Påskemorgen slukker sorgen, synger vi gjerne hver påske – men hva vil det egentlig si? Hvilken sorg er det da tale om? – hva er det en i tilfelle sørger over? Kan iallfall tale for min egen del – sorgen over synden! – dette i meg som er så dømt av Guds lov, og som aldri synes å bli noe bedre, men reiser seg som en mektig fiende straks en setter seg fore å skulle nedkjempe den.
   Det kan være forskjellige ting for den enkelte, noen sliter med urene tanker, som kan hende også får utslag i handling, andre med sine holdninger til andre mennesker, hvor egenrettferdigheten viser sitt heslige ansikt klarere enn noen gang, hjertets kulde og likegyldighet overfor andres lidelser, tendens til baktalelse, ulyst til Guds ord og bønn, og mye, mye mer. Du erkjenner det som synd, og du bekjenner det som synd, og tenker aldri mer, men før du vet av det, så er du midt oppe i det igjen!
   Finnes det da noen trøst? – eller noe som kan slukke sorgen over dette, for å bli i terminologien? Er det noe sted disse arge fiendene er beseiret, og det en gang for alle? Ja, takk Gud! – Han har åpenbart meg et sted jeg alltid kan vende meg og se en sikker seier over dem alle – ja, ikke bare en seier, men et sted hvor de er tatt aldeles bort, som om de aldri hadde vært til! – og jeg forsikres om at jeg står helt igjennom ren for Gud!
   Det har skjedd noe i historien som har gjort dette mulig! Når det står at vi er fullkomment rene i Ham som vi tar vår tilflukt til – ja, så er det virkelighet! Noe du kan regne med her og nå! - noe som gjelder fullt ut i denne stund!
   Han drakk vår kalk til bunnen, vitner Ordet! Til bunnen! Ikke noe ble igjen til oss å drikke!
   Jesus fikk altså av Gud, en kalk å drikke, og det var en forferdelig kalk, de av oss som har fått se noe inn i syndens alvor og avskyelighet, aner i det minste noe av det forferdelige ved denne kalk – det var nemlig all verdens synd!
   Den skulle Han drikke, og så ta følgene av det innfor den tre ganger Hellige Gud. Han ble ved denne kalk gjort til selve synden! - Han som ble gjort til synd, som vi leser i 2 Kor 5:21. Det er så en gyser tilbake for dette, at Jesus skal drikke min synd - følgene av den! En kan på det vis forstå Peter, som utbryter: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Å nei, i vår selvrettferdighet så ville det smakt oss så mye bedre om vi på ett eller annet vis, selv kunne ha seiret over og renset oss fra synden - iallfall et stykke på vei!
   Men Peter får denne irettesettelse fra Herren: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg! Så også med oss. Dersom du vil gå en annen vei for å bli din synd kvitt og en annen vei til å bli rettferdig for Gud, så lyder ennå Jesu ord: Du har ikke del med meg!

   Sorg over synden, det er en tung bør, men det er en salig bør, for den er virket av Guds Ånd, og det finnes en full og virkelig utløsning for denne sorg. Påskemorgen slukker sorgen! Det er slike «sørgende i Sion», dette påskemorgens budskap ropes ut til. Les bare Jes 61:1-3, hvor det står: «Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til Hans ære.»
   Du kan se for deg en fryktsom og fortvilet Peter - en disippelflokk hvis hele hjerte var fylt av en eneste stor anklage - jeg sviktet Ham, da Han trengte meg mest! Hva er jeg for en? Kan du stille deg som en av den flokken? Til slike lyder budskapet fra Herrens munn denne morgen: «Brødre! Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud.»

E.K.

   Kanskje er du en slik «sørgende i Sion», som går der så urolig og ikke finner fred? For din synd er så stor, og dine fall så mange, og du vet så altfor vel, at det er synd imot Gud. Du har vandret så lenge under evangeliets hørelse, allikevel er hjertets mørke så stort, og det onde ligger deg for hånden. Kan Herren ville ha noe med deg å gjøre?

   I 1 Joh 2:1-2, skriver apostelen Johannes et salig budskap nettopp til deg! – et budskap som nettopp kan slukke denne sorgen. Bare hør nå: «Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder,» - og det er jo nettopp det du har gjort, tross all Herrens godhet imot deg! – men hør nå videre: da – ja, nettopp da «har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og Han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.»
   Hva skulle du vel med en slik en, om du var uten synd? Men hva sier Herren om slike noen? - 1 Joh 1:10: «Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi Ham til en løgner, og Hans ord er ikke i oss.»
   Dette du opplever, har sin årsak i at Hans ord er i deg! Og så setter heldigvis ikke Johannes opp noe tall på hvor mange ganger Han vil være din talsmann og syndesoner – nei, det står der bare som et faktum, du kan få ta din tilflukt til! Dette er det som slukker denne sorgen! Hva var det vel ikke som skjedde på påskemorgen? – jo, Han sto opp fra de døde etter å ha sonet og lagt i grav, en gang for alle, nettopp dine synder! Han sto opp til din rettferdiggjørelse, vitner Skriften i Rom 4:25: «- Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.» Ja, men da står du jo virkelig rettferdig for Gud i Ham, tross alt hva som måtte bo i deg!

   Jesus fikk, som nevnt, en forferdelig kalk å drikke, da Han måtte drikke vårt, men Han gjorde mer enn det, Han gav også oss noe å drikke, nemlig sitt blod til syndenes forlatelse!
   Ta nå dette ordet «syndenes» med deg innfor Gud, og be Ham male det ut for ditt hjerte. Det var dette Paulus hadde gjort i Galatermenigheten - malt Kristus for dem som korsfestet! Jo, du har en hel og full legedom, det er påskens budskap, som du kan ta til deg med frimodighet, hver dag igjennom hele året - i Hans sår! Jes 53:5: «Men Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom.»
   Ved Hans sår! Ikke ved hva du måtte ha fått stablet på beina - nei, ved de sår du ser der på Golgata! La nå det være nok for deg!

   I Sak 9:12, roper profeten ut et mektig budskap til oss, også i dag! «Vend tilbake til festningen (Jesus), dere fanger som har håp! Også i dag forkynner jeg at jeg vil gi dere dobbelt igjen.»
   Dobbelt – en fullkommen og tilstrekkelig soning for synd, og en fullkommen og tilstrekkelig rettferdighet for Gud, begge deler i Ham!

   Men til slutt: Du som ikke kjenner til denne sorg som Jesu sår og vunder slukker – hva er påskemorgen for deg?