Det sies om oss at vi er sendt ut for å forkynne et åpent Guds rike – og det er jo sant. Men det er også sant, at vi er sendt ut for å forkynne et stengt Guds rike. Det er nemlig ifølge Guds klare ord, stengt for kjøtt og blod. Det vil si, for hva du er etter din naturlige fødsel – alt hva du er, ikke en flik har adgang til Guds rike.
   Men det forkynnes ofte i dag som om Guds rike er åpent for det naturlige menneske, med dets evner og ressurser – men det er det altså ikke! Kom som du er til din frelser, er blitt til – kom til himmelen som du er. Men det forkynner ikke Guds ord. Vi leser i Matt 22, om mannen som var kommet inn i bryllupssalen uten bryllupsklær. Han kom som han var, men ble kastet ut igjen. Også han hadde kommet til festsalens dør, men da de presenterte drakten festsalens herre hadde påbudt, foraktet han den, idet han var fornøyd med den han allerede hadde. Jeg tenker du forstår bildet! Det var jo den tragiske ulykke for en stor del av Israel dette. Skulle ikke vi være bra nok, vi som er jøder, vi som er Abrahams barn, vi som streber etter rettferdighet osv. Ikke vanskelig å overføre dette på oss kristne i dag. Skulle ikke vi! – med trykk på vi! Vi er jo noe mer enn andre mennesker vi! Er vi det? Hva roser du deg av som kristen? Hør da hva apostelen Paulus roste seg av – og han var jo ikke noen hvem som helst har vi vel lov til å si - Gal 6:14a: «Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors!» Og i 2 Kor 10:17: «Men den som roser seg, han skal rose seg i Herren!»
.
   Du kan høre dette ønsket uttrykt: Jeg vil gjerne bli en kristen! – og det er jo fint! Men hva vil det da si å bli en kristen egentlig? Jo, det vil si å bli hellig, ren, av samme vesen og art som Gud selv, og hvordan vil du få det til? Hvem kan gjøre seg selv slik? En blir det jo ikke ved å ønske å bli det.
   Her ligger mange fanget – mange bundet. Ser inn i seg selv og ser all elendighet og urenhet som bor og virker der. Ja, så du ofte må tenke: Jeg må visst være noe for meg selv? Det er vel ingen andre som har det riktig slik som jeg har det? Iallfall ikke i den kristne forsamling. Og så leser du i Guds ord om den nye staden Jerusalem, at intet urent kom inn der. Og i Jes 52:1: «Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion! Ta på deg ditt høytidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! For de uomskårne eller urene skal ikke komme inn i deg igjen.»
   Du leser om de som står utenfor, og så stemmer det så godt på deg! Og dermed spør du: Hvordan skal jeg kunne bli stående for Gud? Hvordan skal jeg kunne bli frelst, rett og slett? Og her får du presentert mange løsninger gjennom forkynnelsen. Det er mange som vil forsøke å få skikk på deg! Mange som tror på et potensiale i deg - det gjelder bare å få utløst det. Men så er det en da, som ikke tror på deg. Skriften sier i Job 14:4: «Kunne det bare komme en ren av en uren! Ikke én!»

E.K.

   Men det finnes noen som har det mange ganger verre enn deg – det er de som blir fornøyd når de speiler seg i hva de forestiller seg som et rikt og godt kristenliv. De finner det i seg selv! Men dere er begge like fortapt, det er bare det at du er nærmere å kunne få sannheten åpenbart!
   Gud har bare én løsning – og kunne jeg få være med og minne om den: Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt! (Matt 18:11; Luk 19:10). Det er løsningen! Han er ikke kommet for å stramme opp deg, men for å være alt det for Gud som du ikke er og aldri kan bli, om du så fikk evigheten til disposisjon. Og for å bære bort din synd fra Guds åsyn. Kan det komme en ren av en uren? som vi leste i Jobs bok. Svaret er gitt! Nei, ikke én!
   Frelsen, det vil si, det som nettopp gjør deg ren for Gud er en gave, en person – Jesus Kristus!
   Du leter gjerne etter frelsen i ditt eget bryst, så ofte – er det noen bedring å spore der? Men den er ikke der, din frelse sitter ved Faderens høyre hånd i det høye, og du er fri – kjøpt fri!
   Men det går ingen vei inn i Guds rike utenfor Ham. Guds rike har slått opp én port for synderen, og det er Jesu Kristi person og blod. Så der, i dette riket, vil du ikke finne noe menneske som har gjort seg selv til en kristen ved egen vilje, bestemmelse osv. Men jeg har fått tro meg frelst på det jeg har sett at Gud selv har gitt meg i Jesus.
   Det er en salig vei for syndere, for elendige!

   Vi leser i Matt 17:2, om da Jesus tok med seg tre av sine disipler opp på Tabor: «Og Han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og Hans klær ble hvite som lyset.»
   Det er hva som har skjedd hos en sann kristen – Jesus er blitt forklaret for hans eller hennes øyne! Om ikke på denne voldsomme og synlige måten, så likevel – det er nettopp Guds vei til å føre oss inn i sin frelse – å herliggjøre Sønnen!

   Nei, himmelen er ikke åpen for kjøtt og blod, men hør Faderens vitnesbyrd om Sønnen: «Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag.» (Matt 3:17).
   I Ham!

   «Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn,» som vi leser i 1 Joh 5:11. Derfor heter det som i 1 Joh 5:12: «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet,» - hva han så ellers måtte ha!