Såkornet er Guds ord – det som blir sådd. Det når øret, men hvor tar det så veien?
   Frelsen ligger i hørelsen av forkynnelsen av Kristi ord, ifølge Rom 10:17. Derfor formaner også Jesus i Luk 8:18: «Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha.»
   Hva gjør du med Guds gave? – for dette er en gave. «Dere er det gitt –,» leste vi her i vers 10. I alt som har med vår frelse å gjøre, heter det gitt, jeg vil gi osv. Endatil når det gjelder de helliges rettferdige gjerninger, som kalles det fine lin, kan du lese i Åp 19:8: «Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.» Det er henne gitt! Merk deg det!
   Men hva gagn er det å gi til den som ikke vil ha? Derfor blir også de fleste stående utenfor – fortapt, også av dem som har hørt. Men den Ordet har fått nådd til tro har, sier Jesus, og han skal gis. Han skal få mer! Vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! - som vi kan lese i 2 Pet 3:18.
   Hva er det så han har? Han har Jesus, og dermed del i Abrahams velsignelse. Behandlet og betraktet av Gud som om du selv var Jesus!
   «Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, til ham skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han synes å ha, leser vi i vers 18 i teksten vår.
   Du hører her en skrekkelig dom over det naturlige menneske – det kan ikke tekkes Gud, uansett hva det finner på eller ofrer! Den som ikke har Jesus, har i virkeligheten ingenting, og mister selv det han tror seg å ha. Slik ser det altså ut fra Guds side.
   Tror seg å ha både det ene og det andre, men i virkeligheten har du bare døden, og i denne verden det som er spart til ilden.
   Vi vet jo hvordan det går med dette vårt legeme, når døden har inntrådt – du må forlate alt, og sjelen går til sitt sted. Den som da ikke har en bolig i himmelen, går inn i det største mørke for evig.

   Det som falt ved veien – de hører Ordet, men djevelen tar det straks bort, før de får grunnet på det, og før de får fattet noen tillit. De får se det som satt frem på bordet, men det blir tatt bort før de får smake. Det blir liggende oppå, og blir spist av disse fuglene fra avgrunnen.
   Djevelen har slike mennesker fanget – deres tanke og sinn. De har bygd opp en borg omkring seg, så Guds ord ikke får trenge inn, og de blir sittende igjen uten Jesus – uten håp. Det frelsende ord fikk ikke nå dem.
   Djevelen gleder seg og håner deg – en blind bukk han får føre ned i dødsriket, hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner, ifølge blant annet Mark 9:44. Eller som vi kan lese i Åp 14:11 «Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt.»
   Tenk på dette om du søker verdslig lag. Du skulle jo være et lys til å lose dem bort fra dette.

E.K.

   «De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.» (v.13).
   Noen som blir begeistret. Begeistret for Jesus som vi nå og da kan høre. Og vil gjerne gjøre noe for Ham, som det heter. Herlig frelst! Herlig så lenge en kan være på stormøter, hvor det er stemning, følelser, tilsynelatende samhold osv. Slike fluer som pisker opp vannet. Går fint på sollyse og varme dager det, vet du. Men så kommer vinteren så brått – vannet fryser, og fluene dør.
   I prøvelsens stund faller de fra! Det begynner å koste å bringe frem vitnesbyrdet! Omgivelsene – venner, familie og arbeidskamerater dele ikke begeistringen, men tvert imot får du møte motstand, spott og hån. En del av dine troende venner viser seg å ikke være som du regnet med heller. Forbigått på jobben, ikke regnet med i det gode lag, og da oppdager at Jesus ikke er den som gir søte følelser på minste vink fra deg.
   Nå skal du inn dit hvor du har Ordet alene – inn på fast grunn. Men for mange blir kostnaden for høy. Bekjennelsen kan vel være der ennå, men i hjertet er det frafall. Dine omgivelser merker det kan hende ikke, men Herren ser det.
   Hvordan er det med deg? Kan noen merke at du har fedrelandet et annet sted? Og det vet vi, at når vi blir knyttet til det som er i denne verden, følger bekymring som en naturlig konsekvens. En tæres bort!

   Det i den gode jord – hva innebærer det? Der Ordet får trenge inn og avdekke mørke, synd, brist og mangler. Hjertets innerste tanker og råd trekkes frem i lyset. «For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen.» (v.17).
   De hører rett, og gir Gud rett! Lyset er kommet inn for å lyse, og ikke for å bli satt under en seng eller et kar.
   Det er kommet et lys til verden – får det inngang eller støter du det fra deg? De tok ikke imot for deres gjerninger var onde, leser vi i Joh 3:19. De ville ikke innse det!
   Herren sier: Alt dette har jeg tatt bort – Jesus bar det i ditt sted, den gang du verken hadde gjort godt eller ondt! Men så lyder det over så mange: De ville ikke! Deres synd – eller rettere, deres glede i og av synden og denne verdens goder – holdt dem fast.
   Den troende må ofte gå ensom her i verden, men den ugudelige må stå ensom i evigheten.

   Selv gikk Jesus inn i stedfortredende liv og død, for å berge din sjel fra dette. Om du nå bare kunne få se dette! Alt det du treng’ for himmel og jord, Er gøymt i det eine ord – Jesus!
   Alt er ferdig, det er hva vi forkynner! I Kristus er Gud forsonet, og Han er selv den som sender ut sine tjenere med det budskapet – Han har fått løsepenge! Det er Veien! Ikke noe ved din person, men Jesus alene!