppfylles! Du må være slik av hjerte! Gjør det alt av hjertet! Det er meningen du skal spørre alvorlig: Er det meg han taler om forkynner nå? Hør bare hva apostelen Jakob skriver i sitt brev - Jak 2:10: «For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.»
   Altså blir det ikke tålt brudd på ett bud! Har du noensinne brutt et bud? – i tanke, ord eller gjerning? Om så – hvordan vil du gjøre soning for det?
   Du må forstå at Gud virkelig mener dette, og at det derfor har konsekvenser!

   Ta nå for deg denne teksten, min venn, vers for vers, og jeg kan garantere at om du står i lyset så vil du gjenta etter hvert vers: Jeg er fortapt! Jeg har ikke gjort dette? – jeg har ikke et hjerte som kan oppfylle dette!
   Jeg er redd for at mye av det som kalles kristendom i dag ikke er i nærheten av det vi har stanset for nå! Det er ikke i lyset, og av den grunn er heller ikke i sannheten – sannheten både om Gud og mennesket er ikke åpenbart!
   Mange tenker at vi er inntatt av fienden, at synden bor i oss, og vi er forført av den onde, noen strekker seg så langt i erkjennelse og tenker at de er hva som kalles konservative kristne, men nei – vi er fienden! Ingen av oss er i nærheten av det bilde Herren maler for oss i teksten her!
   Han kan altså si til oss som til hine: «Ingen av dere holder loven!» Ja, men da er du jo ifølge Jakobs ord, skyldig i hele - HELE -loven!

   Loven, ja – hva er det den krever egentlig, og hva er det den avslører? – eller vi kan si; satt til å avsløre, satt til å åpenbare, og da for oss? - for det er jo ingen hemmelighet for Herren, hvordan det er fatt med oss! Den er altså satt til å gi deg innsikt i noe bestemt – og så er det spørsmål da, om det har lykkes!
   Når vi mennesker hører om loven, så tenker vi naturlig, at den skal avsløre og gi oss forståelse av hva som er åpenbare synder, så vi kan vende oss fra dem, og vite for visst, hva som er Gud imot – og da ser vi gjerne for oss dette åpenbare, som hor, tyveri, vold, et utsvevende liv, bannskap osv., i samme gate, og det er jo sant, men alt for grunt! Loven vil grave dypere enn som så, og må også det, om den skal kunne åpenbare hvor hunden egentlig ligger begravet, for å si det på den måten.
   Hva tror du ligger på bunnen av din personlighet – det som i dypeste forstand er deg, og som alt ditt – ditt liv, dine tanker, ditt levnet - springer ut av? Det er nemlig hva loven vil inn til, og trekke frem i lyset!
   Han du har med å gjøre vil ha sannhet i hjertet ditt, for det har du ikke naturlig! Du er i et åndelig mørke, og kjenner ikke din sanne situasjon! Den leser du om i Ef 2:1b-3: «- dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.»

E.K.

   Hva er det loven avslører altså, der den når inn til bunnen? Jo, at du vandrer etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn!
   Men vandrer du etter ham, da er du jo pr. definisjon en djeveldyrker, ikke sant? - og vandrer etter hans ord og lyst, og ikke etter Herren! Og ja, det kan enhver overbevist satanist fortelle deg – da taler jeg om de ekte – at det å følge ham, som de svært ofte ikke tror på engang, er å leve selvlivet! Leve for seg selv og sitt eget!
   De har jo tatt det helt ut - men stans nå opp! Hva lever du? Dette er den forferdelige sannhet og virkelighet loven avslører! Du lever for og elsker ditt eget fremfor å elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt!

   Men da er du jo fortapt! - da er du jo under dommen, for du er jo ikke i samsvar med Guds vilje som er åpenbart deg i loven - og hva vil du nå gjøre med det? Tror du at du kan gjøre noe med det?
   Nei, sier du kan hende, men Jesus tilgir vel det? Nei, det gjør Han slett ikke! – Jesus kom ikke for å reparere og flikke på det som var ødelagt – Han kom med noe helt nytt, som ikke hadde det minste med noe av ditt å gjøre, og som du derfor ikke kan finne noe av i deg selv, for det er gitt deg i Ham! Dette er dødsens alvorlig, og som jeg er redd for svært mange i den kristne forsamling lever i et galt forhold til – derfor så mye trelldom og så lite frihet, for der loven ikke har fått gjort sitt, der får heller ikke evangeliet gjort sitt. De taler gjerne mye om loven, men vet ikke hva loven egentlig er – den er nemlig ikke lovgjerninger gitt til oss å oppfylle, men en Ånd! – Guds Ånd der Han møter oss i sin hellighet og krever at vi er i samsvar med denne Hans Ånd!
   Men det står om et menneske i Skriften, et unikt menneske, og hør litt om Ham nå. Han sier i Joh 8:46a: «Hvem av dere kan overbevise meg om synd?»
   I Joh 8:29, sier Han: «- jeg gjør alltid det som er til behag for Ham!» Det vil si for Gud! I Matt 5:17b, sier Han: «Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» Oppfylle loven! – men var det ikke nettopp det vi skyldte å gjøre? Jo, det stemmer det! – og her hører vi om en som er kommet for å gjøre nettopp det!
   Men var Han loven noe skyldig, så det var pålagt Ham å gjøre opp for seg? Nei, Han var den som gav loven, og derfor kunne Han heller ikke komme for å oppheve den. Så blir jo spørsmålet, hvorfor gjorde Han det da? – Det må jo ha vært for noen som var i behov av det, men ikke hadde det som skulle til. Han åpenbarer seg altså som en stedfortreder! En som lar sitt gjelde for andre!
  Hør nå om den gaven som er gitt deg i og ved Ham – vi hørte det nettopp: «- jeg gjør alltid det som er til behag for Ham!» Med andre ord, - jeg oppfyller, eller jeg gjør loven!
   Slik står altså du for Gud, du som ikke vet deg noe annet til frelse enn Jesus og Hans gjerning her på jord, som en som alltid har gjort det som er Ham til behag!
   Jeg? – kan jeg tro det? Ja, om du hadde den minste flekk av synd, om du ikke var helt og holdent syndfri, der du står i Hans lys, så var du evig fortapt og slett ikke noe frelst menneske! Du må få se hva evangeliet egentlig forkynner, nemlig at din synd er helt og holdent tatt bort ved Ham! Den er ikke mer! Den skitne drakten er byttet ut med høytidsskrud!
.   Å, hvor lite vi troende egentlig tror! Når vi får se sant på dette forholdet, så blir troen en ærestittel vi knapt våger å kalle oss med, ikke sant? Ja, vi ser da at troen ikke er av oss, men virket og gitt av Herren selv!
   Så skal vi altså til himmelen på Hans regning, for den regning som krevdes betalt til siste øre, ble himmelhøyt for stor for oss, som hadde falt så dypt, og så langt fra sannheten!
Hør du! - blir du på den siste dag funnet med aldri så lite i tillegg til det som er gitt deg i Jesus, da blir du funnet for Gud med synd!
Så strengt er evangeliet, kan vi si - det stenger all egenrettferdighet ute!

   Nå har du hørt loven, og du som ikke synes om den veien du fikk beskrevet nå, les igjennom teksten vår og gå i gang, for du har noe av en oppgave foran deg, en oppgave bare Jesus Kristus har maktet før deg!