La oss begynne med et spørsmål: Hvorfor når du så vanskelig inn til det verdslige menneske du vitner for, om du i det hele tatt når inn med noe som helst, av det som har med Jesus og Hans rike å gjøre?
   Svaret får du her i teksten – de har ikke den Ånd som er av Gud, den Ånd som vet hva som bor i Gud! Nei, de kan ikke kjenne det, leser vi her, og hvorfor? – jo, fordi det bare kan bedømmes på åndelig vis, og det er jo selvsagt ikke mulig, om du ikke har denne Ånd? – de må nødvendigvis tolke disse åndelige ting på kjødelig, sjelelig vis.
   Dette gjelder selvsagt de rå og spottende, som du møter en del av, om du våger å åpne munnen til tale om Jesus – ja, det er selvsagt for oss alle, men det gjelder ikke bare dem - og nå stiger vi like lukt inn i menigheten – det gjelder også mennesker som nidkjært har studert Skriftene, for å finne denne hemmeligheten, som ifølge Ordet er skjult til stede der.
   Det er de skolerte og lærde, helst kalt teologer, men er uten denne Ånd apostelen vitner om her – Han som gransker dybdene i Gud. Denne Ånd har vi fått for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss, vitner apostelen her i vers 12. Dette er altså en absolutt nødvendighet! Det er umulig uten!
   Det er en forøkelse av denne Guds gjerning i den troende apostelen ber om for efeserne i Ef 1:17-19: «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp Han har kalt dere til, hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor Hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av Hans veldige kraft.»
   Så dere kan forstå, skriver han. Igjen en påpekning av denne nødvendighet! Ikke noe av dette kan du fatte til trøst og liv, uten denne Hans Ånd, men du kan bli svært så lærd – dess mer Gud har gitt av IQ dess mer kunnskap kan du tilegne deg, men det er død kunnskap som kun befester deg i en død tro, om det er den du hviler på!
   Men vi mennesker har naturlig tro på denne veien, at det er dette som gjelder, å tilegne seg stor kunnskap. Det ser vi da på nettopp de lærde og kunnskapsrike, men også på de mindre lærde og kunnskapsrike idet de fester tillit til disse menneskers ord – nettopp fordi de fremstår så lærde – fremfor et enkelt vitnesbyrd om Jesus, om erfaring av synd og nåde, fra en enkel kristens munn! – en som ifølge teksten her har Kristi sinn, men ikke får den annerkjennelse fordi han eller henne ikke har det verden ser stort på!

   Det er sant å si lite forståelse i den kristne forsamling, for at troen kommer ved åpenbaring og ikke ved boklig lærdom! Og derfor kan vi like gjerne kalle det en kristelig forsamling, og ikke en kristen forsamling, og da slett ikke en troende forsamling, for troen kommer ved hørelsen, og hørelsen ved Kristi ord, som vi leser det i Rom 10:17: «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.»
   Det skjer altså ved at Kristi ord går opp i en! Da blir også veien videre fokusert på Jesus Kristus alene! - og det er her skillet gjerne åpenbarer seg mest mellom de ekte og de uekte.

E.K.

   En utro ektefelle – hvor er det du finner utroskapen egentlig? Er det i en utro handling? – nei, det er jo bare et utslag av den! – den finner du i hjertet! Det er der den oppstår, og det er der den utvikler seg, om ikke Jesus får komme til!
   La oss se bort fra den utro, og heller se på den tro, for ser du den tro, da ser du også straks den utro! – Den tro er opptatt med ektefellen, ikke andre, og heller ikke så mye annet, forstå det rett – du trenger ikke så mye adspredelse, for du har nok i ekteskapet!
   Og så kan du se på menigheten! – alt hva den er opptatt av, alle slags temaer og emner, og ikke minst adspredelser, men Jesus selv, det sentrale, nei, det kan vi jo! – er det kjærlighet!
   Det var en gang i tiden de skrev kjærlighetsbrev, vet du – da så de frem til neste brev, selv om det handlet om akkurat det samme som i de foregående fem hundre.

   Hvor er Jesus og Ham som korsfestet, i din kristendom, kan vi spørre? Er det noe behov for å spørre om det, eller er det så klinkende klart – min Jesus må eg eiga!
   Vi lever i en tid, hvor vi er gjenstand for så mange dragelser, så mange distraksjoner, og du må ikke tro annet enn at Satan er virksom i alt dette! Legg nå Bibelen til sides, for du skal snart opp til eksamen, vet du. Mener selvsagt ikke at du skal legge den til sides for godt, men akkurat nå i denne tid er det noe som er viktigere, og så kan du ta den opp igjen senere!
   Å du, hvor snart dette senere, kan bli for sent!- eller aldri mer, eller aldri mer som før! - noe er forstyrret!

   Åp 12:12, sier om den ondes virksomhet: «Ve jorden og havet! For djevelen er steget ned til dere i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.»
   Stor vrede! – det er han du står overfor, og så vidt meg bekjent er det bare en som har seiret over ham - eller kjenner du kanskje flere? Han som er seierherren, Han møter du ikke på underholdningsarenaene i denne verden! Men du møter Ham i stillheten, hvor Hans Ånd får opplyse deg ved det Ordet Han har gitt deg!
   Gå til Ordet eller direkte til Jesus i bønn, i bønn om at Han ved sin Ånd må opplyse deg, da du har erkjent - som du nok har vært med på å synge i sangen, så mang en gang – at «vår formørkede forstand, kan jo ikke sannhet kjenne, uten din den gode Ånd vil sitt lys i oss opptenne!»
   Sitt lys! – ja, det var det Jesus ville bringe til verdens formørkede forstand, eller rettere sagt, være verdens lys i egen person! Det er Ham du trenger også i dag, og jeg håper virkelig at det er påtrengende sannhet for deg – og da ikke en hvilken som helst Jesus du kan møte på det kristne marked i dag, men Han det synges så enkelt om: «Det er ordet om korset du trenger min venn! – ja, ordet om korset igjen og igjen!»
   Jeg vil ta såpass i, og si, at dersom du er enig med meg om det, da er du opplyst ved Den Hellige Ånd – ellers ikke!