Så mye for gjerninger og tjeneste! – hva blir
den stående tilbake med, som har regnet med det? – jo hør fra Jesu egen
munn – vers 10: «Vi er unyttige tjenere!»
Unyttig! – stans nå for det,
så du ikke skal gå feil, og oppleve dette i virkeligheten! Hvem vil ha
– enn si – lønne en unyttig tjener, for hans tjeneste? Ingen selvsagt!
Ikke i noen bedrift av noe slag vil en eier lønne eller beholde en unyttig
arbeider! Og det vil selvsagt ikke Herren heller!
Derfor, la det nå få bite seg
riktig fast i deg, at den veien er stengt med dører av kobber og bommer
av jern! Hør nå hvordan himmelen fortoner seg over en slik lovtrell –
for bare den minste tilbøyelighet til å regne med noen egen gjerning eller
tjeneste, og du er pr. definisjon en åndelig lovtrell – og hør da hvilken
himmel den stakkaren har over seg - 5 Mos 28:23: «Himmelen over ditt hode
skal være som kobber, og jorden under deg som jern.»
Det er virkelig alvor! Det er
ikke noe spill med ord dette, det beskriver en virkelighet! Du vil ikke
komme på kant med Herren, for noen verre situasjon kan et menneske ikke
komme i! Så hør Herrens ord!
Hva er det som skal til for at
denne himmel av kobber skal vike og åpne deg vei like inn til himmelens
trone, når det nå ikke er noe fra din side?
Merk deg hva apostelen skriver
til galaterne – disse som nettopp hadde vendt seg til gjerninger, det
vil si, vendt seg fra evangeliet til loven - Gal 3:21: «Er da loven imot
Guds løfter? Langt derifra! For bare hvis det var gitt en lov som hadde
kraft til å gjøre levende, kom rettferdigheten virkelig av loven.»
Altså er det ikke gitt en lov
som har kraft til å gjøre levende! Gud har ikke gitt noen slik lov, med
andre ord! Hør nå det! Derfor kommer rettferdigheten heller ikke av loven,
men noe annet!
Mennesket er aldeles ute av stand
til å gjøre gjerninger som er fullkomne for Gud – og nå er det nettopp
deg det tales til, så hør! – du er ute av stand til å gjøre gjerninger
som er fullkomne for Gud! Er du med nå?
Nei, sier du kan hende, i brevet
til menigheten i Sardes, taler det om at de gjorde gjerninger som Gud
fant fullkomne for seg – altså var de slett ikke unyttige tjenere så lenge
det var tilfelle!
Ja, det er riktig det, men det
forutsatte noe helt bestemt, og det var ikke at de gikk iherdig og helhjertet
inn for det, men at de hørte et helt bestemt budskap forkynt!
Hva er det da som stiller oss rettferdige og
hellige inn for Gud? For denne salige tilstand finnes jo – men hva er
det som bevirker det?
I Apg 13:39, leser vi det så like
ut som vi bare måtte ønske det: «Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres
fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i Ham enhver som tror.»
Det blikket – trosblikket – på
Jesus, når det begynner å dages i et menneskes hjerte, hvem Han er for
det, nemlig den som all min synd ble kastet på for at jeg skulle ha fred,
da spredes denne himmelen av kobber, og jeg ser i Ordet sannheten i det
sangeren skriver: Høyt fra det himmelske høye, vennlig et blikk på deg
ser! Vennlig! Ikke for din gjernings skyld, men for Hans gjernings
skyld, den Han utførte nettopp for deg!
E.K.
|
Vil du ha en åpen himmel over deg, det vil
si, en himmel hvor ingenting kan stå mellom deg og Gud og hindre det samfunnet,
eller vil du ha en himmel av kobber? Noen tredje mulighet finnes jo ikke!
Og du som sitter her nå, du er under en av disse himler nettopp i denne
stund!
Vi nevnte menigheten i Sardes – den kan du
lese om i Åp 3 vers 1 og utover. I vers 2, kan vi lese Herrens tale til
dem: «Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For jeg har
ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.»
Det var altså noe som forårsaket
at Gud fant deres gjerninger fullkomne for seg, og nå var det i ferd med
å dø. Det var ennå ikke avgått ved døden, men bare denne svekkelsen av
dette førte til at gjerningene ikke lenger fantes fullkomne for Gud! Det
er svært! – det er altså noe som er så hellig og dyrebart for Gud, at
det ikke tåles det minste avvik!
I verset etter – vers 3, får
vi høre budskapet til dem: «Kom derfor i hu hvordan du har mottatt og
hørt. Hold fast på det og omvend deg!»
Altså bli værende i det du hørte
og mottok til frelse! Vend deg til det! Det er altså det som skal føre
til at dine gjerninger igjen vil finnes fullkomne for Gud!
Dette fører oss like over til
det apostelen Johannes skriver i 1 Joh 2:24-25: «La det som dere har hørt
fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir
i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet Han gav oss: det evige liv.»
Altså, bli værende i ordet om
Jesus! Og så fortsetter han med noe som er betydningsfullt for oss å merke
oss nøye – vers 26: «Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører
dere.»
Det er alltid noen som lurer
på deg som kristen, og hør hva de fremfor alt er ute etter - Gal 2:4:
«- for de falske brødres skyld som hadde sneket seg inn. De var kommet
for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, for å kunne
gjøre oss til treller.»
Vil de ikke føre oss ut i utilbørlige
synder da? Nei, ikke først og fremst det, og det er også hva som bedrar
så mange, at det er det som tros, men det de fremfor alt er ute etter
er å føre deg ut av den frihet som er kjøpt deg så dyrt ved Jesu Kristi
dyrebare blod, for da kan de føre deg dit de vil! De har klart å føre
deg bort fra det faste punkt, det punkt hvor Herren i sin nåde plantet
deg. Og hvor er dette punkt? La oss lese hva som skrives av apostelen
i 1 Kor 3:11: «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt,»
- det er altså lagt en grunnvoll, og det er ikke mulig, og selvsagt heller
ikke nødvendig, å legge en annen! – og så skriver han hva denne lagte
grunnvoll er: «- det er Jesus Kristus.»
Glir du bort fra denne faste
grunnvoll som Gud selv har lagt, inntas du av trelldommens ånd, som driver
deg til å arbeide på din frelse ut fra de forutsetninger som er i deg,
og ender opp som unyttig tjener – blir du derimot værende på denne faste
grunnvoll, som er Jesus Kristus, som nevnt, bæres du ved Ham helt hjem,
og fremstilles for Faderen som en tjener hvis gjerninger er funnet fullkomne
for Ham!
To veier ligger også nå foran
deg, på en må du gå!
|