«- det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium!» (v.7).
   De kaltes judaister disse som kom inn i denne menigheten, som Paulus hadde vunnet for Jesus - merk deg! - ved evangeliet! Han hadde vunnet dem ved evangeliet! Det vil si det evangelium han her gir det vitnesbyrd at det ikke er menneskeverk - det stammer altså ikke fra noe menneske, det er ikke noe som er oppkommet i noe menneskes hjerte, heller ikke apostelens, men han har mottatt det ved Jesu Kristi åpenbaring!
   Det er med andre ord, Guds eget evangelium! Det er Guds gode budskap til oss!
   Men dette evangelium kan altså forvrenges - det var nettopp hva disse judaistene gjorde - men da er det jo ikke lenger det budskap Gud har åpenbart i verden, men nettopp som apostelen også sier her - et annet evangelium! Men da føyer han straks til: «- skjønt det ikke finnes noe annet.» (v.7). Med andre ord - det finnes ikke noe annet godt budskap fra Herren, enn dette ene som Paulus har forkynt dem, og altså oss!
   Peter han vitner om dette fremfor det høye råd i Jerusalem i Apg 4:12, og fremstiller det da slik: «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» Det finnes ikke noen annen enn Ham, og det finnes ikke noe annet evangelium enn Ordet om Ham!

   Vi skal se om vi kan komme inn på hvor finurlig disse judaistene fikk disse, som nå var helliget ved Ordet, til å vende Gud ryggen, i den tro at de bare ble enda mer gudfryktige. De ble ført tilbake til barnelærdommen, til måten de før hadde dyrket sine avguder som hedninger, men de så ikke selv hva som skjedde med dem.

   Nå skal jeg nevne på noe, som virkelig skjærer igjennom, og plasserer evangeliet der det i virkeligheten hører hjemme. Kan hende vil du synes dette er særs vanskelig, men det er avslørende for om det evangelium vi holder oss til, kun er menneskeverk - det vil si, et verk av menneskers tanker og forståelse - eller om det virkelig er det evangelium apostelen hadde forkynt galaterne til frelse. Jesus sier i beretningen om søstrene Marta og Maria - du kjenner vel den? - til Marta, som klaget over at Maria kun satt ved Jesu føtter og ikke hjalp henne i huset: Ett er nødvendig! Og at Maria hadde valgt den gode del, som ikke skulle tas fra henne. Ett! Har du noensinne virkelig stanset for det?

   Sett nå at jeg ved et tilfelle sier det til deg: Ett er nødvendig! - og det er Jesus selv! Så vil du kan hende synes det er noe for drøyt. Du kommer på mye som er både vel og bra, og hører med i det og det. Ja, svarer jeg da, men det er ikke nødvendig! Går det virkelig opp for et menneske, da blir det menneske stående alene med Jesus! Da blir det menneske stående alene med Guds evangelium! Ellers ikke! Da har et menneske sett hva evangeliet egentlig er! Den som har sett det, og så vender seg til noe annet, eller regner med noe annet også, det mennesket vender Gud ryggen! - du vender deg bort fra Ham som kalte deg! Kalte deg ved hva? Jo, det som også apostelen ble møtt med, ved Kristi nåde!
   Hør hva han forkynner dem her!: «Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra Ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium.» (v.6).
   Så snart vender dere bort fra Ham! Hva er det som viser at dette hadde skjedd? - jo, de hadde vendt seg til et annet evangelium!
   Men det har jo ikke vi, vet du! I en hvilken som helst forsamling du måtte gå inn i, så er det iallfall noe de er helt sikre på, og det er at de kjenner og lever i evangeliet - det vil si, lever med Jesus. Er det noe de kan - ja, så er det dette! Det er andre ting som kan være vriene, men at de har en rett forståelse av evangeliet, det er sikkert.

   Det føles jo så godt når jeg ber! Og ofte godt, når jeg leser Hans ord, og når jeg er på møter osv., alt knyttet til hva jeg kjenner og opplever. Er du sikker på at dette ikke bare er tegn på at Herren er på jakt etter deg? - søker å nå frem til deg? Er du helt sikker på det? Eller kanskje det bare rett og slett er en god følelse, som en følge av at du leser noe du synes er godt? Det er vel mye annet i livet også, som gir deg en god følelse, uten at det har direkte med Gud å gjøre, ikke sant?

E.K.

   Ett er nødvendig! Hvor finurlig disse djevelens tjenere gikk frem i denne menigheten. Jo, det var ganske sant som Paulus hadde forkynt dem - så langt! Det var sant at Jesus hadde åpnet døren for oss inn til Guds gaver, inn til kraft og styrke til nå også å leve som Gud krevde. Det var her i det siste det glapp for Paulus, holdt de frem, han forkynte ikke veien videre! Han forkynte ikke at vi også måtte holde Guds bud! I dag ville vi vel heller si - leve som kristne!
   Kanskje du allerede nå kjenner dette budskapet igjen? Det er ikke uvanlig blant oss!
   Ja men, vi må vel leve et kristelig liv, sier du kanskje? Må vi det? Sier evangeliet det? Vi kan si, det er godt og nyttig! Det sømmer seg en kristen! Det får nok også betydning for vitnesbyrdet utad, det er sant. Og vi kunne vel føyd til mer. Men spørsmålet var: Er det nødvendig? Svarer du ja på det, da vender du deg bort fra Jesu vitnesbyrd om, at kun ett er nødvendig, og er falt i samme vranglære som disse galaterne var ført inn i.
   Det skal ikke legges noe til evangeliet! Det er virkelig nok, det som Jesus gjorde! Prøv deg selv, om du virkelig lever i evangeliet! Om det virkelig er Guds evangelium du holder deg til, eller et annet, som jo ikke er noe evangelium, men et bedrag!

   Det er mange som kan kalle seg konservative kristne, og kjemper mot utglidningene i kirka, og lignende, som selv ikke lever i Guds evangelium!
   I Tit 2:12 finner vi dette kjente utsagnet om Guds nåde: «Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.» Men hva skjer hos så mange når de leser dette? - jo, de fester seg ved frukten fremfor treet! De begynner å skue etter det sedelige, rettferdige og gudfryktige hos seg selv: Er det noen frukt? Gid de da måtte savne det så til de grader, at de ikke ser noen annen råd enn å ta sin tilflukt til Guds nåde! Det blir ingen frukt av å se etter frukten!
   Sett nå at jeg har en alvorlig, dødelig sykdom – her har jeg et glass med medisin, og legen har sagt, drikk det, så blir du frisk. Da er det selvsagt bare én ting som er om å gjøre, og det er at jeg drikker det! Det skjønner vi jo, men dette med nåden, hva med den. Og nåden har denne frukt som vi leste det hos Titus, men det er ikke hovedhensikten med Guds nåde, men at du ved den – ved tro på den – skal oppnå det fortrolige samfunn med Ham selv, og Han med deg.

   «Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus, Han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje. (v.3-4).
   Det han her sier er frelsesbudskapet i en sum! Nåde være med deg! Det er din frelses årsak, at Han har sett i nåde til deg, og lagt grunnvollen, så du kunne entre himmel og salighet til tross for at du er en synder i deg selv - og grunnvollen lyder altså slik: «- vår Herre Jesus Kristus, Han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Fars vilje.»
   Hør det forkynt til deg nå, for slik lyder Herrens ord: «Din Herre Jesus Kristus, gav seg selv for dine synder for å» - altså ved det! - «fri deg ut!»
   Du og jeg kan ikke fri oss ut fra den nåværende onde verden! Det er jo det mennesker har forsøkt på til alle tider ved sine lovgjerninger og ofringer. Å gjøre og bli! Men det kan aldri lykkes, på grunn av den synd som bor i oss! Du har kan hende lest Rom. 7, og sett hvordan det gikk for apostelen?
   Nei, ett er nødvendig - Jesus! - Han døde for dine synder og oppsto til din rettferdighet! Han steg inn i himmelen og satte seg ved Majestetens høyre, etter å ha fullført renselsen for dine synder, og proklamerte deg å være rettferdig for hele himmelen! - du som nettopp i din nød over synden har måttet ta din tilflukt til Ham alene!

   Luther sa ved et tilfelle: Evangeliet er en sjelden gjest! - Og det er ikke mindre sant i dag, kan vi trygt si.
   «Gud være lovet, min sjel er frelst I kraft av blodet, av blodet! Nå kan du byde meg hva som helst, Jeg velger blodet. Min sorte drakt er blitt snehvit skrud, Og jeg står hellig og ren for Gud I kraft av blodet, av blodet.»
   «Sønnen betalte, la det være nok! Barn er du, barn får du være.»