«Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord. Han vekker mitt øre hver morgen, Han vekker det for at jeg skal høre som disipler hører, leser vi i Jes 50:4.
   Hvem er det som vitner dette? – er det profeten Jesaja? – nei, det er Herren selv som taler til oss ved profeten. Det forstår du snart om du leser teksten rundt dette verset. Dette var det altså Jesus hadde da Han vandret her på jord – en disippeltunge, en tunge som talte trøst, så Han kunne styrke den trette.
   Den trette! – ja, hvem av dem som har forsøkt å vandre som en kristen, det vil si, vandre med Jesus, stiller seg ikke straks under den tittelen – trett! Du har forsøkt å være en kristen ut fra de ressurser som måtte finnes i deg, men hvis Herren er den som har fått slippe aldri så lite til i ditt forsett, så ender du nettopp opp som en av de trette, som trenger Hans trøstens ord – hvilket er evangeliet!
   Hør bare hvordan Jesus tar for seg det profetiske ord i Jes 61:1, i synagogen i Nasaret i Luk 4:18-19: «Herrens Ånd er over meg, for Han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige.» - med andre ord: Han har gitt meg en disippeltung! Men til hva? – «Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.»
   Hørte du budskapet fra disippeltungen, til den trette? Å, det blir vel tatt vel imot, gjør det ikke? Hør hvordan det endte i Nasaret den dagen - Luk 4:28-29: «Alle i synagogen ble fylt av harme da de hørte dette. De reiste seg og drev Ham ut av byen, og førte Ham ut mot pynten av det fjellet som deres by var bygd på, for å styrte Ham utfor stupet.»
   De var så visst ikke av de trette Han var kommet for merk deg hva Han peker på i sin tale til dem – vers 25-27: «Sannelig sier jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, den gang himmelen var lukket i tre år og seks måneder, da det ble stor hungersnød over hele landet. Men ikke til noen av dem ble Elias sendt, bare til en enke i Sarepta i Sidons land. Og mange spedalske var det i Israel på profeten Elisas tid. Men ingen av dem ble renset, bare syreren Na'aman.»
   Det vil si, til de elendige, hungrende og syke! Slik stiller mennesker seg overfor denne disippeltungen i dag også – det er gjerne fint for dem å høre hvordan Herren vil ta seg av de elendige, men Han må da ikke komme her og regne oss – meg! – iblant dem! Da reiser neiviljen som ble født på fallets dag seg imot Herren, den som slo Ham i hjel på Golgata. Det er ikke noen javilje i mennesket etter den fatale dagen, da slangen fikk inn sin gift – ikke engang når du segner trett om kull – nei, det som skjer der hvor Ordet blir til frelse, det er der hvor et menneske ved Herrens inngripen blir så trett, at han overgir neiviljen, det vil si, motstanden mot Gud: Herre, frels meg, for jeg går under! Det er ikke stoff i meg til å være en kristen! Du må ta deg helt og fullt av min sak du!

E. K.

   Ja, så det er å overgi seg det kommer an på da, tenker det loviske sinnet vårt. Jeg sier: Bare prøv! Prøv å gi opp og s om du får til det! Jeg er viss på at du vil bli skuffet! Nei, det som har med vår frelse å gjøre det beror helt og fullt på Ham! Det er i den grad Hans ord får slippe til og bearbeide deg!
   Men det er så mange som forkynner uten denne disippeltunge som er av Den Hellige Ånd, så du får aldri komme in til hvilen – nei, har det lykkes så dårlig for deg, så har de alltids et forslag til hjelp, et bibelkurs kan hende, eller et år på bibelskole og lignende. Det skal nok lykkes, Herren vil se til deg! Nei, Herren ser til oss, ikke ved å lære oss å gå, men ved å bære oss! Hans ord bærer oss!

   Hør nå hva vi leste i begynnelsen av teksten vår: «I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter!»
   Nå har vi hørt hva denne røst er, og hva den taler – og så lyder det: - da forherd ikke deres hjerter! Forherdelsen har altså sin årsak i menneskets vilje, der den møter det sanne budskapet fra Gud! Vantroen er en ville tilstand med andre ord! Hør bare her i teksten, hvem disse er som Han har sverget ikke skal komme inn til Hans hvile - : «Og om hvem var det Han sverget at de ikke skulle komme inn til Hans hvile? Var det ikke om dem som ikke hadde villet tro?:
   Ikke hadde villet tro! – det er vantroen! – som han også skriver i det følgende – vers 19: «Så ser vi da at det var på grunn av vantro de ikke kunne komme inn.»
   Det er ikke du som sliter med troen – ikke minst når du ser på deg selv og alt som er galt – ja, da glemmer du fort hva Herren har talt! - nei, det er ikke deg Han står imot, det er ikke vantro det du sliter med.

   Det er vantroen som er årsak til all elendighet blant oss, ved den kom synden inn i verden, inn i mennesket, og ved den holdes den i live i oss. Det neste som kan motvirke den er det vi leser her i vers 14: «For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet.»
   det er det som møter oss så mange steder i Skriften: Bli i Ham! Bli i det du hørte fra denne gudommelige disippeltungen! Vik ikke bort fra evangeliet som er blitt forkynt deg! - og lignende utsagn!
   Det er dette som hele tiden blir angrepet! Disse kreftene som står Gud imot forsøker hele tiden og på mange slags vis, å løsrive deg fra dette, og dermed kan du føres dit den onde vil – for eksempel en gudsfrykt som ikke er av Gud, er dermed kun er en maske, men så ett med din personlighet etter hvert at du tror den er av Gud. Den er jo så synlig at du kan beundre den! Men vil du uforbeholdent høre evangeliet, og glede deg i denne disippeltungens budskap alene?
   Så snart du må ha noe mer – om aldri så lite – for å tilfredsstille deg, så forherder du deg mot Han som taler evangeliet til deg!