For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               4 søndag i påsketiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Se, det Guds lam!

Joh 1:22-34

   22 Da sa de til ham: Hvem er du? - så vi kan gi dem svar som har sendt oss. Hva sier du om deg selv? 23 Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Jesaja har sagt. 24 De som var utsendt, var fariseere. 25 Og de spurte ham og sa til ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elias eller profeten? 26 Johannes svarte dem: Jeg døper med vann, men midt iblant dere står den dere ikke kjenner, 27 Han som kommer etter meg, Han som jeg ikke er verdig til å løse skoremmen for. 28 Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte. 29 Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd! 30 Det var om Ham jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, fordi Han var før meg. 31 Og jeg kjente Ham ikke. Men for at Han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann. 32 Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han ble over Ham. 33 Jeg kjente Ham ikke. Men Han som sendte meg for å døpe med vann, Han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, Han er den som døper med Den Hellige Ånd. 34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at Han er Guds Sønn.

   Å du, hvor salig for et menneske som er tynget ned av sine synder og alt dette en ser i seg selv, som en vet ikke hører hjemme i himmelen. Den som har kavet og strevd med å være en kristen etter de mål som er satt opp av andre mennesker, som mener seg å vite, eller av ditt eget hjerte, eller dette du ser i Guds hellige lov, Hans krav og fordringer på deg - å du, hvor salig er det ikke da å få evangeliet forkynt, og det begynner å bli levende for ditt hjerte. Det er nok det som Jesus gjorde! Nok for Gud!
   Visst krever Gud i loven, og Hans krav står fast, og vil du oppfylle Guds krav til deg, sier Jesus det svært enkelt i Matt 5:48: «Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen.»
   Hører du hva Han sier? Vær som Gud! Og ikke bare som en oppfordring, men «vær da fullkomne!» Og den som ikke er det går jo fortapt!
   Du om dette gikk riktig opp for oss, at det kravet som er lagt innover oss, for at vi ikke skal gå fortapt, det er at vi skal være fullkomne som Gud.
   Men ingen kan være fullkomne som Gud, sier du kan hende? Vel, Gud krever det uansett! Men som den gamle slange kom til Adam og Eva kommer han også til oss. Har Gud virkelig sagt? Og så frister han oss til å prute med Guds ord. Henter det likesom ned til et mer akseptabelt nivå, for å si det slik. Dit ned hvor det stemmer mer med våre tanker.
   Som en følge av dette slår vi av på lovens krav, og så skjer ikke det som er til det beste for oss, men tvert imot – dermed er vi fanget under loven. For jo snarere det gikk opp for oss, hvor stort Guds krav til oss er, og hvor lite vi makter å oppfylle det, jo snarere ble vi fri fra loven, og flyttet inn på en annen vei.
   Men fordi dette så ofte ikke skjer, blir mennesker gående fanget under loven. Lovens forbannelse! Og så forsøker de å betale for seg hos Gud. Og så ser de ikke, at ved det legger de bare synd til synd. For hva er større synd, enn å ikke tro Gud! Og evangeliet om vår frelse er vår Herres vitnesbyrd.
   Luther sier ved et tilfelle: Du kan ikke vise et menneske større ære, enn at du holder det for å være pålitelig. Du kan heller ikke vise det større vanære enn å mistro vedkommende.
   Men dette med å tjene Gud ved gjerninger, og ikke ved troen – la oss se på det!
   At de tjener i en menighetssammenheng for eksempel, at du stadig ber til Gud, leser i Guds ord, gir til Guds rikes sak, noe ekstra i kollekten nå og da osv.
   Alt jeg har nevnt nå er i seg selv gode ting – men kan de gjøre deg lik Gud? Og når du da også gjør disse ting med ulyst – hva da? Det er jo hjertet og ikke ytre gjerninger Gud vil ha. At du tjener Ham med glede og fryd, og ikke med ulyst. Han vil ha barn som tjener Ham fordi de elsker Ham, og ikke slaver som tjener Ham fordi de må, mens de i virkeligheten heller ville ha gjort noe annet, og ofte gjør det også. Nei, tjen Herren med glede! Tjen Ham med et fullkomment rent hjerte! Hvordan kommer du ut da!
   Og hør hvor fast dette står i Guds ord – den som vil gjøre noe til sin frelse, er skyldig å gjøre alt loven krever! ALT! – som vi leser det i Jak 2:10: «For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.»
   Altså – derfor skal dere være fullkomne. Det å være en kristen, er å være et slikt fullkomment vesen - for uten dette blir ingen stående for Gud. Ingen blir stående for Gud, som det kleber noe urent ved. Vi leser om det nye Jerusalem i Åp 21:27: «Og intet urent skal komme inn i staden, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.»
   Intet – INTET – urent! Ikke den minste flekk av det som hører verden og det gamle menneske til!

   Men så er du her, du som har hatt med sannhetens Ånd å gjøre – og hører beskrivelsen av de som går inn i staden, de som er rene som Gud selv! Og så passer det så dårlig på deg! Du får så visst ikke alltid til å tjene Herren med glede, gi av hjertets lyst osv. Hva da med deg? Og hva da med hvert eneste menneske på denne jord? Hvordan kan en synder bli som Gud? Hvordan kan en uren bli ren?

E.K.

   Bli som Gud! Har du hørt det før? Kanskje du rygger tilbake for det? Men det er jo nettopp hva det er tale om, forstår du! Intet mindre! Ikke i makt og forstand og lignende, men i vesen, i renhet, i hellighet!
   Da kommer vi inn på hva Gud har gjort. Da tales det ikke lenger om deg, slik loven gjør, men da peker Johannes bort fra seg selv, og alt annet, og vitner: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (v.29).
   Se der Guds lam! Du sier ikke der, men her, om du taler om deg selv – men nå er det altså tale om noe som er utenfor deg selv! Se der! Se på Ham, så ser du din frelse!

   La oss stille noen spørsmål om Jesus, og finne svar i Skriften: Var Jesus rettferdig som Gud? Joh 8:29: «Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for Ham.» Og Fil 2:7b-8: «Og da Han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.»
   Lydig i livet og inntil døden!
   Hadde Jesus synd? Det er faktisk de som hevder det, og at bare overvant den. 2 Kor 5:21: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.»
   Visste ikke av synd! Kun tilregnet! Og han sier i Joh 4 – det er min mat å gjøre Guds vilje. Han tjente Gud av hjertets lyst – ja, det var Hans mat!
   Var Jesus hellig som Gud? Luk 1:35: «Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.»
   Det hellige som blir født! Som Jesus også sier i Joh 10:30: «Jeg og Faderen er ett.»
   Jesus var altså rettferdig, målt med Guds mål, de fullkomne. Han var lydig, uten synd, med andre ord, ren. Hans tjeneste var fullkommen! Han var hellig av vesen! Og så står det salige budskap i Joh 3:16: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»
   Alt dette vi leste om Jesus er nå gitt deg! Spørsmålet til hvert eneste menneske må da være: Kjenner du Guds gave? Har du fått se den til mottakelse, eller strever du med å grunne din egen rettferdighet?
   Og så står det også noe mer, nemlig at loven krever blod utøst for synd! Også det har den nå fått ved Ham! Han har gjort soning for synden etter å ha levd et fullkomment liv etter loven i vårt sted, og dette er alt gitt til deg. Du skal slippe! Jesu gjerning er nok! Jesu blod er nok!
   Dette er de to veier Skriften holder frem for oss. Den ene – Jesus – fører til livet, ja, er Livet! Den andre – egne gjerninger, egen kvalitet – fører til død!

   Det er ikke frelse i Johannes og de krav han legger på deg, men han bærer frem to vitnesbyrd om Jesus: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (v.29). Og: «Jeg har sett det, og jeg har vitnet at Han er Guds Sønn.» (v.34).
   Så er det et salig budskap for synderen – den som har ondt! Men den som ikke har behov – eller rettere ser noe behov - for Frelseren og Forsoneren, forsoningsblodet, ikke trenger til lege, han vil møte dette av Herren: Hvorfor trodde du ikke da jeg sa det så klart, at dette var nødvendig til frelse. Da vil det mennesket se, at dets største synd var, at det ikke trodde Gud. Da ser vi også klarere hva egentlig det vil si å leve i synd!
   Og når vi taler om tro i denne sammenheng, taler vi ikke om en gudstro av typen folk flest har, det vil si, de som i det hele tatt regner med en Gud: Jeg tror da på Gud! Gud! – i virkeligheten en gud skapt i eget bilde. Nei, vi taler om sannheten, slik som Gud har åpenbart oss den i sitt ord!

   Må Han se i nåde til den enkelte av oss her, så vi ikke skal ta feil av veien!