For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               4 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Den som har – og den som ikke har!

Luk 8:9-18

   9 Men Hans disipler spurte Ham hva denne lignelsen skulle bety. 10 Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå. 11 Men dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord. 12 De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra. 14 Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer frem, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt. 15 Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet. 16 Ingen tenner et lys og skjuler det med et kar eller setter det under en seng. Han setter det i lysestaken, for at de som kommer inn, skal se lyset. 17 For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen. 18 Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.

   Det er ikke alle som har troen, skriver Paulus til tessalonikerne i 2 Tess 3:2. Troen er ikke alles sak, var det oversatt tidligere.
   Evangeliet er i bunn og grunn for alle. Det uttrykker Gud klart for oss. «- Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse,» kan vi lese i 1 Tim 2:4. Ikke bare spesielt uvalgte yndlinger, men alle! Likevel er det få som blir frelst, og Jesus sier i Luk 13:24: «Strid for å komme inn gjennom den trange dør! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det.»
   Troen er ikke alles sak, og her sier Jesus i vers 10: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå.»
   Herren visste på forhånd hvem som ville ta imot, og hvem ikke.
   Det står om purpurkremmersken Lydia i Apg 16:14, at hun hørte på Paulus og Herren opplot hennes hjerte. Og Jesus sier her i vers 18: «Se derfor til hvordan dere hører!» Eller hvorledes dere hører, som det tidligere var oversatt. Det har altså noe med selve innstillingen til Guds ord å gjøre – om Ordet finner noen inngang gjennom forsvarsverket som naturlig er der. Hvorledes hører du?
   Det er mange som hører Guds ord, men de har aldri tenkt å ta det til seg. Når det kommer for nær innpå lyder utsagn som: En må da ikke ta det så alvorlig! En må da ikke bli fanatisk heller! Men en kan gjerne være med i virksomheten likevel. Gudfryktighets skinn, men står selve såkornet – det som føder liv – imot. «Såkornet er Guds ord,» leser vi i vers 11 i teksten vår. Blir ikke det mottatt, blir det heller ikke noe liv!
   Skal se på noen steder: Først Jes 55:3a: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve.» Her ser vi da klart, hva som blir til liv! Hos apostelen Jakob, et par steder: Jak 1:18a: «Etter sin vilje har Han født oss ved sannhets ord.» Jak 1:21: «- ta ydmykt imot Ordet som er innplantet i dere, og som er mektig til å frelse deres sjeler.»
   Ser du? Det som føder livet første gang, og oppholder livet i en kristen – Guds ord! Og vi kjenner innledningen til Johannes evangelium: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud.» (Joh 1:1-2). Og Johannes skriver også i sitt første brev, at de så, skuet, hørte og følte Livets ord! Det var Jesus! «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss,» som vi leser i Joh 1:14.
   Det er altså dette som skjer der Ordet blir avvist, det er Jesus som avvises – Han som sier om seg selv: «Jeg er livets brød!» (Joh 6:48). Og Gud vitner i 1 Joh 5:11, at Han har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn!
   Derfor feller også Jesus den forferdelige dom over Jerusalem i Matt 23:38: «Se, huset deres skal bli liggende øde!» Døden skal bo der, for de forkastet livets Herre! Gud lar seg ikke spotte!
   Det var nok mye aktivitet i Jerusalem etter denne dagen, men ikke liv! Det hadde de jo forkastet! Men vi ville vel ikke ha gjort dette, om vi hadde levd på den tiden? Det er vel annerledes i dag? Tror du det? Nettopp det sa de på Jesu tid også: Annerledes nå, enn da Jesus sto frem!
   Se derfor til hvorledes dere hører! Er det et hjerte der inne som hungrer, enn si, roper på frelse? Eller blir forferdet over sin egen likegyldighet og kulde? Finner du de rette virkningene eller synes alt å være galt? Kanskje fuglene fra avgrunnen har tatt Ordet bort? Eller har tornene vokst opp og kvalt det? Slik at du nok kan ha livets ord i munnen, men døden i hjertet!

   «De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.» (v.12).
   De som aldri kommer frem til tro. Djevelen går løs på dem, mens de hører, og argumenterer imot, viser hvor tåpelig det er det som forkynnes – og denne elendige forkynneren – og alt de taper ved å ta imot dette. Nei, sier de gjerne – jeg har mine tanker om Gud, og i Hans himmel er det høyere under taket enn hva jeg hører her på bedehuset!

E.K.

   «De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.»
   Å ja! Begeistret! Alt så gildt! Begynte straks å vitne, virke og stå på! Hele verden måtte da synes dette var fine saker bare de fikk høre! Ja, men Ordet ble liggende ovenpå – det fikk ikke synke inn! Det står om en vekkelse i Apg, at Ordet hadde fremgang og fikk makt! Men disse – da prøvelsene kom falt de fra. Men ikke dermed sagt at de forlater forsamlingen! Det kan godt være han som deler ut sangbøkene før møtet, hjelper med kollekten, slokker lyset og låser døren etter møtet – ja, det kan endatil være han som står og taler.
   «Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer frem, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt.» (v.14).
   Ja, vi hørte om vekkelsen i Efesus – Ordet hadde fremgang og fikk makt. Det står i den forbindelse i Apg 19:18-20: «Mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente og fortalte hva de hadde drevet med. Ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger. Slik hadde Herrens ord stor framgang og fikk makt.»
   Det bar frukt! De fortsatte ikke som før og trøstet seg til evangeliet – nei, de bekjente og fortalte om sine gjerninger, og det som var så ille, at det ikke kunne bekjennes for noe menneske, det drev dem til Herren og den nåde som var dem forkynt. Synden var blitt synd for dem! Det var ting de innså at de ikke kunne fortsette med som kristne. Frukt av Ordet! – frukt av evangeliet! – frukt av nåden!
   Det går altså an å høre Guds ord med en slik innstilling, at en blir gående livet ut, uten noen gang å forstå med hjertet og omvendes!
   I dette verset leser vi, at tornene fikk lov til å bli stående, med det resultat at de vokste opp og kvalte dem. Skjebnesvangert – de lå ikke innfor Gud med tornene, men pleide dem heller i hemmelighet, og de skjøt opp og tok livet av dem. Jesus sier: Du kan ikke tjene både Gud og mammon!

   Herren kommer til oss gjennom sitt Ord og tar bolig – derfor, som vi leser her: Den som har, det vil si, har Jesus, Guds ord, ham skal gis, det er også frukten, tretti, seksti eller hundre fold. Det er forskjellig, men det er da heller ikke mengden av frukt som skal frelse oss, selv om du kan få inntrykk av det gjennom mye av forkynnelsen i dag.

   «For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen.» (v.17).
   Å du, om vi fikk hvile her! Konsentrer du deg om å høre Ordet, så skal Herren sørge for frukten. Det er ikke du som skal springe omkring og bære frukt etter beste evne, men Ordet skal! Derfor – se til hvorledes du hører! Han har bevist sin kjærlighet til deg ved å gå til korset i ditt sted, enda Han var uskyldig og du var skyldig. Han er langt mer interessert i din frelse enn du selv er. Og tro du Hans arm er for kort til å frelse?
   Hør hvor forunderlig evangeliet kommer til uttrykk i 2 Tim 1:9: «Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som Han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av.»
   Hva gjorde Han først? Han frelste deg! Når? Da Jesus gikk veien til korset! Og at du skulle få del i denne nåde i Ham – en ferdig frelse, det var besluttet i Guds råd fra evighet av kan vi lese i Ef 1:4.

   «- den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha,» leser vi til en avslutning av teksten vår – vers 18. Det er en trist lesning! Gud hadde jo også gitt dem frelse, men de ville ikke ha det som ble rakt dem, for som vi ser av det vil leser her, de mente å allerede ha noe som kunne bestå.
   1 Joh 5:12: «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.»