Barnet i krybben!

Luk 2:11

   «I dag er det født dere en frelser som er Messias, Herren - i Davids by.»

   Et barn! Gud, et barn i en krybbe! Det stopper opp for menneskelig fornuft og forstand her, stilt overfor dette for oss så forunderlige budskap - juleevangeliet!

   Å, hvor hjelpeløst og grunt viser ikke menneskehjertet seg å være i møte med de dype åndelige sannheter i Guds ord, selv der de kommer til oss kledd i en så enkel drakt, at et barn skulle kunne forstå det. Ja, det stiller menneskehjertet frem i sitt rette lys dette. Gudfremmed! Fremmed for Hans veier og Hans kjærlighet - ja, også aldeles fremmed for sin egen sanne tilstand.

   Når det gjelder juleevangeliet, så forbinder jo de fleste det med det søte Jesusbarnet som ligger der så sprell levende i krybben, mens det er lys over og rundt det, hvor foruten de tre vise menn som de kalles også står okse og asen og ser på Ham som ligger der. Vi kjenner til dette, men hvem var Han nå Han som lå der, født inn i denne verden av en kvinne, og hvordan ble Han mottatt i denne verden Han selv hadde skapt? Det er godt beskrevet i Joh 1:11: «Han kom til sitt eget, og Hans egne tok ikke imot Ham.»
   Ja, allerede profeten Jesaja forkynner oss hvem Han er, midt inn i juleevangeliet i Jes 9:6: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder, og Hans navn skal kalles Under, Rådgiver,» - og hør så hva som kommer nå! – «Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.»

   Nei, tvert imot den gjengse romantiserte fremstillingen - det ble ikke funnet rom for dem i herberget. Dette er ment å si oss noe om det kristne budskaps – det sanne kristne budskaps - kår i denne verden. De ble vist til stallen, hvor det så visst ikke skinte noe lys, det var mørkt og det var kaldt også der på den årstiden, og de dyr det var flust med der var ikke okse og asen, men all slags utøy, som vi kaller det. Det var Herrens kår på sin første dag i denne verden!
   Men Han kom villig inn i disse kår for vår skyld, til frelse for oss som var fortapte i oss selv, det er det gledelige i julebudskapet, det er lyset som skinner – lyset som vil inn for å skinne i ditt hjerte! Det sanne evangelium, nemlig at vi blir frelst ved noe utenfor oss, ved Ham!
   Vi trenger sannheten, ikke romantiserte forestillinger. Jeg ser for meg denne mørke, kalde og skitne stallen full av all slags kryp, som menneskehjertet, det som ble ødelagt på fallets dag – nå kommer Han inn som et svar på Davids bønn i Sal 51:12: «Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!»
   Et nytt hjerte og en ny ånd, i Kristus!

   Dette budskapet lyder i sin enkle og likefremme fremstilling år etter år utover tettpakkede kirker, gjennom blader, aviser, radio, TV og internett: «Han er Messias, Herren! Han er Messias, Herren!»

   Dette til tross, er det likevel bare en og annen i dette havet av mennesker som virkelig hører budskapet til frelse. Dette fattige, utstøtte barnet i krybben, er Herren, kommet til din frelse!

   Budskapet inneholder jo mer enn at Han er Herren - ja, takk Gud, det inneholder mer. Han ble ikke menneske for sin egen skyld. Nei, i dag er det født dere en Frelser! Dette barnet er en Frelser. Vår Frelser! Din og min Frelser!

E.K.

   I og ved Ham har Gud fått alt Han krever av deg som menneske, så du blir stående for Ham som helt igjennom ren! Helt uten lyte! Det er som om gode og onde gjerninger, menneskelig innsats, godhet og menneskelig ondskap, samles i samme sekk og settes fullstendig til sides. Så lyder det et budskap, et ord ifra Guds munn, i stedet: «I dag er det født dere en frelser, som er - Herren!»

   Barnet i krybben, Han skulle gå inn under samme kår som oss i verden, som vi leser det i Gal 4:4: «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven.» Han lovens giver og nidkjære vokter skulle selv oppfylle Guds lov i vårt sted, det vil si, i alle deler gjøre Guds vilje av hjertet, som barn, som ungdom, som voksen, som Han meddeler oss i Matt 5:17: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» Her har du det fullkomne liv, den fullkomne rettferdighet, som du i deg selv mangler for Gud, som barn, som ungdom, som voksen. Vi leser om dette i Rom 5:19: «For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes (Adams) ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes (Jesu) lydighet.»
   Nei, faktisk ikke ved din lydighet, for den kunne aldri bli ren nok for Den Hellige, men ved Hans lydighet!

   Gjennom dette sitt liv, det Han led, skulle Han fullendes ifølge Hebr 2:10, og beviselig være det lyteløse offerlam som loven i så lang tid hadde vitnet om - Jesus! Det gir stor frimodighet i troen å se Jesus slik - som oppfyllelsen av et løfte.

   Nå var Han kommet - det var det englene vitnet om, og priste Gud for, den første julenatt der ute på Betlehemsmarkene. De så dette ubegripelige under, at Gud var født inn i verden som et menneske, under menneskets kår.

   Du som leser dette; Våkn opp! stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg! -som apostelen formaner i Ef 5:14.

   Ingen vil nekte eller ta fra deg verken «julestemning» eller «julekos» - nei, behold nå gjerne det, men for all del - våkn opp for hva julens egentlige innhold er, mens det ennå er tid. «Deg er i dag en Frelser født, Han er Messias, Herren!»

   Stans opp et øyeblikk og tenk: Hva om vi ikke hadde dette budskap? – hva om vi ikke hadde dette håp? Ja, hva da? Har du tenkt på det? Som en sanger beskriver det: «Hvor fattig, hvor øde og tom var vår jord, om ikke vi hadde ditt evighetsord som løfter vår sjel over jorderiks grus helt opp mot de evige høyder!»

   Med dette i hjerte og sinn skal vi få ønske hverandre en velsignet julehøytid, og et godt nytt år!