Det første jeg vil si – for jeg har undret meg en del over ting i teksten
her – er at jeg er blitt bare mer og mer overbevist om at disse Jesu instruksjoner
til disse sytti, var nettopp instruksjoner til disse sytti, og ikke almengyldig
for enhver Herrens utsending under enhver omstendighet.
Tenk bare på det Han sier her: «Gi dere ikke i snakk med
folk langs veien.» (v.4b). I Luk 14:21, blant annet, sier Han i den forbilledlige
lignelsen: «Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige
og vanføre og blinde og lamme.» For ikke da å tale om selve misjonsbefalingen
i Matt 28:19-20: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet
dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer
dem å holde alt det jeg har befalt dere.»
Eller hvor Han her sier til dem: «Bær ikke pung, ikke skreppe,
ikke sko,» (v.4a) og i Luk 22:35-36, viser til dette i en ny instruksjon
til sine disipler, og sier: «Da jeg sendte dere ut uten pung eller skreppe
eller sko, manglet dere da noe? De sa: Nei, ingen ting. Han sa da til
dem: Men nå skal den som har pung, ta den med, og skreppe likeså, og den
som ikke har sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et.»
Enkelte blir fantaster når de leser Guds ord, vet du. Alt
gjelder dem, og alt skal de kunne gjøre bare de tror rett osv., og om
det ikke skjer noe – ja, så er det noe de ennå mangler, og så blir hele
kristenlivet et jag. Og dette skal de jo helst dra deg også med i, ellers
er du ikke ivrig nok, åndelig nok, og jeg vet ikke hva.
Det vi kort kan si er – Herren kan til enhver tid,
men gjør ikke til enhver tid!
Jeg tenker på alle de samtaler jeg har hatt med folk på buss
og tog for eksempel under mine mange reiser med Ordet. Jeg kunne jo ikke
hatt dem, om denne instruksen skulle være en lov for meg – å ikke tale
med noen på veien. Derfor ser du hvor viktig det er å lese Guds ord under
bønn om Den Hellige Ånds veiledning. Tenk på disse som i alle år forkynte
at tegnet på at du var en rett kristen, det vil si, åndsdøpt, det var
at du talte i tunger. Slikt har ført tusener på tusener inn i helt unødvendige
anfektelser og trelldom, samt hovmod og mer og mindre skjult arroganse
hos dem som mente seg å ha denne gaven.
De kunne bare lest apostelens ord i 1 Kor 12:30, og der taler
han for de første til og om troende, og vi kan merke oss Jesu ord fra
teksten vår blant annet, hvor Han sier: «Den som hører dere, hører meg,
og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster
Ham som har sendt meg» - hva sier han om tungetalen? - og hør godt etter
nå, og la det for all del synke inn: «Taler vel alle med tunger?» Det
samme sier han om andre nådegaver der. Han skulle ønske de alle talte
i tunger, han skulle ønske de alle kunne helbrede, han skulle ønske de
alle kunne tale profetisk osv., men ikke alle gjør det, sier han. Men
hør nå hva som sies om det i 1 Kor. 12:11: «Alt dette virker den ene og
samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som Han vil.» Men altså
ikke alt til alle!
Her føler jeg trang til å si: Jeg taler selv i tunger! Så
det er ikke derfor jeg stiller disse spørsmål. Men all vrang fremstilling
av Herrens budskap får konsekvenser for oss, og i noen tilfelle alvorlige!
Herren har ikke sendt ut sine tjenere for å gjøre veien vrang og besværlig
for deg, det er det verden, djevelen og ditt eget kjød som sørger for.
Men hør helt inn i dypet av din sjel – om mulig, hva Han forkynner i Joh
10:10: «Tyven (d.e. djevelen) kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge.
Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.»
Hør nå du som er tilstede her nå – nå tales Herrens ord direkte
til deg: Han er kommet for at du skal ha liv og ha overflod! Derfor
er Han kommet! Tenk om det virkelig gikk opp for deg nå! Men uansett
hvordan dette påvirker deg følelsesmessig, svakt, sterkt eller overhodet
ikke – det forandrer ikke den virkelighet du nettopp fikk fremstilt: Han
er kommet for din skyld! - og det for at du skal ha liv og overflod! Altså
ikke nødvendigvis overflod av denne verdens goder, men overflod av liv,
evig liv – ja, liv i Gud, intet mindre!
Gled dere over dette, sier Han til disse opprømte disipler
i teksten vår: «Gled dere over at navnene deres er innskrevet i himmelen!»
Og Han uttrykker seg endatil på denne måten: Gled dere heller over
det, enn alle disse andre ting som Ånden har virket ved dere!
E.K.
|
Det er særlig to ting som følger dette med nådegaver, og i særlig grad
dette som må sies å være store nådegaver – foruten alt det positive og
gode som følger nådegaver i Guds menighet – det ene er fristelsen til
opphøyelse, det vil i praksis si, selvopphøyelse. Det er dette
Jesus straks ser hos disse opprømte disiplene, og også straks slår ned
på – og hør det alvorlige Han peker på: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen
som et lyn.» (v.18). Satan! Han peker hen til hans synd, hans fall, og
gjør dem oppmerksom på likheten her.
Ja men, de gledet seg jo bare over det de fikk utrette i
Hans navn, vil enkelte – ja, kan hende mange si. Ja, de nevner Hans navn,
men trykket ligger på oss! De var oss lydige! Og det er
nettopp dette som så snart skjer med oss, om ikke Herren får ta seg av
oss. Endatil apostelen Paulus måtte ha en alvorlig torn i kjødet, nettopp
for å bli bevart fra selvopphøyelse. Og det var som nevnt dette Satan
falt fra himmelen og ned i helvete ved. Hos profeten Esek 28:15 og 17,
kan vi lese om hans fall: «Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du
ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. Ditt hjerte opphøyet
seg for din skjønnhets skyld. Du ødela din visdom på grunn av din glans.
Jeg kastet deg til jorden, osv.» Han begynte å se på seg selv – sin skjønnhet
og sin glans, som om han hadde den fra seg selv, og ikke fra Ham som hadde
skapt ham.
Kanskje noe å tenke på ved neste selfie? Hvorfor? Hva vil
du oppnå?
Jesus – Han som er sjelens hyrde og tilsynsmann (1 Pet 2:25),
Han så straks denne fare de befant seg i, og grep inn. I dette tilfelle
med en mild irettesettelse. Han tukter oss ikke mer enn vi må ha!
Men selv om en del av det de fikk instruks om ikke gjelder
til enhver tid og i enhver situasjon, så har det likevel mye å si oss.
Tenk bare på den alvorlige tale om rystelsen av støv. De skulle ryste
støvet av føttene mot dem.
Det er områder, steder og byer i landet som har vært nærmest
utrolig fattige på vekkelser og omvendelser til Jesus, og vi kan gjøre
oss våre tanker uten at vi skal gå nærmere inn på det. Herren kjenner
den hele og fulle sannhet om alt! Men tro ikke at du kan stille deg hur
som helst overfor Herren, og ikke tro at det kan få alvorlige konsekvenser
for deg.
En annen ting fra teksten er det Herren kaller et fredens
barn. I vers 6 leser vi: «Og er det et fredens barn der, så skal deres
fred hvile over ham!»
Hvem er dette fredens barn? Det skulle vel ikke være du?
Det er ham eller henne som tar imot Jesus! Som tar imot ordet om Jesus!
Budskapet om Ham! At Riket er kommet til deg ved Ham! At himmelens port
er åpnet for deg ved Hans korses død! Du skal ikke komme til noen St.Peter
ved himmelens port – det er kun en ubibelsk folketro - nei, du er kjent
i himmelen! - du er kjent på forhånd og ventet der! Du er
kjent der ved navn, og du er ventet med glede! Og hør nå hva Jesus sier
her: Deres – disiplenes og apostlenes fred – hviler over deg!
Men hvilken fred var det de hadde del i? Jo, det kan du lese
i Joh 14:27, hvor Jesus taler om fred: «Fred etterlater jeg dere. Min
fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres
hjerte forferdes, frykt ikke!»
Min fred! - sier Han! Hør det ennå en gang: Guds fred hviler
over deg! Du kjenner deg så uverdig, kan hende, så skitten, så uåndelig
og sløv, og så går du omkring med blikket festet på det. Men nå skal du
heller høre hva Ordet sier om deg, du som har mottatt Jesus! Kanskje du
er av den hissige typen, blir fort irritert, sier kan hende ord en kristen
ikke burde si osv. - ikke så enkelt å tenke på seg selv som et fredens
barn da, ikke sant? Men det er ditt forhold til Jesus som er det avgjørende
her, forstår du! «Nei, for all den ting jeg visste, Kan jeg ei min Jesus
miste!»
Ha fred i det, i Jesu navn! - at ditt navn er oppskrevet
i himmelen! At Han kom for din skyld – det har du Hans ord på – for at
du skulle ha liv og overflod!
Amen!
Se, se, se og lev!
Det er liv i å se på det Golgata kors,
Ja, just nu er det liv og for deg.
|