Han de ikke kjente

Joh 1:15-36

   15 Johannes vitner om Ham og roper: Det var om Ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, fordi Han var før meg. 16 For av Hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. 18 Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, Han har forklaret Ham. 19 Dette er Johannes' vitnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du? 20 Da bekjente han og nektet ikke, han bekjente: Jeg er ikke Messias. 21 Og de spurte ham: Hvem er du da? Er du Elias? Og han sier: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei. 22 Da sa de til ham: Hvem er du? - så vi kan gi dem svar som har sendt oss. Hva sier du om deg selv? 23 Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har sagt. 24 De som var utsendt, var fariseere. 25 Og de spurte ham og sa til ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elias eller profeten? 26 Johannes svarte dem: Jeg døper med vann, men midt iblant dere står den dere ikke kjenner, 27 Han som kommer etter meg, Han som jeg ikke er verdig til å løse skoremmen for. 28 Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte. 29 Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd! 30 Det var om Ham jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, fordi Han var før meg. 31 Og jeg kjente Ham ikke. Men for at Han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann. 32 Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og Han ble over Ham. 33 Jeg kjente Ham ikke. Men Han som sendte meg for å døpe med vann, Han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han er den som døper med Den Hellige Ånd. 34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at Han er Guds Sønn. 35 Dagen etter stod Johannes der igjen, og to av hans disipler. 36 Da han fikk se Jesus, som kom gående, sa han: Se der Guds lam!

   Hvor mange ganger har du ikke lest og hørt utlagt denne kjent teksten fra Guds ord? Og det er snart å tenke det samme som forkynner - dette kan de vel, skal jeg stanse for det nå igjen?
   Men så kommer uttalelsen fra Peter, der han skriver til menigheten for meg - 2 Pet 1:12-13: «Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere. Men jeg mener det er riktig, så lenge jeg er i denne hytten, å vekke dere ved påminnelse.»
   Både vet og er grunnfestet, men likevel - påminnelse!

   Ja, det vi her har lest, det er døperen Johannes’ vitnesbyrd. Og vi merker oss at det er et vitnesbyrd først av alt om dette mennesket Jesus fra Nasaret, som sto midt iblant dem. Han er Guds Sønn, kommet ned fra himmelen for å bære verdens synd. Han sier: «- en mann som er kommet foran meg, fordi Han var før meg.» (v.30). Altså, en evig person!
   Vi vet jo av Skriften at av naturlig fødsel var Johannes eldre enn Jesus – et halvt år.

   Hvem var Han da? Vi kan bare se på Joh 1:1-3, først: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved Ham, og uten Ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.» Også du med andre ord! Det er Jesus som er Skaperen!   
   Hos profeten Mika 5:1, står det: «Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.» Og Sakarja 2:17: «Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For Han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.» Altså, forlot sin himmel og stg hit ned!
   Dette vitner altså Johannes – det er denne personen dere har her foran dere, Jesus - tømmermannens sønn fra Nasaret, hedningenes Galilea!
   Men han sier også noe mer i den forbindelse – v.26b: «- men midt iblant dere står den dere ikke kjenner.» Det var deres situasjon. Hva med oss? Joh 1:5: «Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.»
   Johannes gir oss mer enn et vitnesbyrd om Jesus – han gir oss også et vitnesbyrd om mennesket, hvordan det egentlig er fatt med oss. Hvor ofte hører du Guds vitnesbyrd om mennesket? I dag blir det gjerne sagt: Du er en fantastisk skapning! Gud kan ikke se seg mett på deg! Men er det Guds vitnesbyrd? Nei, Gud selv var den som drev denne skapningen ut av Edens hage! For den var ikke lenger i en slik forfatning, at Herren kunne ha samfunn.
   Og lyset skinner i mørket! Og i Ef 2 «Dere som var døde ved deres overtredelser og synder!» Og vi kunne sitert mange flere. Men det er ikke det viktigste for deg og meg, at det står her i Bibelen, forstå meg rett, men har du blitt enig med Herren om dette? Det hjelper jo ikke deg, hva Guds ord sier, om du ikke blir ett med det.
   Er det så mørkt som Guds ord fremstiller det? Her taler han til de religiøse – endatil de religiøse lederne i landet: «- men midt iblant dere står den dere ikke kjenner.» (v.26b).
   Disse hadde studert og vært opplært i Skriftene fra barnsben av, og nå kunne de hele Skriften utenat. De var virkelig teologer kan vi trygt si, når det gjaldt kunnskapen om hva bokstaven sa. Men hva sier Johannes: Dere kjenner ikke Den Sanne!
   Har du søkt Gud på denne veien? Forstandens vei? Se på Paulus – han var en av disse – så sikker på å kjenne Guds vei, at han forfulgte Jesu venner, inntil Herren stanset ham der ute på Damaskusveien en dag. Hvem er du, Herre? – må han spørre da! En nidkjær tjeneste for Gud, men uten å kjenne Ham, og derfor også uten Hans sinn!
   Det skulle vel ikke være slik med meg? Vi må aldri slutte å stille det spørsmål! Kjenner jeg Jesus?
   Kan du svare bekreftende på det – ja, da har det skjedd et guddommelig under i ditt liv. Som Jesus sier til Peter i Matt 16:17: «Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg - altså hvem Jesus virkelig var - men min Far i himmelen.»

E.K.

   Ja, slik kommer altså det nye livet til – ved Faderens vitnesbyrd om Sønnen. Har det fått opplyse ditt hjerte til tro? Hør hva til og med døperen sier i vers 33: «Jeg kjente Ham ikke.» Med andre ord – ut ifra meg selv! Det var ikke noe jeg kom frem til! «Men Han som sendte meg for å døpe med vann, Han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han er den som døper med Den Hellige Ånd.»
   Døperen trodde på Guds Messias, sin frelser – men han hadde ennå ikke sett at det var Jesus. Ikke før han så at denne personen stemte med Faderens vitnesbyrd. Men fariseerne og de skriftlærde så det ikke – de som drev bibelskolene og de teologiske skolene. Men denne som levde nærmest som en villmann ute i ødemarken, oppdratt av Gud, han så det.
   Hvordan kommer så du til det samme kjennskap? Jo, nettopp ved Skriftens vitnesbyrd om Jesus! Det sies jo med klare ord - klare Guds ord - at Han har frelst deg ved sitt offer!
   Slik går like gjerne Herren i dag også, utenom alt dette som er stort i menneskers øyne. Og så frelser Han en stakkar her og en annen der.

   Vi er syndere og vi er skrøpelige på forskjellige vis – ingen er så klar over det som en rett kristen – men Gud har kalt oss til et hellig og rent liv. Skikk dere ikke like med verden som vi kan lese i Rom 12:2. Det vil si, følg ikke den ånd som er i verden! Men dette skal ikke skje ved at vi setter alle kluter til, som vi gjerne sier – nå skal det bli skikk på det likesom - nei, vi har fått en ny kilde å drikke av og der skjer den Guds vilje. Og drikker vi av den gamle kilde – ja, så blir vi syke, og den gamle kilde er oss selv, våre evner , forstand og krefter. Guds ord sier det endatil så alvorlig, at dersom vi lever etter kjødet, det vil si, det som tilfredsstiller det gamle menneske, da skal vi dø.

   Det står om en liten gutt i 1 Sam 3 – Samuel, som tjente i Herrens tempel under presten Elis tilsyn. Så langt så alt vel og rett ut, men han manglet noe essensielt Samuel, og det ble åpenbart da Herren kalte direkte på ham. Og da åpenbares hans mangel, som vi kan lese det i 1 Sam 3:7: «Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.»
   Mange kalles til og settes inn i tjeneste i menigheter i dag på forskjellige plan og oppgaver, men hvor mange har visdom og omsorg nok til å spørre den enkelte: Har du liv i Gud? Har du fred med Gud? Kjenner du Herren? Og ikke minst – er du kommet i konflikt med den ånd som råder i verden? Og ikke mindre – har du gått fallitt på deg selv? Har du innsett at det ikke er noe å hente der i denne sammenheng, om du er aldri så dyktig i denne verdens gjøremål? Der når du ikke opp!
   La det være et spørsmål til oss her i kveld!
   Her er ikke tale om høy moral og et strålende kristenliv, forstår du, men tvert imot så lav moral i egne øyne, at du ser dette Guds offer på dine vegne, som eneste redning. Da vil Han bære frukt i ditt liv!
   Ja, det kan komme mørke, tvil og anfektelser, men hvis dette er aldeles fremmed tale for deg, da er jeg redd for ditt åndelige liv.
   Kanskje du venter at synden skal bli borte fra bringa? Guds vitne peker på Jesus, og sier: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (v.29). Der er den borte!
   Han ble gjort til synd for oss! – men vi er og blir syndere. Derfor lever vi ikke av det vi makter å prestere, men kun av det som er av Gud, det som er ferdigstilt for oss – en full og hel forlatelse for all synd. All synd! Så kom – ja, kom alltid! – til den fristaden skjønne, frelserens vunder og sår!