Vi leser i vers 13 i teksten her om å vekke dere ved påminnelse. Men han skriver jo i verset føre, at de alt vet det og er endatil grunnfestet i sannheten!
   Men likevel altså riktig å vekke dere -. Når denne vekkende tale – alt som stikker i hjertet og avslører – blir borte, da kommer søvnen. Og det som følger søvnen er ikke bare dette at en blir sløv i forhold til det som er åpenbar synd og verdslighet, men en blir sløv i forhold til selve evangeliet. En er ikke våken for det, uimottagelig for det etter hvert. Det blir bare ord for en.
   Men Guds rike består ikke i ord, men i kraft. Vi har fått en ny Ånd, som holder oss oppreist tross alt som bor i oss. Vi lever altså et nytt liv i troen, et nytt liv i forhold til Gud, et nytt liv i forhold til synd og verdslighet.
   Det er ikke lenger bare ord som klinger for oss, men det er guddommelig sannhet i oss! «For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til Hans storhet,» leste vi i vers16 her. Og enda mer i vers 19: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i deres hjerter.»
   Gud har selv talt fra himmelen og vitnet om sin Sønn, like fra Adams tid. Og Han har ikke vitnet om en som skal knuse våre hoder, men slangens, vår synd, vår død, kom Han for å ta på seg! Gud har vitnet om Ham, din frelser, i det profetiske ord. Kongene og profetene så Ham i Ånden og vitnet – og her skriver Peter i vers 16, at vi hadde vært øyenvitner til Hans storhet.
   Peter var altså en av dem som fikk se profetiene oppfylt, like for sine øyne. Han så Guds Sønn, det vil si Gud selv kommet i kjød, med sine øyne, og Han så Ham i Ånden. Og det er noe ved nettopp dette vi ikke må overse – å se Jesus i Ånden! At det går opp for ditt hjerte, hvem Han virkelig er!
   Det var mange som så Jesus med sine naturlige øyne, men som likevel ikke kunne vitne som Peter. De så ikke hvem Han var! Mange hørte Jesus, og mange hører om Jesus, med sine naturlige ører, men fatter aldri hvem Han er! De får aldri trykke Ham til sitt bryst, får aldri lukke Ham inn for vantros skyld! Vantro når Han taler til oss om det jordiske – vår synd og fortapthet, og vantro når Han taler til oss om de himmelske ting, nemlig frelseren som står som et menneske ved majestetens høyre hånd.

   Riktig å vekke dere, skriver han. Vekkelse! Vekkelsen av de uomvendte er altså ikke den eneste vekkelse Guds ord taler om. Som du kanskje vet, så taler Guds ord først og fremst til Guds folk – som i den gamle pakt, så også i den nye! Så når dommen kommer, skal den begynne med Guds hus! – vi som er her og kaller oss ved Hans navn!
   En kan få det inntrykk i Guds forsamling i vår tid, at det nærmest er en selvfølgelighet at vi når frem til saligheten, men det sier ikke Guds ord. Det sier, som vi leser av 1 Pet 4:18: «Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst,» - Da taler han til Guds forsamling! -og så taler han videre til hedningen – «hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen?»
   Taler til begge! Taler vekkelse, sann vekkelse! – for begge ligger Gud på hjerte! «- for Han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse,» som vi leser nettopp av Peter i 2 Pet 3:9.
   Men først og fremst tales det til de troende!

   Dette med vekkelse har å gjøre med det, at Gud begynner å tale til et menneske. Det hjelper ikke hva jeg sier, om det ikke er salvet av Guds Ånd! Jeg vet for eksempel nok om hva Skriften vitner om helvete, til at jeg kunne utmale det på en slik måte, at en og annen kunne bli urolig – men det er ikke vekkelse!
   Vi må bli syndere er det sagt, og det er sant, men det er ikke nok sagt, vi må bli syndere for Gud! Mot deg alene har jeg syndet, som David taler i Salme 51:6. Og mot deg alene synder jeg!

E.K.

   Nå er ikke dette noen betingelse fra Guds side, for Han satte i stand vår frelse, før vi kom til denne verden og kunne tenke på frelse. Syndserkjennelse er for vår skyld, for at vi skal få bruk for frelsen, se vårt behov av den.
    Når det gjelder vår frelse, så er det godt å tenke på at når et barn skal fødes inn i denne verden, så fødes det inn i en verden hvor frelse allerede er fullbrakt for det. Det gjelder jo oss alle, vi ble født inn i verden, hvor en frelser hadde vært før oss.
   Ser du dette? Er det der du ser din frelse – noe har skjedd med Jesus, eller er det noe som har skjedd med deg? Da du kom til verden hadde Jesus, frelseren, forsoneren, alt vært her og ordnet opp for den synd du bær i deg.

   Vekkelse – Peter visste jo også det, at han ikke kunne vekke noe menneske, ut fra seg selv. Derfor er det også helt galt, når mennesker forsøker å få til vekkelse. Men han visste også den godeste Peter, at som apostel talte han ord fra Gud, og at Ånden ikke bare fulgte dem, men de var i seg selv Åndens egne ord.
   Det er ikke å undres på at djevelen først og fremst vil ta ordet fra oss – alt sikter på det i dag. Og han kommer da gjerne som en lysets engel.
   Se på dette med økumenikk – alt skal samles og slås sammen – kjærlighet kalles det gjerne da. Men hvor blir det av ordet oppe i alt dette, og ikke minst det tveeggede skarpe sverd? Det som også hugger, og ikke bare stryker over. Det er jo snart ikke en klar tone å høre mer. Et sammensurium av røster, som jo er et Babel.

   Vers 17b: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i!» Ser du dette, da kan du vitne med sangeren: «I frelserens lydighet står jeg, rettferdig og ren for min Gud!»
   Har du sett deg selv slepe korset opp til Golgata? Nei, jeg har gjort soning for min synd, i Kristus! Rom 5:19, et ufattelig velsignet budskap til den som ikke har fått til det som kreves: «For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.»
   Og så får du dette mektige vitnesbyrd fra Peter – vers 16: «For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst -» Nei, det var sannhets ord!
Den rettferdighet og lydighet du måtte lete etter i ditt eget bryst og i ditt liv, den står for tronen i himmelen i Jesus Kristus!
   Det evige liv er ikke noe du og jeg skal arbeide oss opp til, men det kommer til oss i et ord – et budskap i hvilket Herren åpenbarer seg for deg, som den fullkomne frelser og stedfortreder. Joh 17:19: «Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.» Stedfortrederen!

   Visst er det mang en stakkar i Norges land som lever helt og fullt for og i sine synder, men det er også mangt et hjerte på kirke- og bedehusbenk som er kaldt og fremmed for denne stedfortrederen fra himmelen! Også de lever da helt og fullt for og i sine synder, selv om det kan se annerledes ut på utsiden.
   Men ta det med deg du nå – taler Gud sant, når Han taler om dom og fortapelse, så taler Han også sant, når Han taler om frelse og en stedfortreder for deg – Jesus! – så skal det nok bli vekkelse i ditt hjerte! Det er nemlig mellom disse to det hele står – de to utganger av livet, og de avhenger helt og fullt av forholdet til Ham Gud, Faderen, sendte deg til berging! La nå det virkelig få tale til deg, for det er «det profetiske ord, som du gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går opp i ditt hjerte.»