For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 søndag i fastetiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Velsignet være Han!

Luk 13:31-35

   31 I samme stund kom noen fariseere til Ham og sa: Ta av sted og dra bort herfra, for Herodes vil drepe deg! 32 Han sa til dem: Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig. 33 Men i dag og i morgen og dagen etter må jeg vandre videre, for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem! 34 Jerusalem! Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som blir sendt til deg. Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. 35 Se, huset deres skal bli overlatt tomt til dere. Sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke se meg før den tid kommer da dere sier: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn!

   I samme stund kom noen fariseere til Ham og sa, leser vi i første vers i teksten vår. De kom og advarte Jesus ut fra de planer denne onde fyrsten Herodes hadde. Det kan virke overraskende på enkelte at fariseerne advarte Jesus – vi hører jo helst om dem at de sto Ham etter livet. Men ikke alle gjorde det, enkelte kom til og med til tro på Ham, men bundne som de var av den høye posisjon de hadde i samfunnet, lå de lavt med det, som vi sier.
   Vi leser i Joh 12:42: «Likevel var det mange som trodde på Ham, også av rådsherrene.» Men de torde ikke bekjenne det av frykt for nettopp fariseerne – fryktet for å bli utstøtt av synagogen. Ser du – ingen fordel for en troende å eie gunst hos mennesker. I Apg 15:5, kan vi lese: «Men det reiste seg noen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og de sa: osv.» Problemet med dem var at de dro med seg den loviske ånd inn i menigheten og ville legge den på disiplene.  
    Men bra folk blant de også altså. Mye bra folk på bedehuset også, men spørsmålet er og blir: Er du frelst?

   V.33: Så kraftig var dette folkets forkastelse av Jesus som deres Messias, at de drev Ham til å dø på et kors – det vil si, en romersk hedensk avlivningsmetode – utenfor Jerusalem. Du kan virkelig tale om å kastes ut! «- det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem,» sier Jesus her i teksten, men nettopp det sørget de for. Det vil si, at de heller ikke holdt Ham for å være en profet sendt av Gud, som rådsherren Nikodemus holder Ham for å være i Joh 3-, men ribber Ham for all ære, og fornekter Ham fullkomment som en som kan ha noe som helst med Gud å gjøre. Ser du hvor dypt denne forkastelsen går? Nei, det gjør du nok ikke, for bare Gud selv kan måle det, men det åpenbarer en totalt lukket og stengt hjertedør hos disse menneskene for Ham som Gud har sendt dem til frelse og evig utfrielse. Denne forkastelsen fortjener virkelig betegnelsen fryktelig!
   Og når nå dette er sagt, må vi stille spørsmålet: Hvor står du i forhold til dette? Begår du i virkeligheten den samme synd som dette folket? Sender du også Jesus av sted til en korsdød utenfor det som er hellig og godt!
   Noen er så ivrige til å poengtere nærmest, at jødene drepte Jesus, som om vi selv går fri. Nei, vi var sammen om dette! – eller synes du den sanne Jesus har en fremhevet plass blant vårt folk i dag? – og altså igjen: Hva med deg?

   Den sanne Jesus, det vil si, Han som ble sendt av Faderen til denne jord for å gjøre soning for din synd, ved å utøse sitt blod til et fullverdig og fullgyldig offer – et offer som Den Hellige kunne ta imot med velbehag, Han kan ikke tåle noe eller noen ved siden av seg. Når det gjelder Hans person, så har det ikke vært noen like fra verdens skapelse av. Han er unik – Gud og menneske i en person! Og når det gjelder Hans frelsesverk kan vi lese i Jes 63: «Pressekaret har jeg tråkket, jeg alene. -  Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp. Jeg undret meg, men det var ingen som støttet meg. Da hjalp min arm meg.»
   Og det er jo nettopp dette vi er vitne til, når Jesus gripes og stilles for retten – disiplene flykter for livet og Han blir stående alene. Og slik måtte det være, for Han alene innehadde løsepengen, det dyrebare blod som kunne sone verdens synd og rette opp fallet ja, som kunne sone din synd. Og nå er altså dette skjedd på en høyde utenfor Jerusalem for vel to tusen år siden. Så det stråler frelsende sannhet ut av det Lina Sandell skriver i sangen: «Når du alt er nådig, Så kjem mitt strev for seint!»

E.K.

   Det innebærer altså det store alvor, at om du bare vil legge til den aller minste gjerning eller kvalitet fra din side, så befinner du deg straks som en av disse forkasterne du ser her i teksten – de som ikke unte Ham verken å være Messias eller profet!
   Men jeg vil da ikke dette, sier du kan hende, men snarere tvert imot, men det er nettopp hva som skjer dersom det som naturlig bor i deg får råde. Du følger ånden fra fallets dag, som vil avsette Herren og ta Hans plass!
   Derfor, om du virkelig får med den sanne Gud, den sanne Ånd å gjøre, så begynner Han på forskjellig vis å åpenbare hva som bor i ditt gamle menneske – ja, hva dette ditt gamle menneske i virkeligheten er. Dette fører til at et menneske likesom plasker omkring og griper snart etter den ene redningsplanke, snart etter en annen. Så viste den seg å ikke kunne holde deg flytende i møte med Gud – nei, det måtte nå noe mer til. Men så viser også dette mer seg å ikke kunne holde deg flytende. Det er så visst ikke noe godt sted å være, eller skal vi kalle det tilstand å være i, for det er i virkeligheten å følge en falsk ånd, en ånd som ikke er av Gud, men en lysets engel som er Satan selv.
   Men det du ikke ser i en slik kamp, det er at Gud i sin nåde fører deg til en stadig dypere erkjennelse av hva det naturlige menneske er, så du til sist må la helle denne drakten falle i bytte mot en mye, mye bedre, nemlig å la seg kle i Kristus Jesus i stedet for dette ditt eget, og få åpnet dine øyne for at de gjerninger Gud krever er allerede gjort av en annen, som har ropt til deg år etter år: Det er fullbrakt! – men du har ikke hørt det!
   Du har ikke sett, at mitt i din iver etter å bli som Gud vil, har du i virkeligheten korsfestet Jesus for deg på ny! Gud vil ikke ha noe annet for din sjel enn hva Jesus allerede har gitt, forstår du!
   Tenk da på alt dette fromhetslivet opp igjennom kirkens historie, som i virkeligheten ikke har vært annet enn forkastelse av Guds evangelium! Det er både trist og vondt å tenke på! At det skal være så vanskelig å ta imot en fri og uforskyldt gave! Vi tenker på alle disse gjerninger som åpenbarer vår synd, mord, hor, tyveri, skadefryd, baktalelse osv., men ikke noe åpenbare vår synd som dette å ville rettferdiggjøre oss selv for Gud, og som nevnt ved det forkaste Jesu gjerning som ufullkommen og ufullstendig til frelse – hvilket den da altså ikke er! Og hør nå og la det få synke inn – hvilket den ikke er!
   Om en gjerning som skjedde for vel to tusen år siden er tilstrekkelig til din evige salighet – ja, allerede har åpnet deg dør til himmelen, til Guds fortrolige samfunn, ser du da ikke, hvor fåfengt og direkte galt det er å streve i sitt eget? Å ville betale en regning som allerede er betalt, hvem vil rose deg for det? Ingen ved sine fulle fem, selvsagt!
   Så nå må du bare høre det igjen, min venn, høre om Ham som slepte seg ut til Golgata med et kors lagt på seg, og gi Ham den ære Han fortjener. Disse menneskene som sto ansikt til ansikt med Jesus, dem er det for sent for, men nå er det deg det er tale om!
   Herren har tenkt på deg – bare fest blikket på Golgata, så får du det kraftig bekreftet! Så du allerede her og nå kan si: «Velsignet være Han som kommer i Herrens navn
!» (v.35).