«Og hvem kan gjøre dere ondt, hvis dere legger vinn på det gode?» spørres det her. Men det vet vi jo at mange kan det og mange gjør det, selv om vi ikke har gjort noe galt, slik er det i denne verden, men de kan ikke skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre, som vi leser i Rom 8:39. Det er å virkelig gjøre deg ondt, og det søker djevelen på alle mulige måter å få til!
   Men søk du å leve rett og sant for Gud, så langt det står til deg, så har de ikke noe å anklage deg for! – det er hva Peter peker på her.

   Og så peker han på det velsignede vi får lov til å feste blikket på og leve i – vers 18: «For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.»
   Og hvem er den urettferdige her, som Han led for? Det er jo du og jeg! ikke sant? Dette er Guds rike gave til deg, synderen som aldri taper sin kraft! Så be om å få feste ditt øye på Jesus når vi nå går videre til det som særlig stanset meg i denne teksten, denne gang – vers 21: «- det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse.»
   Vi skal be Gud om Åndens opplysning til å få se noe inn i hva Hans pakt består i, og hvor helt og fullt det hele beror på Ham og Hans gjerning, eller Hans virke, om du vil, og vi leser i Hebr 9:13-15: «For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, 14 hvor meget mer skal da Kristi blod - Han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv frem for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! 15 Derfor er Han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt.»
   Han er mellommann for en ny pakt, og det er denne nye pakt Peter viser hen til i dette verset om en god samvittighets pakt. Det er altså ikke noe vi inngår med Gud som en sort lydighetshandling fra vår side, men en pakt Herren har opprettet i Jesu blod, og som mottas i tro. Det må nødvendigvis være i tro, da den allerede finnes før vi får høre om den.
   I Rom 11:27, taler apostelen Guds ord til oss om denne nye pakt: «Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.» Og som vi jo vet av Ordet, så skjer det ved utgytelsen av Jesu blod! Dåpen er altså evangelium og ikke lov idet det er tale om noe Gud gir oss av sin nåde, og ikke noe vi gir til Ham, og nettopp derfor forkynner Peter oss frelse i dåpen, som vi leser i teksten her – vers 21! Men vi er dessverre syke etter å få det til å handle om oss på ett eller annet vis, så vi skal slippe å bli stående der som de hjelpeløst fortapte syndere vi i virkeligheten er, som nettopp må motta alt av nåde!
   I Jes 63:3a, kan vi lese: «Pressekaret har jeg tråkket, jeg alene, og av folkene var det ingen med meg.»
   La det skrives inn i deg – alene – og ingen med meg! Som vi også hører det så salig i Jes 35:4: «Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er deres Gud! Han kommer selv og frelser dere!»

E.K.

   Det er denne sannhet som mottas i dåpen, i nattverden og i evangeliets ord til tro! Den eneste lydighet som duger for Gud, det er troens lydighet som Han selv har virket i mennesket, ved Ordets forkynnelse, som vi ser av Paulus’ vitnesbyrd om den tjeneste han hadde fått av Gud i Rom 1:5: «Ved Ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, til ære for Hans navn!» Altså ikke en lydighet vi yter, men en lydighet vi mottar! Han er den lydige, som ved sin lydighet og lovoppfyllelse brakte til veie det de lutherske reformatorene kalte en fremmed rettferdighet, det vil si, en lydighet og rettferdighet vi har i en annen, en tilregnet lydighet og rettferdighet, som vi hører i det velsignede vers 19 i Rom 5: «For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes (Adams) ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes (Jesu) lydighet.»
   Kan det sies deg klarere? Dette budskap inngyter en fred og en glede i den som kommer til tro på det, som former hele livet ditt videre – dog under stor skrøpelighet av den grunn at du ennå bærer på det gamle menneske som bryter seg frem, så snart det får en mulighet.
   Men denne finurlige falskneren som bor naturlig i vårt hjerte, han åpenbarer seg gjerne ikke i de store utskeielsene da vedkommende vet hva Guds ord sier om det, men søker heller å skjule seg i hellige gevanter – se hvordan jeg praktiserer min kristendom! – gå all in! Som det populært kalles i dag! Men den som er av sannheten han gremmes over det gamle menneske uavhengig av hvilken maske han dekker seg bak, og har sin åndelige glede i Guds Sønn, Jesus Kristus alene – og da ikke en hvilken som helst Jesus som holdes frem, men som korsfestet, forkynner apostelen Paulus i 1 Kor 2:2: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.»
   Uten at dette er på plass, min venn, så forsøk ikke på noe annet, for det lar seg ikke gjøre å presse frem noe som holder mål for Gud, fra dette ditt gamle og falne menneske!
   Hør nå Jesu bud til oss - Joh 13:34: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.» Videre - Joh 15:12: «Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.» Og vi tar også med Joh 15:17: «Dette – hør ordlyden! – dette er mitt bud til dere at dere skal elske hverandre.»
   Og så må jeg jo spørre: Hvordan vil du få til dette? – oppfylle dette bud? «Som jeg har elsket dere –» sier Han, ikke noe mindre! Det er altså en kjærlighet på høyde med Guds! Er du i stand til å presse dette frem i ditt eget hjerte? Det skal jo være din holdning til alle de troende! Nei, det som er Gud lik, det må være av Gud!
   Idet du si sannhetens lys innser dette, inntar du tollerens sted i templet: «Gud vær meg synder nådig!» (Luk 18:13). Der – og der alene – vokser det nye menneske frem, det vil si, Jesus vokser og du avtar!
   Gjør gjerne godt, men bare en er god, sier Jesus, og det er Gud! (Matt 19:17).

   Vi vil så gjerne ha en kristendom vi kan hanskes med – fariseerne og de skriftlærde ville ha en tro de kunne ha i lomma, skriver Luther, det vil si,noe de kunne romme og forstå fullt ut, og dermed nettopp hanskes med - men Gud lar seg ikke hanskes med, men du kan la deg hanskes av Ham!