For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Palmesøndag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


Guds allmakt i vår svakhet!

Apg 4:23-31

   23 Da de nå var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem. 24 Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du som har gjort himmelen og jorden og havet og alt som er i dem! 25 Du har talt ved Den Hellige Ånd ved din tjener Davids munn og sagt: Hvorfor fnyste hedningene, og hvorfor grunnet folkene på det som fåfengt er? 26 Jordens konger steg frem, høvdingene slo seg sammen mot Herren og mot Hans Salvede. 27 Ja, i sannhet! I denne by samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk, 28 for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje. 29 Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet, 30 idet du rekker din hånd ut så helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn. 31 Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.

   Mektige krefter i sving her, ikke sant? De samme mektige krefter er i sving i favør av deg, du som har tatt din tilflukt til Jesus! Det vi taler om er Guds allmakt. Det er bare et forsvinnende lite korn av denne makt vi er vitne til her. Dette skal du altså få regne med – det er ingen som kan nedkjempe Han du har søkt din tilflukt hos, og merk deg særlig: Ingen kan rive noe ut av Hans hånd!

   Vi sang til å begynne med: Herre, samle nå oss alle om ditt dyrebare ord! – og det er jo fint det, men hør hvordan det lød tidligere: Herre, samle du oss alle, Om ditt dyre nådes ord!
   Nådes ord! Da apostelen Paulus tok farvel med brødrene i Efesus for å dra til Rom og det som ventet ham der, sier han - Apg 20:32: «Og nå overgir jeg dere til Gud og Hans nådes ord, Han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget.»
   Overgitt til Guds nådes ord! Blir dette nådens ord borte for oss, kunne vi like gjerne tilhøre en av denne verdens religioner - vi vil ende ved den samme stengte dør! Og det er en som vet dette meget godt, vår arge sjelefiende! Det er den uforskyldte nåde som skiller kristendommen fra alle verdens religioner! Det er denne uforskyldte nåde som åpenbarer den sanne og levende Gud! Der hvor denne nåde ikke er hel og ubeskåret, der er heller ikke Han!
   Derfor er det her kampen alltid står – angrepet på den uforskyldte nåde, i en eller annen form. Vi leser i Luk 23:12, om den dagen Jesus sto for den falske retten i Jerusalem: «Denne dag ble Herodes og Pilatus venner. For tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem.» Samlet i fiendskapet mot Jesus altså, Han som bærer navnet Sannheten!
   I teksten vår – vers 27 – leser vi: «I denne by samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk.» Intet unntak! Her i fiendskapet mot Ham, var de samlet som ett sinn, disse som ellers ikke tålte hverandre!
   Vi må samle alle gode krefter! Du har kan hende hørt dette uttrykt noen ganger. Men ingen er Kristi fiender så intenst som de som selv tror de er gode! Som tror de har gode krefter i seg!
   Dette tenker og tror de – og så møter de Ham som sier: Du må ha forlatelse og renselse fra det beste i deg! Det finnes ikke så mye som et korn i ditt gamle menneske som kan møte Den Hellige uten å gå til grunne!
   Hvorfor kom Jesus til denne verden! Hva var Hans primære oppgave? Jo, å være mellommann mellom deg og Den Hellige! I 1 Tim 2:5, beskrives det slik: «For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus! En mellommann! Altså en stedfortreder med andre ord! En som møter som en representant for deg – en advokat! Det er ufattelig stort og herlig for en synder som ikke finner noen grunn i seg selv, men det er også et direkte slag i ansiktet på den egenrettferdige, da dette viser at du ikke kan møte i egen person – du må møte skjult i Ham! Ditt liv er skjult med Kristus i Gud, som apostelen skriver det i Kol 3:3.

   Disse vi leser om her, de kjente den Gud de var kommet til tro på, så hør henvendelsen deres til Ham her i vers 29: «Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet.»
   Han må gi denne frimodighet! Og det må skje ved at Han holder varmt for deg, hvem Han er Han du tror på! Han må fornye sitt budskap i deg! Denne fornyelse, sier den gamle Johan Arndt er helliggjørelsen!

E.K.

   Mister vi det sanne blikket på Jesus, Han som brakte oss åpenbaringen om Guds nåde imot oss, og var villig til å dø for at vi skulle få del i den, da blir vi svake, og etter hvert dør troslivet ut! For å si det enkelt – det er i Ham det er gitt oss, det er i Ham vi har det!  Derfor er det Den Hellige Ånds fremste oppgave å forkynne Ham inn i våre hjerter. Da må du høre Ordet om Ham igjen og igjen!

   Noen er svært opptatt av at det må skje tegn og under. Det vil føre for langt å gå nærmere inn på det nå, men til det er å si – jeg kan vise deg mange utsagn fra Skriften som viser at dette ikke er virkningsfullt til sannhets erkjennelse og dermed sann frelse, som enkelte tror. Og en annens sak – nettopp dette skal i den siste tid brukes til å forføre endatil de utvalgte om det var mulig. I 2 Tess 2:9, leser vi noe skremmende om nettopp dette: «Den lovløse (det vil si: Antikrist) kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under.»
   Også djevelen kan gjøre tegn og under, når det fremmer hans hensikt, så det er slett ikke sikkert det er av Gud, selv om det skjer i Jesu navn, kan vi se av Matt 7:22-23: «Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» Ser du?
   Det falske i dette kan avsløres på at de er langt mer opptatt av disse tegn og under i seg selv, enn av Ham de virkes ved!
   Så la deg ikke blende så snart av slikt! Men du som tror på Jesus som din frelser, du skal få lov til å tro at Han alltid kan gjøre langt ut over det du kan be om, og om Han ikke alltid handler etter din bønn, så hører Han deg alltid, og ingen ber forgjeves.

   Det er en ting til som jeg vil ta opp nå til slutt, som går i den samme gata, for å si det på den måten – og vi leser siste vers – vers 31b: «Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.»
   Vi kan jo spørre: Men hadde ikke disse Den Hellige Ånd allerede da? Jo, men det er forskjell på å ha Den Hellige Ånd og å bli fylt av den Hellige Ånd! Alle sanne troende har Den Hellige Ånd – ingen kan komme til tro på Jesus uten ved Ham!
   Det er her vi møter denne vrangforestilling som gjerne fremstilles som åndsdåp. Altså at det er ved en slik følbar, og gjerne sterk opplevelse i det indre, at en først har fått Åndens fylde. Men dette er ikke tale om et før og etter Ånden, men at Ånden i visse tilfelle kan styrke en troende ved dette, eller at du utrustes til en bestemt gjerning, eller lignende. Disse troende vi leser om her hadde Den Hellige Ånd i troen på Jesus, men nå fikk de en særlig opplevelse av Hans tilstedeværelse, i en alvorlig situasjon da de var midt i forfølgelsestider.

   Du som ikke vet deg noe annet til frelse enn Jesus Kristus, og det som korsfestet, du har Den Hellige Ånd – ellers hadde du ikke sett det slik – Han som vender ditt blikk bort fra deg selv til Ham som bar ditt alt opp på korsets tre, Han som overgir deg til Gud og Hans nådes ord!

   Hør hva de sang før – bønn til Herren: «Herre, samle du oss alle, Om ditt dyre nådes ord!»