Det er vel knapt noe skriftsted i hele Bibelen, som til de grader er blitt brukt som et trøsteord av de kristne, som dette verset hos Johannes, kjærlighetens apostel; - noe det jo også i høyeste grad er. Her får vi Guds frelsende nåde så klart forkynt som noen bare kunne ønske det. Han sparte ikke sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle! - og hvorfor? - jo, fordi Han elsket, som det står her. Men det er mer enn det, og det står også her. I sin kjærlighet ville Han frelse oss til noe, nemlig det evige liv, - som jo ikke er noe mindre enn liv i Ham, del i Hans eget liv, men Han ville også frelse oss fra noe - noe som ofte blir oversett i dette verset, nemlig fra fortapelse, fra helvete.
   Dette verset kalles gjerne for «den lille Bibel,» og det med rette, fordi den har med begge deler, de to utganger av livet for mennesket, alt etter hvordan de har stilt seg til Guds usigelige gave, som han kaller det Paulus i 2 Kor 9:15. Og som den ene utgang, evig liv ved troen på Jesus Kristus, Guds gave, er høyst reell, så er også den andre utgang, evig fortapelse ved vantro og likegyldighet, det.

   Jeg ble nylig sittende og se på et intervju med en rockesanger, fordi det var noe i det han sa som fanget min oppmerksom. Det er tale om en av de mest ekstreme artister i rockens historie, det vil si, når det gjelder ekstrem fremtoning og ekstreme, sjokkerende effekter på scenen. Han forklarte dette som et rollespill, en rolle han spilte på scenen, men ikke var i sitt daglige liv, - nå er det jo slik, at vi ikke kan si oss fri fra skyld, om det bare er roller vi spiller, men det var tydelig i det som videre kom frem, at det var ikke så lite sannhet i det. Han var takknemlig for at han, på grunn av det han drev med var blitt spart for «gatelivet» i de amerikanske storbyene, med gjengkriminalitet, våpenbruk og narkotika, noe som er skjebnen til hundretusener, kanskje millioner av amerikansk ungdom, i stedet satte han av en viss prosent av sin inntekt til å støtte dem som hjalp slike ut av det, - i sin hjemby blant annet kristne som drev slikt arbeid. «Bedre at de leser Bibelen blir skikkelige mennesker og får en fremtid,» som han sa.
   Dette viser at det faktisk kan finnes mye menneskelig godhet og medfølelse bak en slik «maske,» og ikke minst, at menneskelig godhet og medfølelse ikke er det samme som kristendom.
   Men det han videre fortalte er det som virkelig var talende: Han drev jo med å sjokkere under sine opptredener, og det han hadde trukket frem i den senere tid, fordi «det hadde talt til ham selv,» det var dette med himmel eller helvete. Han presenterte det for sitt publikum slik: «Hva om det som kommer etter døden ikke er en eller annen slags «trip,» - Hva om det virkelig er HELVETE!»
   Det som virkelig slo meg ved å sitte å se på og høre dette, det var: - i en tid som vår, hvor kristne knapt nevner helvete eller den evige fortapelse, der står altså en slik en frem med det! - det er som å høre Jesu ord i Luk 19:40: «Om disse (Hans disipler, troende,) tier, så skal steinene rope!»

   Kanskje tenker du – jeg har nå ikke mye til overs for en slik en likevel! Men stans nå opp – ville det ikke være forsmedelig på den siste dag, å møte den sannhet, at en slik en nådde frem til flere med en minnelse fra Herren, enn hva du med din prektige kristendomsutøvelse noen gang hadde gjort?
   Du som kaller deg en kristen - hvor er du? Lever du din egen lille trygge tilværelse, hegner om deg selv og ditt eget, kanskje har du kastet deg helt og fullt på Mammon- og karrierekjøret i vårt velstandssamfunn? Stans nå opp et øyeblikk, hør og tenk etter: Hva om det virkelig er HELVETE!

E.K.

   Det er mye som kan uroe og skape angst i vår tid, men hva du og jeg fremfor alt skulle frykte, det er å komme bort fra Ham som kaller deg gjennom slike ord som vi leste sammen her: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» 
   For et mektig ord til oss – og i det åpenbares begge utganger! Her forkynnes deg jo med enkle ord at helvete faktisk er en realitet – her kalles det å fortapes, med andre ord, å ikke bli berget fra undergang. Jesus taler om dette med alvorlige ord i Luk 12:5: «Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for Ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte!»
   Tenk om helvete er en virkelighet, spurte han – og de ble engstelige! Blir du det, ved den tanken? Hvis ikke håper jeg det er av en eneste grunn, den som også åpenbares så velsignet i teksten vår: «Så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne!»
   Ved denne usigelige gave som Gud i sin kjærlighet har gitt oss, er fortapelsen fullstendig satt til sides og fjernet, og i stedet stiger evig liv frem!
   Men her får du det også forkynt, så klart som noen bare måtte ønske det, hvor og i hvem dette evige liv er gitt! Som apostelen Johannes skriver det så velsignet i 1 Joh 5:11-12: «Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet.» Men så følger det straks på – nemlig den andre utgang: «Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.»

   Den som ikke har Sønnen! Du har hørt hva Skriften forkynner, at synden skiller oss fra Gud, og det er jo sant – men la meg da spørre: Hvem i denne forsamling våger da å påstå at han eller hun ikke er skilt fra Gud? Dersom det er sant at synden skiller deg fra Gud? Det finnes jo som kjent ikke noe menneske som er uten synd!
   Her måtte Gud selv gripe inn og skille oss fra vår synd, som profeten Mika vitner om det i Mika 7:19: «Han skal igjen forbarme seg over oss, Han skal trå våre misgjerninger - hør! - våre misgjerninger! - under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.»
   Og hvordan gjorde Han så det? – jo, som vi leste det i teksten vår – Han gav sin enbårne Sønn for våre synder! Han tok det på seg og kastet det i havets dyp, som Mika vitnet, idet Han for ned til dødsriket med dem, og lot dem igjen der, så sangeren kan skrive: «I den grav i haven, der er min synd begraven!»
   Da Han steg opp derfra på den tredje dag, Jesus, da sto Han opp til vår rettferdiggjørelse, vitner Rom 4:25. Da var synden i Guds øyne og omdømme fjernet og kastet ned dit hvor den rettelig hører hjemme, nemlig i helvete!
   Men da skjønner du vel også, at det er der du nødvendigvis må ende, om du ikke skilles fra din synd ved Ham! Og Herren vil ikke da sende deg inn i en livslang kamp for å få dette til, men Han viser til sin Sønn, Jesus Kristus, og hva som er skjedd ved Ham, som også døperen Johannes vitner så mektig om i Joh 1:29b, da han peker på Jesus som går forbi og forkynner - for deg og meg nå: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!»
   Guds vei for deg!