Jesus taler om noe som er blitt saliggjort her. Han kan saliggjøre et menneske allerede mens det vandrer her på jord. Og ved et saliggjort menneske er alt saliggjort! Her taler Han om saliggjorte øyne. Disiplenes øyne var saliggjort - det vil si at de var åpnet til å se åndelig. De var ikke lenger synsere - de så! «Salige er de øyne som ser det dere ser!» (v.23b).
   Etter å ha fortalt denne lovkyndige om den barmhjertige samaritan, sier Jesus videre: «Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som var falt blant røvere? Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!» (v.36-37).
   Jesus bekrefter altså hans svar - det er helt rett, det var han som viste barmhjertighet. Altså hviler hele loven på barmhjertighet! Kjærligheten er lovens oppfyllelse! Det er Guds lov, og Gud er kjærlighet! (1 Joh 4:8 og 16).
   Hvorfor blir loven oss til dom da? Har vi ikke kjærlighet?
   Det er en ting som er veldig utbredt - også blant kristne -: Baktalelse! Vi må jo spørre: Hvordan er det mulig der hvor det er kjærlighet? La oss bare bruke et menneskelig bilde: Iallfall der hvor det er normale forhold - du ville aldri gått omkring baktalt og talt nedsettende om din sønn eller datter, din far eller mor, eller andre som sto deg nær, ville du vel? Du kunne nok tale med en god og betrodd venn om dem, dersom du var bekymret for dem, men aldri noe for å ramme dem, for å senke deres omdømme i andres øyne. Og hvorfor ikke? Fordi du er så glad i dem, ikke sant?
   Hva er det da baktalelse åpenbarer? At du ikke har den nødvendige kjærlighet! Du har ikke det som skal til for å stå deg med loven! Du har med andre ord ikke det som skal til for å stå deg med Gud! Det er det alvorlige som avsløres ved dette! Se, da begynner du å få øyne som ser! Salige øyne, det er øyne som ser sannheten.
   Og videre - da går vi like inn i lovens ord -: Dersom Gud nå er selve kjærligheten, da skulle du vel elske Ham over alt annet i himmel og på jord! Det er jo det den lovkyndige så rett bekrefter her, når Jesus tiller ham overfor lovens krav: «Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du? Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!» (v.26-27).
   Men Jesus stiller to spørsmål her - først: «Hva står skrevet i loven?» Det står skrevet - og dermed er det ufravikelig! Dette svarer han rett på. Men Jesus stilte et spørsmål til: «Hvordan leser du?»
   Det var nok verre! Hvordan leser du, dersom dine øyne ikke er blitt åpnet av Ham? Det står om disiplenes situasjon overfor dette: «Da åpnet Han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.» (Luk 24:45). Det var ellers ingen hjelp i å ha studert teologi!
   «Da Han var alene med disiplene, vendte Han seg til dem og sa: -» (v.23). Alene med! Det er ikke alt Jesu ord som er for allmennheten - Han taler annerledes til sine disipler, enn til dem som er utenfor. De står i Hans fortrolige råd.
   «Og se, en lovkyndig stod frem -» (v.25a). Vi har disse med saliggjorte øyne - og disse øyne har de, som vi jo har nevnt, fått som en gave - og så har vi dem som etterligner disse. Gir seg ut for å ha øyne som ser. Det er mange slags utgaver av dem, men det viser seg alltid til syvende og sist, at de ikke er frigjort ved evangeliets åpenbaring for hjertet, og er derfor i bunn og grunn loviske. Mener det ennå kreves noe, om alt skal være rett - noe mer enn hva synderen allerede er gitt i Jesus Kristus! Det må noe mer til!

E.K.

   Hør hva Jesus sier her: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!»
   Får ikke du, min venn, her en totalt lukket munn? Blir du ikke stående skyldig overfor dette? Eller mener du at du oppfyller det? Det er bare et alternativ til dette - bare én redning: Jesus alene! Ikke hjelp til å bli slik. Ikke en åndsfylde som gjør at du oppfyller lovens krav og lignende, men lovens oppfyllelse ved din tro - din tilflukt til, Ham som oppfylte loven i ditt sted! Han som har den kjærlighet du mangler!
   Denne lovkyndige ble nok også rammet av loven her - men du vet hvordan slangen ter seg - den bukter seg. Først møter vi sinnelaget hans idet vi leser: «Og se, en lovkyndig stod frem og fristet Ham og sa: -» (v.25a). Han ønsket ikke å få vite sannheten. Han ønsket bare å få rett. Han ville lokke Jesus i en felle. Etter å ha blitt stilt overfor lovens krav, hører vi om ham igjen: «Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: -» (v.29).
   Her er vi ved kjernen, av all falsk åndelighet som har sitt utspring i selve syndefallet: Han ville rettferdiggjøre seg selv! Har du rettferdiggjort deg selv? På hvilket grunnlag, i så fall? En sann troende er jo rettferdiggjort ved troen på Jesus alene. Dette ser de saliggjorte øyne! De tror på den rettferdighet som er gitt dem som en fri og uforskyldt gave i Jesus Kristus - den rettferdighet de selv står uten.
   Da begynner Jesus å fortelle denne historien om den barmhjertige samaritan. Om presten og levitten - de lovkyndige - som gikk forbi stakkaren, og samaritanen, som var en hedning og en vranglærer i jødens øyne - som stoppet og hjalp ham. Altså ikke den som har loven, og kunnskap i loven, er rettferdig, men den som gjør den, sier Ordet.
   Jesus sier med andre ord til denne mannen: Du kjenner loven godt - du kan svare for deg, men har du gjort den? Har du gjort det loven krever? Du som er her nå? Vet du ikke at det er de skyldige Gud rettferdiggjør? Syndere, ugudelige! Ikke de friske, men de som har ondt! De som må erkjenne: Jeg har ikke engang gjort et komma av det du krever av et menneske, som jeg burde! Jeg elsker kun mitt eget!

   Kanskje vil du si, i forbindelse med de vi tidligere nevnte - at du ikke taler ondt om ditt barn far eller mor osv. - ja, se da har jeg jo noe kjærlighet! Ja, du elsker ditt eget! Det gjør en hyenemor også! Og som det står om verden: Den elsker sitt eget. (Joh 15:19). Men er det den kjærlighet loven taler om, eller ut fra? Nei, det er jo ikke det! Den (Guds) kjærlighet, det er den som viser seg i Jesu sendelse til jord, hele Hans liv, og topper seg i det som skjer på Golgata kors - en kjærlighet som tvert imot gir alt sitt eget for andre.
   Har du saliggjorte øyne? Du vet vel det nå! Det viser seg ikke i store åpenbaringer, nådegaver og manifestasjoner - det kan bedra både deg selv og andre, det vet vi av Guds eget ord - men i sannhets erkjennelse, og det som nødvendigvis følges av den - gleden i evangeliets ord! Jeg er fri! Frikjøpt! Kjøpt med Guds eget dyrebare blod, fra alt som kunne dømme meg og sette meg utenfor! Det er Guds gave i Jesus Kristus, Hans Sønn, vår frelser!