For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               19 søndag i treenighetstiden

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Om noen vil komme etter meg!

Matt 16:21-28

   21 Fra den tid begynte Jesus å gjøre det klart for sine disipler at Han måtte dra til Jerusalem, og at Han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at Han skulle bli slått i hjel, og at Han skulle oppstå på den tredje dagen. 22 Da tok Peter Ham til side og gav seg til å irettesette Ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! 23 Men Han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. 24 Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 26 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? 27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal Han gi enhver igjen etter hans gjerning. 28 Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.

   Vi ser det også her i teksten, at menneskets vei og Guds vei, de går i to vidt forskjellige retninger – og prøver du å tilpasse dem til hverandre, vil du finne at de kolliderer.
   Det er underlig med mye av dette som kalles kristendom i dag. Det faller likesom så i tråd med våre naturlige tanker om disse ting. Porten er så underlig bred!
   Menneskets veier er i Guds øyne onde veier, ikke nødvendigvis fordi det begås onde enkelthandlinger, men fordi de alltid fører bort fra Gud.
   Men er det onde veier, når mennesket vil gjøre godt? «Alt som ikke er av tro, er synd,» svarer Rom 14:23 oss. Alt! Det vil si, alt som ikke springer direkte ut som en frukt av troen!
   Herren sier: Mennesket er ikke godt, og kan følgelig ikke gjøre godt i egentlig, ren forstand. Den gode vei i denne sammenheng er å gi Gud rett og komme til sannhets erkjennelse. Men det er ikke menneskets vei – verden reiser seg i protest mot dette, og vil ikke erkjenne sannheten. Nei, der hvor dette skjer i et menneskes liv, der er det Gud som får sin vei. Og der hvor Gud får sin vei, skjer noe helt bestemt i første omgang – mennesket mister sitt eget liv! Det må etter mange erfaringer og ydmykelser gi Gud rett: I fra hode til fot hjertets innerste rot, kun en eneste masse av synd, som en sanger skriver om det.
   Du fornekter da deg selv, som Jesus taler om her, og korsfester ved det ditt gamle menneske – med andre ord, tar ditt kors opp. Korset, det som alltid minner deg på, at du er korsfestet med Ham, med alt ditt eget.
   Men der hvor mennesket gjennom å gi Gud rett mister sitt eget liv, der får det også et nytt liv. Og det er nettopp hva det er tale om – å få et nytt liv! – Å bli født på ny! Og når Guds ord taler om de gjenfødte, er det nettopp det som er sagt - 2 Kor 5:17: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»
   Var det altså ikke noe av det gamle Gud kunne gjøre seg bruk av? – bygge videre på? – utvikle? Nei, du ser hva som står: Alt er blitt nytt! Og der er jo selvsagt det gamle borte! Vårt er alt under dommen! Eller la oss gjøre det mer personlig: Ditt er alt under dommen! Det er besmittet av synd og Gud er hellig! Han er ikke slik som oss som forsøker å blande lys og mørke sammen. Det er da vel noe godt i det, sier vi. Men her er kun spørsmål om hva Herren sier. For Han er det ikke godt, før det er helt og fullt, det vil si, bare godt! Derfor sier også Jesus ved en anledning - Matt 19:17: «Det er bare én som er god!»
   Det står om Gud, da Han skapte, at Han skilte lyset fra mørket. Ikke noe hykleri i Ham – Han er sann helt og fullt, et klart gjennomtrengende lys!
   Først når kjødet er korsfestet med Ham, kan gudslivet flyte gjennom det mennesket.

   Jesus tar Peter kraftig her og andre steder, og til sist blir han overgitt til å stride med Satan i egen kraft. Luk 22:31: «Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete.» Og så vet vi hvordan det ender med han som tilbød seg å endatil dø med Jesus – han faller!
   Da får Peters liv en alvorlig knekk. Da begynner han å hungre etter nåden! Mon Jesus kan forbarme seg over en slik en som meg, ennå en gang?

E.K.

   Du – har du ditt liv i dette livets brød som er kommet ned fra himmelen for å gi verden liv (Joh 6)? Hungrer du etter Ham? De som har sluttet å hungre etter brød, det er de som ligger på kirkegården, for det er ikke liv, og dermed heller ikke noen hunger. De som ikke hungrer etter Jesus, er altså de som er åndelig døde.

   Dere skal bli som Gud, var djevelens løfte i fallet. Han fikk rom i mennesket ved det, og tok over. Sådde sin sæd, fødte seg selv i mennesket, sin natur. Derfor forkynner også Herrens ord - 1 Kor 15:50: «Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet.»
   Du kommer ikke inn i Guds rike – nei, kan heller ikke se det, slik som du er, men må få liv i en annen person. Du fødes må på ny!

   «Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.» (v.24).
   Ikke nekte seg selv dette og hint – speke kjødet som pietistene kalte det, og nekte seg selv alt godt, men fornekte seg selv!
   Herren har felt en dom over naturlige menneske, og denne dom gjør du vel i å ta innover deg! Det finnes ikke noe alternativ til dette – ikke annet enn døden, den evige! «For den som vil berge sitt liv, skal miste det,» som vi leser i vers 25 i teksten vår.

   Vers 26: «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?»
   Veien til livet går gjennom døden. Derfor kan ikke et menneske vinne noe i denne verden, uten å ta skade på sin sjel. Dess mer det vinner, dess større skade!
   Veien til livet går gjennom å miste alt og få alt. Det liv vi får i Herren er ikke noe vi får i tillegg til det vi alt har, men i stedet for!
   Det eneste de troende blir stående igjen med, den dag alt prøves med ild, det er det ord Gud har fått lagt ned i dem. Det består!
   Hva da med dem Herren ikke har fått legge noe ned i, men går sin egen vei? Alt som er av mennesket, brenner opp!

   I vers 22 leser vi et tragisk eksempel på det naturlige menneskets vei og åndelige forstand: «Da tok Peter Ham til side og gav seg til å irettesette Ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!»
   Vi ser at Peter i sin forblindelse går til angrep på, og prøver å hindre det eneste som kan bli ham til frelse, nemlig at dette hellige blod blir utøst til syndenes soning og forlatelse. Han så ikke sitt behov for dette, på det tidspunkt, Peter. Men det var dette han trengte til, og det var det Jesus gav Ham! Det som dekket over hans dypeste fall!
   Det er også hva Jesus har gitt deg! Tro ikke på ditt hjerte, dine følelser, din forstand, når det sier alt er vel, eller alt er galt, men hold deg til Guds ord! La ikke Bibelen ligge i hylla! Helvete må bli ekstra hardt for den som hadde nådeordet så nært, og ikke tok det til seg!