Vi mennesker har det som kalles forstandens lys – mer og mindre da viser erfaringen oss – og er det strålende så kan vi nå langt. Tenk bare på filosofene for eksempel – tenkerne som de kalles. Ofte nådd så langt på tankens vei, at de fleste ikke klarer å følge dem og forstå hva de egentlig taler om.
   Da må vi vel også kunne tenke oss til, og forstå dette som har med Guds rike å gjøre også på den veien? Snart å tenke slik! Men hva sier Herren til det? Og det er det som betyr noe i denne sammenheng - Matt 18:3: «Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.»
   Med andre ord – uten at dere forlater forstandens lys og i stedet får et annet lys! Som opplyser, eller opplater vår forstand, det vil si, et nytt lys i forstanden.
   Mange steder i Skriften leser vi om dette: «Han åpnet deres forstand, så de kunne forstå Skriftene,» leser vi i Luk 24:45. Paulus ber for menigheten, at de må få visdoms og åpenbarings ånd til kunnskap om Gud. Hjertets opplyste øyne, så de kan forstå osv. (Ef 1:17-18).
   Uten at en blir født på ny kan en ikke se inn i Guds rike. Det må komme noe helt nytt til – et lys! Og hva det er for et lys, det skriver Johannes om i Joh 1:9: «Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.» Det vil si, Jesus! Han er det sanne lys! Det må altså komme til oss utenfra!
   Da rådsherren Nikodemus spurte om hvordan det gikk til at et menneske ble født på ny, talte Jesus til ham om kobberormen Moses opphøyet i ørkenen for de slangebitte israelere – et bilde på den korsfestede Kristus! – Se på Ham og lev!
  Før dette skjer er mennesket i mørke, og ikke noe annet «lys» kan sprede dette mørke! Det er irrlys, det vil si, falske lys, som bedrar oss.
   Dette gjelder fullt ut uansett hva du finner på å gjøre, uansett hva slags religiøse opplevelser du ellers måtte ha. Har ikke Ånden fått kaste dette lys over Jesus, er der ikke noe sant lys.
   Det følger dette med det lyset, at det som før var i mørket, det blir nå lys – det kommer frem i lyset. «Ingen tenner et lys og setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i lysestaken.» (v.33). Og det lys det her er tale om, det lys er det Herren selv som tenner, og Han setter det så visst ikke i kjelleren.
   Men vi mennesker prøver ofte ved all slags finurlige kunster å få det ned i kjelleren, for det er ikke nødvendigvis så behagelig alt vi får se i dette lyset!
   La det være sagt i denne forbindelse – den forkynnelse, det budskap, som er spiselig for det gamle menneske i oss, det er ikke et budskap av Gud! Derfor kommer også Jesus med den alvorlige formaning i Joh 12:35: «Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.» Vi når ikke målet i himmelen, men går fortapt!
   Og hva er det så vi får se i lyset? Jo, vi får blant annet se oss selv, slik som vi virkelig er. Det vil si, slik vi ser ut i Guds øyne!! Som vi kan lese i 1 Joh 1:8: «Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten – det vil jo si: Lyset, Jesus - er ikke i oss.»

E.K.

   «Jeg ser min synd at den er stor, i tanker, gjerninger og ord,» som vi synger i en av våre sanger. Jeg ser altså den sannhet, at det i meg ikke er noe å bygge på i denne sammenheng, men må få noe helt nytt.
   I mørket er alle katter grå, heter det i et ordtak, men når lyset kommer trer fargene frem. Da ser vi sant på det!

   Du kan møte mennesker som hevder å ha hatt store åndelige opplevelser – men hva er resultatet? Jo, nettopp dette at de ikke lenger ser sin synd. De er på en underlig måte fri det. Som en kvinne sa: Siden jeg fikk min opplevelse har jeg ikke syndet. Og denne opplevelse gikk noe slikt som 20, eller 30 år tilbake.
   Vi må spørre: Hvem er det som har tent et slikt lys? Det er så visst ikke Herren – det har vi Hans eget ord på! Den sanne troende, sier med bruden i Høysangen: «Sort er jeg, men yndig.» (Høys 1:5). Som reformatorene fikk se inn i: Samtidig synder og rettferdig!
   Men Guds ord taler også om en fiende som sår ugress i åkeren. Han tenkes det ikke så mye på i dag – det er heller som om all åndelighet er av det gode. At han kommer som en svart røver, det tror vi gjerne, men Guds ord forkynner, at han også kommer som en lysets engel, og vil hjelpe deg til å bli en enda bedre kristen. Det blir to forskjellige planter av det – de går ikke sammen. Johannes skriver i 1 Joh 4:6: «Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.» De hører oss ikke! Og da er det ikke tale om mine og dine tanker og meninger om mangt, men apostlenes vitnesbyrd! Det inspirerte Guds ord!
   «Se da til at lyset i deg ikke er mørke!» sier Herren i teksten vår her. «Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!» sier Han i Matt 6:23b.
   De kjenner ingen trang til å gå på møte, hvor Guds ord blir forkynt, har ikke behov for de helliges samfunn og ingen skal komme og lære dem noe! Lyset i dem er mørke!
   Dersom vi har lagt vår sak i Herrens hånd, det vil si, har tatt vår tilflukt til den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus alene, vil ikke det bli uten frukt. Å hver dag på ny komme til Jesus som en er, det vil ikke bli uten frukt! Altså dette å leve i og ved evangeliet, med andre ord. Viktig å bli minnet om dette i dag, hvor vi presenteres så mange forslag på hvordan vi skal bære frukt for Herren.
   Noe vil skinne ut gjennom all skrøpeligheten vi føler på – nemlig lyset i oss! Det vil bli et vitnesbyrd for dem. Du skal spørre deg selv: Må jeg på grunn av min iboende synd, ta min tilflukt til Jesus alene i dag? Ikke for å få noe ekstra som kan kaste glans over deg, men for å bli værende i det som allerede er gitt! Det ingen ringere enn Gud selv har gitt deg! Det blod som har renset deg fra all - hør det!: All synd! La nå det lyset få skinne, både for deg selv og andre, for det er det sanne livgivende lys fra himmelen, sendt hit ned for din skyld!