Ånden er kommet – og den Ånd det er tale om – det er Kristi Ånd. Den som også var i profetene.
   Og denne Ånd har alltid hatt to oppgaver i denne verden – å gå i rette med verden og overbevise om synd. Det vil altså si, å dømme dine egne veier. Avsløre dine avgudsalter, om du vil. Din egen frelsesvei, det er i virkeligheten et avgudsalter du ofrer på.
   Å du, hvor mange som tjener Gud på en måte Han aldri har bedt om å bli tjent på. De ofrer på alle hauger, men ikke der Gud har anvist. Og dette at du stoler på noe annet enn Guds gjerning alene.
   Men kom til Golgata og se på det som skjer der. Slik vil Herren bli tjent, nemlig at du tror det som skjedde der. Det er Åndens andre gjerning i denne verden – å herliggjøre Jesus, å forklare evangeliet for vårt hjerte, så troen virkes der.
   Ånden går altså i rette med dem som mener seg å ha noe utenfor Kristus – noe fortrinn – og så kommer Han med evangeliet til de fattige i ånden.
   Slik kom Han til israelsfolket gjennom profetene, og siden også ved Jesus selv.
   Til de som mente seg å ha noe fortrinn, ser du Han kommer tvert imot med dom. For denne Ånd er ikke utsendt til slike.
   Denne Ånd var i Elias. For israelsfolket førte det til at himmelen ble stengt for dem – det vil si, at det ikke falt regn, som så igjen førte til ødelagte avlinger, som igjen førte til sult og død. Det fører alltid til død å forlate Herren. Ikke nødvendigvis at Han slår deg i hjel, men du forlater jo Livets kilde!
   Men han ble sendt til en enke i Sarepta Elias – til en hedning! Den samme Ånd var også i Elisa, men det førte ikke til noen renselse for de spedalske i Israel, men bare til Na’aman, en syrer, og altså igjen en hedning.
   Dette viser oss at himmelen også var åndelig stengt over Israel.
   I dag ser det ut for at himmelen er stengt over oss. Hva kan årsaken være? Kan du tenke deg det? Herren er jo en lege ifølge sitt eget ord! – Da må vi jo spørre: Er det ingen syke blant oss? Er det bare friske! Herren er kommet for de fortapte! Er det ingen slike iblant oss? Herren søker syndere! Er det ikke noen slike her? Har du legt deg selv? Herren er kommet for de fattige! Evangeliet forkynnes for slike, leste vi vi her i teksten vår. Er det bare rike iblant oss? Du, er du så rik at du kan klare deg godt uten Guds gaver – enn si: Gud selv?
   Hørte vi ikke nettopp at Han er Livets kilde? Hvor finner du det så, om du ikke finner det der?
   Herren er kommet for de fangne! Er det ikke noen slike igjen? Herren er kommet for blinde! Er det bare seende iblant oss? Hør du, er det ikke slike blant oss, så har Herren ikke noe her å gjøre, for det er slike vi her har ramset opp Han er kommet for.
   Dette er alvorlig. Det er dette vi ser i Israel. De hadde i grunn ikke bruk for Ham, etter deres egen vurdering. Det var nok at de var israelitter, må vite. Ble en spedalsk renset i Israel, så tenkte han: Det er selvfølgelig fordi jeg er israelitt. Derfor traff denne Jesu forkynnelse vi møter i teksten her, så sterkt. Han tok ifra dem det privilegiet de mente å ha i noe utenom dette at Herren viser miskunn! Av de ti spedalske det står at Jesus renset på en gang, kom kun en samaritan tilbake og takket Ham. Han fant nemlig ingen grunn i seg selv til at Israels Gud skulle vise han noen godhet.
   Gud gir ikke på grunn av noe ved eller i oss, men på grunn av noe i seg selv. Derfor søker Han de elendige – de som ingenting er.
   Hvordan er det med oss? Er vi noe? Har du noe å vise til? Er det noen bedring? Kanskje har du sluttet å røyke og drikke, å banne og drive hor osv. Har du sluttet med dette i ditt indre også?
   Du som er ung, du sier kanskje ikke ting direkte til foreldrene dine, men hva tenker du? Forakter du dem noen sinne? En kan se unge som bekjenner Jesu navn, sitte og le, når eldre mennesker står frem og synger åndelige sanger som har betydd mye for dem gjennom hele deres liv som kristne. Trøst i tunge tider.
   Når du ser på deg selv, må du ikke vedgå at det er elendig, når du tenker på at det skal bestå innfor Gud? Må du ikke i virkeligheten vedgå at du i utgangspunktet er stokk blind?
   Så kan en spørre: Når ser jeg? Når jeg ser Jesus! Er du så fri at du ikke har noe behov for at noen skal løyse deg? Hver den som synder er syndens trell sier Jesus i Joh 8:34. Synder du? Å du, hvor mange som er bundet av synd, sine egne lyster, sladder, baktalelse osv. Fanger! Bare prøv å gjøre noe med det – ja, da skal du få oppleve et stengsel som ikke noe jordisk fengsel kan oppstille.
   Så må du endelig huske at det skal være i orden i det indre først og fremst.

E.K.

   Skal undre meg på – kanskje det ikke finnes noen slike elendige? Er det derfor Herren går forbi, eller står utenfor og banker. Vi er rike og mangler ingenting.
   Hør hva Jesus sier: «Herrens Ånd er over meg, for Han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.» (v.18-19).
   De mente seg å se sin rikdom, men Herren rådet dem til å kjøpe salve til å salve øynene med, så de virkelig kunne se.
   Hva tror du de ville se om deres øyne ble salvet med denne salven? De ville først av alt se sin egen fattigdom. Uformuenhet talte de om i riktig gamle dager. Det å ikke eie noen ting – ikke eie det nødvendige til livets opphold. Ja, det står i Åp 3:17: «Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød - og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.»
   Først da ville de kunne få se rikdommen – nemlig Guds gave, Jesus! Har satt det en kan kalle en overskrift på denne talen: Herrens salvedes gave! Og hva er det? Jo, Herrens salvedes gave er den salvede selv! Han gav seg selv for oss, og Han gav seg selv til oss!
   Det er jo den eneste løsning – at jeg får se det Guds ord forkynner, nemlig at det er en som regnes med i mitt sted. I stedet for meg! Akkurat som den du er, der du sitter nå! Har du bruk for Jesus egentlig?

   «Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.» (v.21).
   Du ser gjennom evangeliet, at Jesus forkynner like ut – jeg er kommet for syndere, fortapte, urene, blinde, syke – ja, det som ingenting er. Og så er det noen Han ikke er kommet for – de rettferdige! – De som har noe eget. I virkeligheten finnes det ikke noen slike, men mange er de som sitter fast i den troen. Andre sitter fast i det motsatte, nemlig den tro, at de må bli noe først.
   Ja vel, gå da i gang som loven krever i 5 Mos 6:5: «Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» Og merk deg særlig ordene – hele – og – all! Blir ikke plass til å elske noe annet da, vet du!
   Det skulle vel ikke finnes noen slike rettferdige her? Om ikke er vi jo kun en flokk hjelpeløst fortapte sjeler i utgangspunktet. Det er den gruelige sannheten, når vi ser det i lys av loven!
   Kanskje finnes det noen som ennå prøver å bli det? Det var altså spørsmålet. I dag kan det nærmest synes som himmelen er stengt over oss. Hva kan årsaken være? Er det ikke noen mottagelighet fordi det allerede er fullt?

   Hvem trodde du Jesus var? Jesus er en frelser og forsoner – det er hva Han er. Han hadde et primært ærend i denne verden, nemlig å sone din synd. Denne gjerning har Han avsluttet med et: Fullbrakt! Det står ikke mer tilbake! Hva venter du på? En åpenbaring? Det er åpenbart! Ved dette er Guds kjærlighet åpenbart i verden, kan vi lese i 1 Joh 4:9. Men likevel så skjult for mange. For noen fordi de vil ha noe selv å komme med, andre fordi dragningen mot synden blir for sterk. Det er ting de ikke vil gi opp! Så skyver de Gudsordet fra seg. Men Han er åpenbart for de fattige, synderne, fanger og blinde.
   Kanskje du har gått deg ut, og nå vet du verken ut eller inn. Det var slik med røveren ved Jesu side der ute på Golgata. Han var vokst opp i Israel, og der var det ikke noe håp for slike noen. Forkynnelsen der stengte dem ute – som Jesus påpeker i Matt 23:13: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn.»
   Når fariseerne vanskelig ble frelst med all sin religiøsitet og fromhet, hvordan skulle det da gå med slike? Det var ganske enkelt umulig at slike kunne bli frelst! Men der, ved siden av Jesus, var det tent et lite håp: Kom meg i hu! Tenk på meg! Og Jesus drøyde så visst ikke med å svaret: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!» (Luk 23:43).
   Det står om Herren, forstår du, at Han gjerne vil tilgi. Derfor møtte de det motsatte av fariseernes tro. «Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg dere: Tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike.» (Matt 21:31).

   Nå skal du ikke gå ut i verden for å bli stor synder, for derved å slippe lettere inn i himmelen. Det er ikke lett for store syndere å tro nåden! Du er en stor nok synder der du sitter nå!
   Herren vil gjerne tilgi – det er åpenbart da Han gav sitt blod til en renselse for all vår synd!