Hvordan skal vi forstå disse to første vers i denne teksten? Det er jo knapt noen som synes å kunne utlegge rett hva dette vil si. «Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.» (v.12-13).
   For det første – om du frykter ved å lese slike ord, så trenger du til å minnes, hva som også sies i teksten vår her – vers 15: «Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte.» Da har du med en ånd å gjøre som ikke er av Gud. Den troende har tvert imot fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! – leser vi her. Denne Ånd vitner med vår ånd at vi er Guds barn. Barn! I åndelig forstand er det nettopp hva jeg erkjenner at jeg er – barn. Da er du ikke redd for Gud, men du søker Ham i alle ting. Du legger din sak frem for Ham, med frimodighet. Det vil si, i barnlig tillit til at Han hører deg og vil komme deg til hjelp og opplysning.
   Det er en Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! Abba-ropet er forklart som et rop som trenger seg frem fra et beklemt indre. Det vil si, en indre nød! Det kan være nød fremkalt av forskjellige årsaker, blant annet av at en ikke forstår en bestemt sak. Så kommer du til Ham og roper om hjelp! Du har den tillit til Gud, at Han er god og sikkert vil hjelpe deg. Det ligger jo også i ropet: Abba, Far!
   Altså, forståelsen av disse to første vers. Da må vi jo spørre: Hvor har kjødet mistet sin kraft, sin makt, er det ikke på korsets tre, der Jesus tok det med seg og dødet det? Jo, det er jo det! Du og jeg kan jo ikke døde kjødet ut fra noen kraft i oss selv – nei, da blir vi snart kastet over ende. Derfor må vi fortsette å spørre: Hva vil det si å drives av Ånden? Hvor drives du da? Det vet du vel?
    Det er så fint å lese om Simeon i templet, han som hadde fått Åndens løfte at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias – Luk 2:26. Vi leser om ham ett sted, at han kom drevet av Den Hellige Ånd, og hvor ble han ført da? Jo hør - Luk 2:27: «Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med Ham som skikken var etter loven.»
   Ser du? – drevet til Jesus, hans frelses grunn! Tror du Den Hellige Ånd vil drive deg noe annet sted? Nei, Han vil drive deg dit hvor ditt kjød er dødet, og derfor dødes!
   Så frykter jeg ikke når jeg leser slike ting i Skriften, for Guds fullkomne kjærlighet, slik den er åpenbart på korsets tre, driver frykten ut. Det er Hans seier jeg tar min tilflukt til! Kan jeg på den annen side leve etter kjødet, leve i ren kjødelighet, uten å måtte bringe det jeg ser der frem i lyset, det vil si, frem for Herren, da må jo det ha sin årsak i at jeg har mistet barnekårets Ånd eller iallfall er i ferd med å gjøre det. Da er det er tid for å høre Herrens ord - Åp 2:4: «- jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.»
   Du forstår den eneste måte å døde dette kjødet på, er at det skjer ved Ånden, at du mottar og lever i det budskap Han forkynner deg om Jesus!
   Slike mennesker som har forlatt den første kjærlighet, eller aldri hatt del i den, kan tale refsende og sterkt om å døde kjødet, men da er det gjerne tale om seksuelle synder, homofili, samboerskap, abort og lignende – og en skal ikke tale nedsettende om det, for det er viktig nok sett fra et kristent perspektiv, men de samme mennesker som da fremstår som de mest konservative du kan møte i landet, kan tale nedsettende om troende brødre, utestenge dem, gi seg inn i maktkamper for å få innflytelse og mulighet til å fremme egne synspunkter, og stakkars den som kommer i veien for dem. De kan altså tale alvorlig om dødelse av kjødet, men ser på samme tid ikke at det blomstrer i beste velgående hos dem selv.

E.K.

   En som lever sant med Herren derimot, får et møte med seg selv som bevirker en ydmykhet og en mildhet overfor andres svakheter. Det har ingenting med lemfeldighet å gjøre, for de står fremdeles fast på hva Guds ord forkynner om de forskjellige ting, men opphøyer ikke seg selv til dommere. Det er Guds ord som er avgjørende. Ens eget kjød møter døden i møte med evangeliet! Simeon som vi nettopp hørte om, og kretsen han tilhørte, de ble kalt de stille i landet.
   Du kjenner begrepet et råttent eple. Altså at det befinner seg noe eller noen i en sammenheng det ikke hører hjemme. Judas var en slik en i disippelflokken. Sett nå at jeg kaller mine synder og skrøpeligheter for råtne epler – jeg får tak i og kaster ut ett bestemt, og så ser jeg ett til, og så ett til og så enda ett, å du verden så mange råtne epler, og det begynner å gå opp for meg, at den egentlige årsaken til alle disse råtne eplene er at selve treet de vokser ut av er råttent! Hva da? Da må det jo et helt nytt tre til, om det skal bli god frukt! Og det er nettopp hva vi leser i 2 Kor 5:17: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»
   Det er bare Herren selv som kan virke god frukt!
   Vi tar også med oss Gal 6:15, i den sammenheng: «For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret,» - altså noe som skjer eller ikke skjer i det ytre. Det råtne treet blir ikke friskt av det. – «men å være en ny skapning,» fortsetter Gal 6:15. En ny skapning! Det er altså hva som kreves! Og hvordan vil du få til det? Å bli noe helt annet enn hva du faktisk er? Jeg ser ikke noen annen mulighet enn å ta min tilflukt til Ham for hvem alt er mulig. Har Han kalt syndere til sitt rike, så må Han nødvendigvis også ha funnet en inngang for slike, ikke sant? Ja, det har Han og Han har ropt det ut til oss - 1 Joh 1:7: «- Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.» All synd!

   «Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med Ham, for at vi også skal herliggjøres med Ham.»
   Slik slutter denne teksten vår. «- så sant vi lider med Ham!» Hold det opp mot dem som hevder at bare du tror rett og nok, så skal livet her bli et salig liv i lykke, rikdom og god helse! Fritt for lidelse! Du ser det eneste som kan avsløre løgnene og villfarelsen er Guds ord. Men går du til dem med det, så vil du høyst sannsynlig møte motargumenter, og i noen tilfelle direkte spott. Så farlig er vranglæren, den binder, for den er nøye forbundet med de lyster som bor i det gamle menneske, og i tillegg er det åndskrefter i det.
   Slik også den falske forståelse av dette å døde kjødet, om vi kan bidra med en egen innsats en stålsatt vilje og indre kraft til å stå imot, fremfor dette å bare måtte bære det til Jesus for å overgi det til Ham. Det første er trelldom, det andre er kristendom. Kristendom er Kristus i alle ting!
   Og så løftet til slutt – det vi har å se frem til: «- vi skal herliggjøres med Ham!»