«Han gav også mange andre formaninger til folket.»
I versene like før vår tekst,
leser vi om forskjellige som kom til Johannes og spurte om hvordan de
skulle leve for å leve rett for Gud. Det står nevnt spesielt folket i
det store og hele, men også spesielt tollere og soldater, og Johannes
formaner dem ut fra sin innsikt i Guds lov, Guds vilje.
Ja, det var vel fint, sier du
kan hende. Det var vel med å heve moralen i samfunnet! Ja, fint det, men
nå vil jeg rett og slett helle noe kaldt vann i årene på deg her, før
du blir altfor varm og begeistret – tror du noen av disse kunne bli frelst
ved å etterleve Johannes’ formaninger?
Far ikke så lett over det! – har du ikke funnet svaret på dette,
så er du ennå i mørke, og slett ikke på vei mot en åpnet himmeldør!
Det formaningene maler ut for
oss, det er jo et hellig liv, et sant kristenliv,
et helliggjort liv! Men når en sann kristen ser på dette i sitt eget liv,
vil han si som Lina Sandell i sangen, men enno
er min kjærleik høgst elendig! Og hva vil det føre til hos en som er rett
lært av Den Hellige Ånd? – vil han eller henne legge seg enn mer i selen
for å bedre resultatet? Nei, du vil ty enn mer inn til Jesus, Han som
også nå er din fullkomne stedfortreder for Gud!
Det er ikke sant at evangeliet
fører til løssluppenhet – all denne løssluppenhet i forhold til verdens
vis og allslags synder i den kristne forsamling i dag, har sin årsak i
at de ikke er blitt ført av Den Hellige Ånd til Jesus som hjelpeløst fortapte
syndere, som er fratatt alt håp til sitt eget. Det vil si mennesker som
er lysende klar over, at uten Jesus er jeg redningsløst fortapt – jeg
blir borte i et åndelig mørke, for Han og Han alene er verdens lys, livets
lys!
Hør! – når du har falt, kanskje
i lettsindighet sett helt bort fra de formaninger Guds ord har forkynt
deg, og spist av forbudte trær – er det ikke da slik at du ikke kan komme
fort nok til nådens trone, for å høre Jesu ord enn en gang: Dine synder
er deg forlatt?
Kjente du deg igjen i dette?
Ja, en levende kristen gjør det! Han er ikke syndfri, og derfor kan fall
skje nesten før han vet ordet av det, som vi sier, du blir overrumplet
av noen synd, som Rosenius beskriver det, men han oppdager det fort nok,
og kan på ingen måte bli værende i det!
Kanskje er du blant dem som ikke kjenner deg
igjen i dette? Hva skal jeg si til deg da? – skal jeg forkynne deg formaninger
til bedring? Nei, hva skulle det tjene til, du ser jo allerede at du er
utenfor! Nei, jeg forkynner deg det Guds ord forkynner, at også dine synder
har Han sonet! Nå kan du be Ham om Den Hellige Ånd som overbeviser både
om synd og nåde!
Selv om Johannes var en lovforkynner
fremfor alt, så var han jo ikke uten evangeliet! Det var jo det han var
med på å bane vei for! Han som kom etter ham! Som vi leste det i teksten
vår – vers 18: «Han gav også mange andre formaninger til folket,» men
så må du høre fortsettelsen: «og forkynte evangeliet for dem.»
Er det noen formaninger i evangeliet?
– er det noe som blir lagt på deg der? Nei, det er jo allerede fullbrakt!
– og det var ikke du som gjorde det! Han pekte jo nettopp
på det Guds lam som bærer verdens - det vil si, din - synd
Johannes talte om en større, som skulle komme
etter Ham, og Han er ennå virksom i sin menighet, og høt
hvordan Hans virksomhet beskrives her – vers 16b-17: «Han skal døpe dere
med Den Hellige Ånd og ild. Han har sin kasteskovl i hånden for å rense
sin treskeplass og samle hveten i låven. Men agnene skal Han brenne opp
med uslokkelig ild.»
E.K.
|
Høres ikke bare hyggelig ut, ikke sant? Men det kommer altså en
tid for omvendelse i den enkeltes liv, det er da sannheten ved Ordet og
evangeliet blir deg forkynt! Mottas det hos deg, så kommer du til korsets
fot, og døpes nettopp med Den Hellige Ånd og ild. Som det står i Ef 1:13:
«I Ham (Jesus) har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet
om deres frelse, ja, i Ham har også dere, da dere kom til troen, fått
til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt.»
Og i Åp 7:3, kan vi lese: «Skad
ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på vår Guds
tjenere i deres panner.»
Det er det som skjer ved den
nye fødsel med andre ord – døpt med Den Hellige Ånd og ild!
Vi kan høre det utlagt, at dette
med ild – å, ja, da brenner vi virkelig for noe, da blir det fakter og
høye rop! Nei, hva forbinder vi først og fremst med ild? Den brenner opp
noe! Fremfor alt agnene hos deg selv, det vil i virkeligheten si, alt
som hører ditt gamle menneske til! Det bålet begynner allerede på denne
siden, for hvem er det vi møter, når vi møter Jesus? – jo, som det står
i Joh 1:17: «For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved
Jesus Kristus.»
Du møter den hele og fulle sannhet!
– Det er nåde fra Gud! – så ikke prøv å dekke deg til for den, men la
den heller omslutte deg helt. Det kan vel ofte oppleves som om det går
fullstendig under da, men det er bare ditt gamle menneske som går under,
forstår du, og slett ikke det som er gitt deg i Ham – nei, det finner
bare enda mer rom i deg ved dette! Han skal vokse, jeg skal avta! – har
du ikke lest dette som den store vekkelsesforkynneren Johannes vitnet?
(Joh 3:30).
Han skal vokse! Han! Han! Han!
Er det ikke her store deler av kristenheten går feil? Helt inn i våre
sammenhenger – ja, helt inn i vårt eget hjerte! Men det skal drives ut
derfra, det er Jesus, ikke vi, som skal vokse! Hva sa Paulus, da han så
på sitt eget liv – og han hadde virkelig noe å vise frem, om vi skal tale
menneskelig om det – jo bare hør, fra Apg 20:24a: «Men for meg selv akter
jeg ikke mitt liv et ord verd!» Det store for Paulus nå – det vil si,
det som nå hadde verdi for ham – det var det som var gitt ham i Jesus
Kristus, Guds Sønn, og som han nå så gjerne ville bringe videre til andre!
Evangeliet om Jesus! Ordet om Ham!
«Folket gikk nå i forventning, og i sitt hjerte
grunnet alle på om Johannes kanskje skulle være Messias. Da svarte Johannes
dem alle og sa: -»
Ser du hvordan Johannes reagerte,
da folket begynte å feste blikket på ham? – Da viste han straks bort fra
seg selv, til Jesus! Det er dessverre ikke alle forkynnere som gjør det,
ser du – vi vil gjerne ha vårt navn øverst på plakaten – og lever vi ikke
i den sannhets erkjennelse, så drar malstrømmen snart av gårde med oss!
I alle ting, må vi fremfor alt
bevares i og ved Jesus Kristus, vår Herre!
|