Det er bare ett evangelium i verden, skriver Paulus, og det er Kristi evangelium. Og dette evangelium det virker også noe i verden – til frelse og nytt liv der hvor det blir mottatt. Det fører nemlig mennesker inn i et nytt forhold til Gud. Det fører et menneske tilbake til det opprinnelige forhold til Gud – før fallet. Det forhold kalles det fortrolige samfunn med Ham. Mennesket kan trede inn for Gud, Den Hellige, med frimodighet, fordi synden som er skilsmissegrunnen mellom Gud og menneske er tatt bort.
   Men den er ikke tatt ut av oss, men lagt på en annen person, som var villig til å bære den på seg, og der har den også fått sin straff. Derfor er det tale om et trosforhold til Gud.
   Dette kan forekomme svært så enkelt, når et menneske ikke har fått lys over hva som virkelig bor i det, men det er så visst ikke enkelt å tro, når ditt hjerte ligger åpenbart som et oppkomme av alt som er dårlig. Fordervelsens avgrunn i meg, som det er kalt i en sang.
   Men du vet, så lenge kristendommen ligger på dette planet, at det nærmest går ut på å være snill og grei så langt som det står til meg, og så være med i kristne aktiviteter, lese og be osv., da kan det gå tålelig greit. Det er jeg selv som setter grensene her. Kristendom blir i det hele noe jeg pusler med. Da er det enkelt, ja, en selvfølgelighet å tro evangeliet. Men det du ikke ser, er at du da forholder deg til et annet evangelium! Ikke Kristi evangelium!
   Når et menneske er kommet inn i lyset og har fått se sin fortapte tilstand innfor Gud – som Luther uttrykker det: Jeg kan bare synde og fare vill! – da er det ikke enkelt å tro nåden. Da er et menneske blitt avhengig av evangeliet. Ikke noe annet kan stille det til ro i denne sammenheng. Da har det liv i Ordet, og da er det om å gjøre å høre Guds ord. Da er det blitt alvor det Jesus sier i Joh 6:53: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dersom dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere!»
   Dette gjelder ikke kun nattverden, men er et uttrykk for det inderlige forhold den troende har til Herren og Hans frelse!
   Men så lenge et menneske står i dette falske forhodet til Gud, og bare har ikledd seg en religiøs drakt, da kan et menneske sette til sides nær sagt hva som helst for å få med seg neste episode av den spennende serien det følger på TV for eksempel, men det er ikke så avgjørende å høre Guds ord.
   De har fått  en kristendom som de bærer med seg i lomma, det vil si, har full kontroll på, den saken er selvfølgelig i orden, men det er en «kristendom» som ikke vil føre dem dit de tenker, for de har ikke ved den liv i Ordet, det vil si, i Gud.
   Paulus skriver også til korinterne, om en annen ånd, en annen Jesus og et annet evangelium. Allerede den gang ser vi at denne forførelse var aktuell.
   En annen Jesusforkynnelse og forståelse enn Skriftens kan vi stanse litt for. Han er den som oppreiser den dypest falne. Ordene er de samme som Skriftens, men betydningen er ikke alltid den samme.
   En alkoholiker kan gjennom en religiøs opplevelse bli fri sine alkoholplager – og det er jo en fin ting – men er han dermed et Guds barn, fordi han ikke lenger ligger under for drikk.
   Men hvem vil tvile på et slikt under? Og hvem våger å stille noe spørsmål ved det? Du skal snart få den religiøse hopen på nakken da.
   For andre også får troen på Jesus den virkning at de legger om sitt liv – de endrer kurs. Troen gir mening med livet og lignende, men er det dette som er ment med at Jesus oppreiser den dypest falne? Er det Jesu gjerning at Han hjelper til med å holde oss oppe? Støtter det gamle menneske, med andre ord. Nei, sier Guds ord, som i 1 Kor 15:50: «Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet.» Kan ikke under noen omstendighet! – det finnes ikke en fromhet som kan få det igjennom dette nåløyet!
   Noen forkynner det fortapte mennesket som et ustemt instrument – det er altså noe som er i ulage – men hvis bare Mesteren får komme til, blåse støvet av og stemme strengene, da blir det i orden. Nei, min venn, dette er et annet evangelium. Materialet er ifølge Guds ord så dårlig at ikke engang Gud kan gjøre noe ut av det.
   Gud har prøvd ved lovens bud og krav – men hvordan endte det? Jo, som vi kjenner det fra Rom 8:3: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet.» Maktesløs!
   Dette visste jo Gud på forhånd, men Han ville at også vi skulle erkjenne det, slik at vi skulle forstå, få bruk for og gripe evangeliet.
   Det menneske som ennå venter seg noe godt fra sitt eget, griper aldri evangeliet, men blander sammen lov og evangelium, og ender altså opp med en annen Jesus en annen ånd og et annet evangelium. For det sanne evangeliet kan ikke blandes med noe annet. Det er som vi har hørt, ett evangelium – Kristi evangelium!

   Jeg sa til å begynne med, at dette evangelium virker noe i verden, der det blir mottatt – nemlig frelse og nytt liv. Men det virker også mer! – nemlig motstand og forfølgelse. Som vi også ser det her i teksten. For det er så avgjort og bare ett – og det gamle falne menneske liker ikke det som er avgjort, egentlig. Å du velsignede skoddeheim, som han uttrykte det Arne Garborg. Der hvor en ikke behøver å forholde seg til noe aldeles fast.
   Og dette ene evangelium setter menneskets prestasjoner aldeles til sides og viser bare til hva Gud har gjort i Jesus Kristus – og dette passer ikke det naturlige menneske, som gjerne vil gjelde for noe, og som foretrekker dette tussmørke, hvor en slipper å ta et avgjort standpunkt til noe som helst, som nevnt. Men Gud skal stille hver og en ansvarlig for hva han gjorde med lyset.

E.K.

   Når vi sier at en sann troende har tatt et avgjort standpunkt, betyr det da, som vi hører så mye av, at han har bestemt seg for og lignende? Nei, det er rett og slett en følge av, en frukt av, at han har møtt det avgjorte standpunkt, nemlig Guds. Sagt med andre ord, at han har lært sannheten å kjenne.
   Det skal vi minne hverandre på her og nå. Vær tro mot det lys du har fått! Det er alvorlig å ha med Gud å gjøre. Han ser innenfor vesten, og Han dømmer det mennesket som forkaster lyset.
   «Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!» skriver han i vers 8 i teksten vår.
   Som Paulus skriver her i vers 11: «Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av meg, ikke er menneskeverk.»
   Ikke menneskeverk! – derfor skriver han slik som vi leste det i vers 8 her: Men selv om vi – selv om vi siden kommer og forkynner noe annet enn hva dere nå har lært, så er det galt. Det dere har hørt er nemlig ikke av mennesker, heller ikke av oss, det er av Gud. Derfor er det også så fast og sikkert! Det er ikke tillatt noen å forandre på det! Og derfor er det også så alvorlig å høre dette budskapet, for slik du stiller deg til budskapet slik blir du stående i forhold til Gud.
   Jeg er viss på det, at det er mange som har lagt ut på veien til himmelen på egenhånd, ut fra viljebeslutning, uten å være født av Gud.
   Og så har de tunge dagene kommet, og i dag sitter de der – de er gjerne med i foreninger og i den kristne virksomhet, som det heter, men de har ikke et ord å si om Skriftens Jesus, og det er ingenting som vitner for dem at de har barnekår hos Gud. De blir gjerne urolige når de hører om Ham, for Han har de aldri kjent. Men de regner seg med. Grunnen ligger i dem selv.
   Andre igjen er så veldig frimodige – kan nesten ikke vente med å komme til, men i vitnesbyrdet blir Jesus og Hans gjerning en bisak. Det som er hovedsak, det er alt det fantastiske jeg har blitt og har gjort, blitt brukt til osv. Grunnen ligger så åpenbart i dem selv!
   Vi er da vel kristne! Hvordan ble Paulus en kristen? Jo, ved Jesu Kristi åpenbaring! Det er Gud som har vitnet for meg i sitt ord, at det Han har gjort, det gjorde Han for meg. Skilsmissegrunnen, som er synden, er tatt bort. Det er Herren som har gjort det – Han gav seg selv for mine synder! Så kan de ikke lenger fordømme deg!

    Hør fra vers 4 i teksten vår: «Han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje.»
   Det er noe som ligger for oss mennesker, når det er tale om å bli frelst, og det er dette med moralsk forbedring. Jeg må bli noe bestemt før jeg kan tro at det gjelder meg. Hva dette bestemte er kan være noe ganske så diffust. Men hva var det Jesus gav seg selv for? Jo, våre synder! Han er ifølge sitt eget ord kommet for syndere! Han gav ikke seg selv for vår rettferdighets skyld, hellighets skyld eller lignende – altså en belønning! Nei, Han er gitt nettopp for dem som ikke fortjener noen belønning – for syndere! – de skyldige!
   Det er noe å møte Satans og vårt eget hjertes anklage med, som jo nettopp anklager oss for vår synd. Men dette er ikke enkelt, det er en guddommelig virket tro ved evangeliet. Det er ikke noe jeg sysler med, det er tvert imot mitt liv! Utenfor dette er bare død og fortapelse, Guds vredes dom over den som ikke tror. Her er enten eller og ikke både og.
   Det tales om forbedring også til de troende. Skal undre på hva som menes med det? Hva er det som skal forbedres? Er det dette gamle menneske? Eller er det Kristi verk som må forbedres? Står det ennå noe tilbake om jeg skal kunne bli frelst?
   Hør igjen: «Han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje.» (v.4).
   Nåværende onde! En skulle ikke tro det var slik, når en ser på hvordan de troende ofte lever i dag. Hvordan det som er av verden nærmest slukes rått, ikke minst det som kommer gjennom underholdningsindustrien. Du vår bortvendthet fra Gud, vårt onde hjerte som ikke elsker det som er av Gud, men det som ikke er – det kostet Jesu dyre blod.
   Det kostet Jesu dyre blod å frelse meg en dag – Farvel du brede strede, du ser meg aldri mer -
   Har du sett hva det kostet Jesus å betale for deg?

   Kanskje du spør: Hva er frelse? Svaret fikk du nettopp her: «Han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje.»
   Han gav seg selv, det er grunnvollen du har fått å bygge på! Det er klippen Han setter våre føtter på, og alt som vokser ut av den bevissthet og erkjennelse er kristen forbedring, alt annet stammer fra vårt religiøse sinn og hjerte, og brenner opp på den siste dag.