Tilbake            
                                               For rettferdighet og fred

 

 

 

   For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6

 

Guds kraft til frelse!

Rom 1:16-17

   16 For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve.

   Åpenbaringen av og innsynet i hva disse versene egentlig forkynner, ble nærmest startskuddet for reformasjonen, som vi alle har nyte godt av i evangeliske samfunn.
   I disse to vers åpenbares hva det vil si å bli og å være en kristen. Nemlig å gjennom forkynnelsen få høre om hva Gud har gitt meg i Jesus Kristus, og komme til tro på det.
   Det vil si, til tro på evangeliet. Evangeliet taler alltid om hva Gud har gjort og gitt. Han har gitt oss det Han har gjort, kan vi si. Det er faktisk saken. Det er vår kristendom rett og slett - det vi eier i Ham!
   I det øyeblikk det blir tale om, hva du skal gjøre for Gud, er det ikke lenger evangeliet du hører. En betaler ikke for en gave. At den som virkelig har fått del i denne gaven, ved at han har fått se inn i, hva Gud i virkeligheten har gitt oss mennesker, da Han gav oss Jesus, gjerne vil gjøre bringe dette videre er en annen sak.
   Men det tragiske i denne sammenheng er jo alle disse som har begynt på himmelveien ved egen bestemmelse, og så vet de ikke om noe annet enn alt du skal gjøre for å henge med videre. Og så går hele det såkalte kristenlivet ut på å være prektige mennesker. Og hva som er enn mer tragisk, er når en tror en lykkes med det.
   Men Jesus kom ikke for prektige, kom ikke for de som kunne stille et prektig liv på bena, men for syndere – for de det har mislykkes for. Og dypest sett gjelder jo det oss alle, men det er slett ikke alle som ser det. Det egenrettferdige menneske, ser ikke det. Og forsvarer seg mot Guds tale her.
   Men Guds ord sier – alle har syndet og står uten ære for Gud! Alle er alle det, vet du. Og uten at blod blir utøst skjer ikke forlatelse for synd. Det som skjedde da Jesu – det vil si, Guds eget blod – ble utøst, til forlatelse for verdens synd. Din synd!
   Men som sagt, det er ikke alle som ser sitt behov for dette. Så forkastes Guds frelse. Og det må jo da nødvendigvis være til fordel for noe en mener er bedre!

   Det naturlige menneske, det vil si, det menneske som ikke er kommet til liv i Gud, det tenker seg naturlig, at det å bli en kristen, det er å begynne å gjøre forskjellige ting, en mener er kristelige. Legge om livsførsel, og en hel masse annet som kan komme på. Og det forkynnes jo også en hel masse slikt, dessverre. Bli et nytt og bedre menneske, som det sies, men det er ennå ikke noen som er blitt kristne, det er ennå ikke noen som er kommet i et rett forhold til Gud på det viset, og det vil heller aldri skje.

E.K.

   Vi nevnte reformasjonen – du kan lese om Luther – han levde som munk, fastet, strevde og gjorde en mengde såkalte gode gjerninger, som da omsider skulle bringe ham i et rett forhold til Gud. Men dess mer han strevde, dess mer håpløst ble det. Han ble aldri slik som han skulle være. Og når han da hørte om Guds rettferdighet, var det forferdelig, for han tenkte på den rettferdighet Gud krevde av mennesket i sin lov, og som Han også ville straffe mennesket etter. Inntil en velsignet dag, da de vers vi leste sammen her åpnet seg for ham, og han fikk se, at Guds rettferdighet tvert imot var en gave – ikke noe Gud krevde, men noe Gud gav!
   Det han manglet for å bli stående for Den Hellige – og dette gjelder også deg – nemlig syndfrihet og fullkommen rettferdighet, det var nettopp hva Gud hadde gitt ham i Jesus1 Det du mangler – og det er i denne sammenheng alt – det har Han gitt deg i Jesus!
   Frelst ved troen på den Guds rettferdighet som er gitt meg i Jesus. Frelsen er altså en uforskyldt gave! Derfor er det ingen frelse utenfor Ham, for det menneske som blir stående utenfor Ham, blir stående utenfor den rettferdighet som er av Gud.
   Og da forstår vi Jesu ord: «Ingen kommer til Faderen uten ved meg!» Og: «Jeg er Veien!»
   Så sier Guds ord det slik – på tvers av alle våre tanker om gode eller onde gjerninger. Den som har Sønnen (Jesus) har livet, den som ikke har Guds Sønn har ikke livet.
   Om du er aldri så ond eller aldri så god! Hva har daa den som ikke har Jesus? Spørsmålet blir da dette ene: Hvor står du i forhold til Ham? Kjenner du Jesus? Er det Ham som er ditt håp for evigheten alene! Sa deg et uhyre viktig ord nå – vet ikke om du merket deg det? – Alene! Uten noe tillegg av noe slag!
   16 For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve.