«Mye folk vandret nå sammen med Ham,» leser vi her. Ja, det kan vi se i noen sammenhenger også i dag - og det blir straks hauset veldig opp. Mye folk! Å ja, det lar seg høre, vet du. Nå er vi jo alle glad om det kommer mange for å høre Guds ord - om mange søker Jesus, men ikke slik at vi mister synet for det aller viktigste: Er det virkelig Skriftens Jesus som blir forkynt der - og er det virkelig Ham de søker?
   Se hva som skjer her, hvor den sanne Jesus Kristus er til stede: «Og Han vendte seg og sa til dem!» Og hva var det Han forkynte? Var det løfte om «gull og grønne skoger» - som vi hører i mange sammenhenger i dag - for å få dem til å bli hos Ham? Nei, Han ba dem tvert imot å tenke alvorlig over om de kunne stå løpet ut, dersom de gav seg til å følge Ham. For det kom til å koste!
   «Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.» (v.26-27).
   Hater! Dette stemmer jo dårlig med Herrens bud om å hedre og elske i så mange sammenhenger - og da i særlig grad dine nærmeste! Men det vil rett og slett si, at du ikke skal la noe menneske komme mellom deg og Jesus. Han må være den første, for det er ikke frelse i noen annen. Dette har rett og slett å gjøre med, hvem du holder Jesus for å være. Han er din Gud, Han er din skaper, Han er din frelser, Han er din forsoner, Han er din rettferdighet, Han er din hellighet og din forløsning! Hvem vil du holde fremfor Ham?
   Og dette er Han også for din far og mor, din hustru og dine barn, dine brødre og dine søstre. Du begynner å forstå dette da, ikke sant? Det er bare én ting Jesus vil fremfor alt annet - nemlig å gjøre sin Fars vilje, som Han sier til sine disipler ute ved Sykars brønn, hvor Han nettopp hadde forkynt evangeliet for henne som kom dit for å hente vann. «Min mat er å gjøre Hans vilje som har sendt meg, og å fullføre Hans gjerning,» sier Han ved det tilfelle. (Joh 4:34).
   Og hva er så denne vilje? Det åpenbarer Han så klart i Joh 6:40: «For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag.» og i Gal 1:4: «- Han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje.»
   Faderens vilje er at du skal bli frelst - og det er Sønnens vilje - ja, mat! - å fullføre denne vilje!
   Å spørre: Hva er Faderens vilje, svares best ved et blikk på det blødende lam! Det var for deg!

   I Apg 16:31, åpenbares hva Jesus mente, og ville med, det vi leste i teksten vår, idet det blir ropt til en fortvilet fangevokter: «Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!»
   Du ser, du kan ikke elske dine høyere, enn hva du gjør ved å hate dem på det viset Jesus holder frem for oss her. Setter du Jesus først, får det konsekvenser både for deg selv og dine.

   «Eller vil en konge gå i krig mot en annen konge uten først å sette seg ned og overveie om det er mulig med ti tusen mann å møte en som kommer mot ham med tjue tusen?» (v.31).
   Det ville ikke være å betegne som lurt, å gå imot en fiende med bare halvparten av hans styrke. Men det er jo det den vantro verden gjør - de som forkaster Jesus som frelser. Ja, det er jo mye verre - det er støvet som setter seg opp imot skaperen, og tror de kan møte Ham, ved hva de har i seg selv. Hva er det som kommer? Hva er det som er på vei? Guds vrede over synden, forkynner Ordet! Guds dom! Himmelens myriader!
   Vil du tinge om fred? Det er jo det du er innbudt til! Bare hør!: «Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forlikt med seg selv ved Hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere frem hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, om dere bare blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, det er blitt forkynt for hver skapning under himmelen, og for det er jeg, Paulus, blitt tjener.» (Kol 1:21-23).
   «- har Gud nå forlikt med seg selv!» Hør det! Gud er en forsonet Gud! Og nå sender Han deg bud: Vil du tinge om fred?

E.K.

   Dette er hva Guds tjenere forkynner! «- for det» - det - «er jeg, Paulus, blitt tjener,» skriver han. Hva vi også leser i 2 Kor 5:18-21: «Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i Ham skal bli rettferdige for Gud.»
   Hvilken gave, gitt oss av Gud!

   Det er altså hva det er tale om - er du i stand til å fullføre, om du gir deg ut på å følge Jesus? Nei, sier du kan hende - Jesus må ta seg av meg! Jeg har ikke det som skal til! Det er godt, når et menneske ser det. Da blir det Jesus som bærer, vet du. Da blir det Han som fører deg igjennom - i hvis hånd du er. Han sier selv om denne hånd: «Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» (Joh 10:28).

   Hvem er så i stand til å følge Jesus? De Han kom for å søke og frelse! Du hører om dem i Mt. 18,11 og Luk. 19,10: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»
   Fortapt! Er ikke det nettopp hva du er da?

   «- hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med? Ellers kan det hende at han får bygd grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre.» (v.28-29).
   I 1 Kor 3:10-11, skriver Paulus: «Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.»
   «- det er Jesus Kristus.» Han er grunnvollen Gud har lagt! Så denne grunnvoll legger da også Paulus for sitt liv og virke. Han bygger altså ikke på noe i seg - det ville nettopp vært en annen grunnvoll - men på det Gud har lagt ferdig for Ham i Jesus Kristus.
   Det er på denne bakgrunn du må se Jesu tale i teksten vår. Du må ikke la noe komme foran Ham!
   Du har så visst lov til å elske dine nærmeste, og også mange ting i denne verden, som tross alt er av det gode, men i det øyeblikk dette begynner å ta Jesu plass, er du i samme øyeblikk i ferd med å miste det dyreste av alt - himmel og salighet, din sjel.

   «Kom til Ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære frem åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.» Slik taler Peter til deg, på Guds vegne. (1 Pet 2:4-6). Tenk Han kommer til deg med fred! Fred!
   Vil du ta deg til himmelen i din egen kraft, som så mange prøver på - eller vil du heller hvile på den grunnvoll Gud selv har lagt for deg - Jesus Kristus?
   Du som så gjerne vil høre Jesus til - hvil da, i ordet om Ham! Det er enkelte som har særlig vanskelig for det. Det kan være en særlig øm samvittighet, som jo har den konsekvens at skyldfølelsen blir sterk. Det kan være psykiske årsaker. Vi er i det hele tatt forskjellige - men uansett hvordan du har det her, regn med Jesu ord- ingen kan rive noen ut av Hans hånd. Han er den som har gjort soning for all din synd, alt det som engster deg i ditt forhold til Gud. «Regn med din frelser, Så regner du rett!» Som du hørte i Peters tale til deg: «Den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.» Skal ikke! Ta det til deg med frimodighet nå! Det er Guds eget ord!