Det er gjerne dette med Jesu forklarelse som blir stort i denne teksten, og som det også blir talt over. Det er jo også parallellteksten fra Luk 9:28-36, som er satt opp på den søndagen i kirkeåret som kalles Kristi forklarelsesdag. Og det er jo også det viktigste. Men det er jo også noe mer som blir forklart, det vil si, åpenbart, her. Nemlig menneskenaturen. Bare hør: «Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, så skal jeg bygge tre hytter her, en til deg, en til Moses og en til Elias.»
   Ja, tenk det sa han! Det er godt at vi er her. Der var Jesus, Moses og Elias, og så får han seg til å si: Det er godt at vi er her! Og jeg må si, at jeg kjenner meg selv altfor godt igjen det, dessverre.
   Dette er ikke Peter fremfor noen andre – nei, dette er menneskenaturen. Dette er oss! I parallellteksten i Luk 9:33, står det om Peters utbrudd: «- Han visste ikke hva han sa.» Ikke dermed å forstå som at han i forfjamselsen sa noe han ikke mente, men heller tvert imot, at da han ikke fikk tenkt seg om, kom det direkte fra hjertet!
   Slik er det også med mye av vår fremferd – ikke nødvendigvis noe som kommer direkte fra hjertet, men vi har lært å te oss etter hva som passer inn. Lært oss kristen oppførsel, for eksempel, mens hjertet er et helt annet sted.
   I vår falne natur har vi fått dette med oss, at vi anser oss selv som betydningsfulle, og må vi innse fakta, at vi ikke er det – ja, så er det vår nød, at vi er så lite betydningsfulle.

   Mennesket er ikke skapt til å leve for seg selv. Det er dyret! I begynnelsen var det ikke slik! Vi var skapt til å leve helt og fullt for Gud, og bare da kunne vi være det for hverandre, som vi skulle være. Dette er hva evangeliet, der det har virket til tro, til en viss grad har gjenopprettet i oss. Frukten av evangeliet, rettferdiggjørelsen i Kristus Jesus er helliggjørelse. Kristus vinner skikkelse i deg. Det er ikke slik at vi vokser – nei, vi avtar idet Han vokser.
   Disse førnevnte ting er altså det gudfiendske i deg. Dette som er selve din natur. Går du inn for å bli et bedre menneske, som det heter, er det mange ting du kan få til, men prøv å legge av deg selvhevdelsen, dette å ville gjelde for noe. Også når du går inn for å være ydmyk og from, er det for å være noe, bli beundret på grunn av det. Iallfall selv bli fornøyd! Så mye for den ydmykheten! Og det er dette vi ser trer i kraft hos Peter her. Den gudfiendske natur som er blind for sannheten.
   I de mennesker som er uten Guds Ånd, råder denne naturen helt og fullt. De lever etter den. Ja, det står i Ef 2 om den ånd som er virksom i vantroens barn, høvdingen over luftens makter! Og det står om denne ånd, at den holder deres øyne igjen – har forblindet de vantros sinn, så lyset fra evangeliet om Kristi kjærlighet ikke skal skinne for dem.

   Jesus sier i Joh 6:40: «For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.»
   Den som ser Sønnen og tror på Ham! Og legg også merke til i teksten vår: «Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag: Hør Ham!» (v.5b).
   Det er hva Herren vil - at du skal høre og se Jesus! Ikke ett eller annet syn, men i det ord Han forkynner deg. Det er sikkert og fast om så himmel og jord forgår, sier Jesus.
   Hva Gud har tenkt finner du mellom de to permene i den bok som heter Bibelen.

   Jesus sier: Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere. Og det menneske som kjenner noen annen rettferdighet å trede innfor Gud ved, enn Jesu rettferdighet, det menneske står virkelig fremdeles i sin syndedrakt.

E.K.

   Du vet, det er de som hevder at den hjemmeværende sønn, og de nittini rettferdige som ikke trengte til omvendelse, Jesus taler om i Luk 15, var frelste mennesker, fordi faren sa: Alt mitt er jo ditt! Men se hva Paulus skriver om jødene i Rom 9:4-5: «De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, Han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen.»
   Dem tilhører osv. Det var deres, men hva må han videre skrive om dette så rikt velsignede folket? Rom 10:1: «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.»
   De var likevel ikke frelst!

   Det samme sies til deg i dag. Det hele tilhører deg, for slik elsket Gud verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne! Kan du da si: Pris skje Gud, Han er min?
   Det er mange som taler om Gud. Gud sier de, men den troende har et personlig forhold til Jesus! – grunnet på åpenbaring i Guds ord. Å ja, jeg tro det er viktig å tale om det i vår tid!
   Det er noe som åpenbares i parallellteksten i Luk 9:31, du skal merke deg nøye, du som vil kjenne Guds frelse: - hva talte Moses og Elias med Ham om? Hør!: «- om Hans bortgang!» Det vil si – Hans død! Korsets død!

   «Men da de så opp, så de ingen uten Jesus alene.» (v.8). Nå er likesom det store og herlige over, nå er de tilbake i hverdagen igjen, og dette blir ofte fremstilt som noe mindre herlig. Men hør du! – de har Jesus! De har Jesus alene, og det er fullstendig nok! Det er hva som åpenbares i det!
   Hva er Moses og Elias? Det er ikke frelse i dem. De var til bare for å peke på Ham som disiplene fremdeles har hos seg. Ikke engang Faderens røst direkte ifra himmelen kunne bli deg til frelse, med mindre den viste deg til Jesus!
   Hva gjør det vel da, om vi ikke får bo på Tabor, bare vi vet at Jesus er med! Ja, det er nødvendig for oss, at Moses og Elias svinner bort, at Paulus blir borte, at predikanten blir borte, at vi, organisasjonen og vårt arbeid blir borte, slik at vi blir stående igjen med Jesus alene. Ellers vil disse ting, som i seg selv kan være gode, bli stående igjen som hindringer på veien. Forstå det rett!
   Han som talte ifra skyen, vitnet ikke om Moses og Elias, men: «Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag: Hør Ham!» (v.5).
   Den som blir stående igjen med Jesus alene, han er frelst, han er salig!

   Det er mange som frister med Taboropplevelser i dag – ja, endatil permanent bolig på Tabor! Ja, djevelen førte endatil Jesus selv opp på et høyt fjell. Alt dette er ditt om du faller ned og tilber meg. Det som smaker vår medfødte natur.
   Djevelen kommer som en lysets engel, når han skal forføre de troende, eller de som har begynt å søke Gud. Men ett er altså nødvendig – å høre Herrens ord om frelse i Jesus alene, den ene nødvendige!
   «Ennå mens han talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag: Hør Ham!» (v.5). Ja, det er også hva vi må forkynne: Hør Ham! Se Ham!