Dette sier Jesus til sine disipler like etter at Han har lært dem å be. Og da var det bønnen vi kaller Fader vår, Han hadde holdt frem for dem.
   Vi - eller skal vi heller si - mange av oss, har en tendens til å ville være mer åndelige enn Jesus selv. Å be fritt, som det gjerne heter skal visst være så veldig åndelig da. Her ser vi at Jesus selv ikke var redd for oppskrevne bønner. Det Han var redd for - om en kan bruke et slikt uttrykk for det, og som også vi bør være redd for - er at hjertet ikke er med i det som leses opp. Da blir det bare en oppramsing av ord.
   En gammel bibellærer som nok de fleste av oss kjenner til, anbefalte å gjøre som Jesus og disiplene, bruke salmer fra Salmenes bok, for eksempel de seks siste salmene i boken, som bønn. Da bruker en Guds eget ord i bønnen. En annen kjent prest og bibellærer anbefalte i tillegg å bruke bønnene fra Johan Arndts Paradis urtegård.
   Dette er sagt av det vi nok kan kalle de to fremste, mest klarttalende og frigjørende evangelieforkynnere i vårt langstrakte rike.
   Et resultat av dette som det pekes på, er at da vil også den frie bønn bli rikere.
   I Sal 27:8, ber David: «Mitt hjerte holder frem for deg (ditt ord): Søk mitt åsyn! - Herre, jeg søker ditt åsyn.»
   Holder frem for deg ditt ord! Altså, minner deg på ditt ord! I dette tilfelle: Søk mitt åsyn! Og så sier han: Herre, jeg søker ditt åsyn! Med andre ord, Herre nå gjør jeg det du har bedt meg om.

   La oss anvende Jesu ord til oss her i teksten - Han lyver jo ikke!: «Mitt hjerte holder frem for deg (ditt ord): Be, så skal dere få! - Herre nå ber jeg!
   Skjønner du? Det er ikke din fantastiske bønn - å nei, men at du ber i samsvar med Hans ord og vilje! På Hans løfte!
   Når Jesus i Joh 15:7, forkynner: «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.» Da tenker det gamle menneske i oss - det som er totalt uten kunnskap om Gud - at da kan vi be om alt det vi nettopp etter vårt gamle menneske begjærer, slik som vi ser det i mye av det vi kanskje kan kalle den moderne kristendommen - skjønt forføreren er eldre enn noen av oss kan fatte.
   OK - så ber jeg om materiell velstand, fullkommen helse, ny bil, ny TV osv. Jesus sa jo - «hva jeg vil!» Hva jeg vil! Han sier da vitterlig - hva jeg vil! Ja, men hvem er dette jeg'et nå? Hvem er det Han sier dette til? Jo, til den som blir i Ham, og i hvem Hans ord blir. La oss høre det igjen: «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil -.»
   Da vil jeg spørre: Ville en kristen - altså en som befinner seg i denne åndelige situasjon eller tilstand, som Jesus beskriver her, finne på og be slik? Ja, kanskje i sine mest bevisstløse stunder, men absolutt ikke normalt! Jesus hadde jo nettopp lært dem å be her: Skje din vilje! Som apostelen Johannes skriver det i 1 Joh 5:14 - og da vil jeg be deg høre nøye etter: «Og dette er den frimodige tillit vi har til Ham, at dersom vi ber om noe etter Hans vilje, så hører Han oss.» Etter Hans vilje! «Så hører Han oss.» Det vil si det samme som, at da oppfyller Han vår bønn!
   I Jak 4,3, kan vi lese noe alvorlig om dette med bønn: «Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.»
   At disse storpredikantene borte i USA bor i store palasser, kjører de beste bilene og har egne privatfly, altså lever etter sine lyster - det skyldes ikke svar på bønn, men er resultat av forførelse. De lever på andres midler, andres nød og direkte dumhet.

E.K.

   «Sett at en av dere har en venn og kommer til ham midt på natten!» (v.5). Jesus peker jo på noe bestemt ved det - det er jo ganske så dristig gjort, ikke sant? Det er så velsignet for en stakkar å få lese det Jesus her holder frem for oss som et eksempel - du kan tillate deg å «uroe» Gud!
   Altså, om du skulle komme ubeleilig for en god venn - og midt på natten er jo gjerne ubeleilig for de fleste av oss, skulle jeg tro - så ville han jo likevel gi deg det du ber om, fordi han er din venn. Hva da med Gud! Går Han altså ikke et menneske en høy gang? Jo, Jesus sier her: «Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da den himmelske Far gi!»
   Vi kan jo føle nettopp på dette at vi kommer ubeleilig – maser – når vi kommer med de samme bønnene igjen og igjen, men sannheten er at vi kommer aldri ubeleilig til Ham – for det første leser vi i Apg 1:14 at disiplene var utholdende i bønn, og i Sal 121:4, leser vi om Herren selv: «Se, Han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.» Med andre ord – natt eller dag, morgen eller kveld: Kom!
   Men altså, selv om du er ond, så ville du aldri finne på å gi din sønn en stein når han ber om et brød? Eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken? Eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion? Nei, hvem ville vel det! Skulle da ikke den himmelske Far gå et ondt menneske en høy gang?
   Ta det til deg nå! - for her åpenbares noe viktig om Ham vi har med å gjøre! Hvor meget mer! Merk deg det!
   Men Han sier her at du er ond! Ond! Er du enig? Er ikke du verdifull da? - er det ikke det du er? Men her sier Han ond! Å ja, jeg er så hjertens enig med Ham her! Ikke at jeg går omkring og er så grusom, men jeg er så alt annet enn hva Gud er i sin godhet! Og vi får jo klare syn av hvordan det ter seg, når dette onde i mennesket får fritt løp - også i vår tid. Nyhetssendingene dreier seg jo snart ikke om noe annet enn nettopp det.
   Men så er det altså en som hører vår bønn, tross dette. Som en kristen kjenner du og lever i denne sannhets erkjennelse, men det er ikke denne sannhetens erkjennelse i seg selv som er frelsen, men den driver deg til å søke frelsen, enn si Frelseren! Han som har den eneste løsepenge som forslår for det du nå finner i deg selv!
   Derfor går vi ikke omkring og synger om hvor verdifulle vi er, vi går omkring og synger om Jesus, Han som kjøpte oss til Gud med sitt blod! Der har jeg min verdi for Gud! Han elsker meg i Kristus! Som vi synger i en av sangene: «I Hans røde purpurskrud elsker meg Gud Fader!» Altså renset i Hans blod!
   Samme hvor verdiløs du måtte holdes for å være, både i egne og andre menneskers øyne, så har Han elsket deg inntil døden på et kors, og vil ha deg i sin himmel. Bare unngå nå all denne religiøse svada som er ute og går - og det er bare en måte å unngå det på: Hold deg til Hans ord, og ta imot det! Som vi nevnte det tidligere: ««Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere!»

   Å, om vi kunne la disse ord fra Jesu egen munn - Han som i sin person er selve Sannheten - få synke inn til slutt!: «Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham.» (v.13).
   Hør det! Ja, hør det og be! - be med frimodighet!