For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               2 søndag i advent

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Fødselsveene

Mark 13:14-37

   14 Men når dere ser ødeleggelsens styggedom stå der han ikke bør stå - den som leser, han forstå det! - da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. 15 Den som er på taket, må ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noe fra huset sitt. 16 Og den som er ute på markene, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin. 17 Stakkars dem som er med barn og dem som gir die, i de dager! 18 Men be om at det ikke må skje om vinteren. 19 For i de dager skal det være så stor en trengsel som det ikke har vært inntil nå fra skapningens begynnelse, da Gud skapte verden, og heller ikke skal bli. 20 Dersom Herren ikke forkortet de dager, ble intet kjød frelst. Men for de utvalgtes skyld, dem som Han har utvalgt, har Han forkortet de dagene. 21 Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Se der! - så tro det ikke. 22 For falske messiaser og falske profeter skal stå frem. Og de skal gjøre tegn og under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig. 23 Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd. 24 Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. 25 Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes. 26 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. 27 Da skal Han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende. 28 Lær en lignelse av fikentreet: Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. 29 Slik skal dere også, når dere ser dette skje, vite at Han er nær og står for døren. 30 Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer. 31 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. 32 Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen. 33 Vær på vakt, våk! For dere vet ikke når tiden er der. 34 Det er likesom med en mann som drog utenlands. Han forlot sitt hus og overlot styret til sine tjenere og satte enhver til hans gjerning, og dørvokteren befalte han å våke. 35 Våk derfor! For dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på kveld eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen - 36 for at Han ikke skal finne dere sovende når Han plutselig kommer! 37 Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!

   En lang tekst og en kan ikke gå inn i alle detaljer ved en anledning som dette, men leser alt for å få et samlet inntrykk av hva dette går ut på – alvoret og den advarsel somligger i det. Det er ikke bare en historie dette, det er virkelige hendelser, som enten har vært eller som kommer.
Det sies av dem som skal ha innsikt i disse ting - at når det slik tales profetisk om kommende dom, da tales det om Jerusalems ødeleggelse og de aller siste dager, på samme tid. Det går over i hinannen.

   I de dager – Merk deg uttrykket! Jesus forutsier en helt bestemt tid, som skal være rik på falske forkynnere, falske veiledere, blant annet. Og som det står i vers 14 her: «- ødeleggelsens styggedom stå der han ikke bør stå.»
   Altså skal den sanne gudstilbedelse ha blitt skiftet ut med avgudsdyrkelse. Dette er alltid forførelsens siktemål og endemål – å plassere en annen i Guds sted. Det skjer gjerne på en så finurlig, subtil måte, at folket ikke blir klar over det uten videre. Du må få øyne til å se det, eller ører til å høre det!
   Men der hvor evangeliet går frem i sannhet, der faller alle disse altrene som mennesker har reist til å ofre på. Det eneste offer Gud bryr seg om og tar imot, er Jesus, ofret
én gang for alle - og det for våre synder!

   Vers 22: «For falske messiaser og falske profeter skal stå frem. Og de skal gjøre tegn og under for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.»
   Deres oppgave, det de var oppreist til, å føre de utvalgte vill. Med andre ord, sendt av djevelen! I stand til å gjøre tegn og under, og som vi leser andre steder – mange skal følge dem. Så se aldri om det er mange som samles, men hva som blir forkynt.
   «Om noen da sier til dere: Se, her er Messias! eller: Se der! - så tro det ikke,» leser vi i vers 21. Du skal ikke uten videre tro det, for som Jesus sier i vers 23: «Men vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.» Talt til troende som har funnet den rette ankergrunn dette. De andre bli ført vill, om ikke forkynnelsen av sannheten får nå tak i dem.
   Som vi leste i vers 22, slippes veldige åndskrefter løs. Altså først en åndelig kamp mot sannheten, mot Gud, og så naturkreftene som løper løpsk: «Men i de dager, etter denne trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelkreftene skal rokkes.» (v.24-25). Vi ser vel innledningen til dette i dag! Og så – alt dette innvarsler en helt bestemt historisk begivenhet: Jesus kommer igjen! Bare hør: «Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet. Da skal Han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende.»
   Sine utvalgte! Altså de som ikke lot seg forføre!

   «Vær på vakt, våk! For dere vet ikke når tiden er der,» sier Han deg her! (v33).
   Er du skeptisk? Prøver du det som blir tilbudt?
   Og da kommer vi også inn på, hva det hele sikter imot, målet for Jesu forkynnelse av disse ting, nemlig at vi skal være rede! Men hvordan blir vi det egentlig? Om vi så og kunne tolke alle disse tegn, kunne det gjøre oss rede? Nei!
   Vi må gjerne stanse ved noe her – en utbredt vranglære. Det er dette som sies: Dette huset – altså jeg – er et konkursbo, men bare Herren får overtatt og får gi oss kraft osv., da skal det bli rett det hele. Nei! Det er det som ikke er sant! Det var nettopp hva fariseerne lærte! Paulus derimot, sier i Gal 2:20: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav seg selv for meg.»

E.K.

   Gud kan ikke gjøre noe utav deg, og uten denne erkjennelse er du ubrukelig for Gud, for da lever du ikke i virkeligheten, i troen på Jesus, men i troen på hva Gud kan gjøre utav deg!
   Jeg spør ikke om du har sett deg som en liten eller stor synder, men fortapt! Jeg spør heller ikke her og nå, om du ser deg som en stor eller liten synder, men fortapt! En som har sin frelse, sitt eneste håp, utenfor seg selv - i Jesus!
   Vi blir rede ved mottakelsen av et helt bestemt budskap – Guds ord i lov og evangelium. Sannheten om oss og budskapet om syndenes forlatelse i Jesu navn. Syndenes forlatelse er den kristnes rettferdighet, den kristnes fromhet – ja, den kristnes alt! Kristendom er syndenes forlatelse, og alt dette er Jesus!
   Den som er forlatt sin synd, står rettferdig for Gud, så dette er store ting. Derfor må også Gud bevare oss i erkjennelsen av vår uendelige fattigdom i oss selv, så vi kan stå ikledd Kristus i stedet. Den som finner en annen kledning blir stående utenfor den som er av Gud, og det menneske er fortapt.

   Denne sannhet er de falske messiaser og profeter oppreist til å føre deg bort fra. Derfor sier Jesus – dere skal ikke tro det, og ikke gå dit bort! Og gjennom apostelen Johannes i 1 Joh 2,24: «La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen.»
   Ser du? – den er rede!

   Paulus sto ikke frem blant hedningene og forkynte gamle og nye lover, men Kristus korsfestet!
   Du er ikke slik som du skulle være, og har ikke gjort det du skulle gjøre – nei, tvert imot, du har ikke holdt budene, men hør! – jeg har gitt deg noe mye bedre: Min rettferdighet!
    Det var en som skrøt av en bestemt pinseforstander, og når han skulle male ut dennes fortreffelighet, sa han: Når han talte så fylte han hele rommet. Et spørsmål som reiste seg i meg da: Hvor ble det da av Jesus, når han fylte hele rommet? Nei, der hvor sannheten er rett erkjent der blir mennesket lite og frelseren stor. Så elendig jeg er – skjult med Kristus i Gud! For det verdslige menneske høres dette ut som den største begredelighet, men først da kan du løfte hodet og smile mot Herren – en hemmelighet for det ugjenfødte menneske.

   Hør hva Herren sier til sine i Åp 3:11: «Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.»
   Herren vil at vi skal vite at vi er frelst. Da gjelder det, at du finner den sanne grunn. At du har fått den krone som er gitt av Gud!
   Her er tale om en pakt mellom Faderen og Sønnen, på dine vegne, utenfor deg, om hva Han skulle gjøre til din frelse.
   Og om denne pakt leser vi i Jes 54:10: «For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, Han som forbarmer seg over deg.»
   Dette er den dør Herren har åpnet. Alle andre er stengt.

   Hør hva Jesus sier til avslutning: «Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!» (v.37).