Hele hensikten med den tjeneste Herren hadde kalt Paulus til, kommer til uttrykk sist i teksten vår: «Og Ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» (v.28).
   Fullkomment i Kristus! Som han skriver det i sangen Rosenius: «Ren og rettferdig, himmelen verdig, ikke i deg, men i Jesus du er.» Det er her det er så om å gjøre at vi lærer å skjelne! At denne lærdom er av Den Hellige Ånd, som har lært oss å skjelne her. Ikke ved lovens gjerninger, men ved den tro som er virket ved evangeliets forkynnelse - ordet om Jesus! Hans liv, Hans lidelse, Hans død, Hans blod, Hans seier!

   Så begynner også denne teksten med forklaringen av hvem Jesus egentlig er. Hvem er Han denne som har gjort soning for dine synder? Hvem er Han som har tilveiebrakt en evig rettferdighet og dermed også en evig forløsning for syndere! Hvem?
   Jo, apostelen taler om Ham her - og hør det!: «Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. For i Ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved Ham og til Ham. Han er før alle ting, og alt består ved Ham. Og Han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at Han i alt skal være den fremste.» (v.15-18).
   Han er fremfor enhver skapning! Han er ikke skapt, Han er født! Født fra evighet av! Dette forstår vi jo ikke til bunns, men som vi leser her: «I Ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved Ham og til Ham. Han er før alle ting, og alt består ved Ham.»
   Før alle ting! Altså før noe var til, var Han! Du kan jo prøve deg på den! Det peker langt tilbake i evigheten - men så rykker det plutselig frem til vår tid, her vi er samlet nå: «- og alt består ved Ham!» Det vil altså si, at uten Ham ville hele universet kollapset! Det er Han som holder det hele oppe! Ikke å undres på at denne verdens kloke hoder holder oss for gale. Men i Hebr 1:3, kan vi lese: «Han er avglansen av Hans (Faderens) herlighet og avbildet av Hans vesen, og Han bærer alle ting ved sin krafts ord.» Hørte du? - alle ting! Intet unntatt! Sin krafts ord, leste vi. Det vil si, det ord ved hvilket Han skapte alle ting! Og også det ord som Han holder oss oppe ved!
   Hva er det for et ord som holder deg oppe egentlig? Apostelen forkynner det i Rom 1:16: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse.» Det er!

   Det er ikke alt det du har gjort eller ikke gjort, som er det sentrale i kristendommen! Det er ikke alt det som de kristne har gjort! Det skulle en jo nesten tro om en ser på alt dette som blir presentert som kristendom for tiden. Hva nådegaver du måtte ha, hva Gud eventuelt bruker deg til, hvor mye du leser og ber osv. Det har ikke noe med dette ditt liv å gjøre overhodet! Selv om disse ting kan være viktige nok i seg selv, så langt det rekker. Det sentrale - det vil si, det som frir deg fra alle dine synder, all din urenhet - ja, alt som faller inn under lovens, det vil si, Guds dom - det er forlikelsen!
   Det er hva Gud i sin nåde har gjort, da Han lot hele sin fylde ta bolig i Ham, og gjøre soning for deg! Han vant deg en evig forløsning der!

   Er det ikke ved dette budskap du består for Gud, og har din frimodighet innfor Ham - ja, så har du ennå ikke nådd frem til sannheten! Du er ikke født ved sannhets ord!

   «For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i Ham, og ved Ham forlike alle ting med seg selv da Han gjorde fred ved blodet på Hans kors, - ved Ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene.» (v.19-20).
   Ja, se det var Guds vilje! Er det ikke Guds vilje med deg du stadig spør etter da? Her har du den! Forlike deg med seg selv, ved at Han gjorde fred ved blodet på Hans kors, kan vi lese her. Hør det! Ved Ham! - å forlike!

   Jo men, nå skal du høre! Jeg har bedt og bedt, jeg har villet, jeg leser, jeg ber, jeg går på møter og hører det jeg forstår er sann forkynnelse av Guds ord, men jeg er like stygg på innsiden som før - ja, jeg ser det i grunn bare enda klarere. Her må det jo være noe aldeles galt!

E.K.

   Ja, det er det! - men det gale ligger et annet sted enn det du tenker. For det første betviler jeg at du har hørt sann forkynnelse av Guds ord, siden du driver å kravler i den grøfta. Du tenker at forbedringen skal bestå i at du blir bedre - men den sanne forbedring for Gud, den består i at du får del i Jesus! Han som er fullkommen! Og da skal du få høre det glade budskap fra Jesus selv: Jeg ønsker ikke å beholde denne fullkommenhet for meg selv, men jeg ønsker å gi deg del i den! Jeg vil at den også skal være din! Det er den fullkommenhet du må ha for Gud - og den er gitt deg uforskyldt av nåde, som en fri gave! Jesus er din fullkommenhet for Gud!
   Hva slags folk er det vi leser om i teksten her, folk som hadde fått del i dette? Jo hør!: «Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger» - tenk, fiender av sinnelag og onde gjerninger! Ikke hyggelig ting dette! Men hvordan kunne nå de komme i et rett forhold til Gud? Teksten fortsetter slik: «- har Gud nå forlikt med seg selv ved Hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere frem hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn!» (v.21-22). Altså ved det at Han gav seg selv! Er du frikjøpt da? Fredens grunn er blodet på korset!
   Kun ved troen på dette - det vil si, tilflukten til dette - står et menneske fullkomment for Gud, som vi hørte av teksten vår: «- for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.» (v.28).

   Ja, det kan vel tros, at en kan bli frelst ved dette, men holder det helt frem? - jeg har nå regnet meg som en kristen i atskillige år, men det er slett ikke noe bedre der inne i hjertets tanker og råd. Nei, og det er nettopp det Guds ord avslører, som det står i Hebr 4:12 - for at du ikke skal sette noen lit til det som bor i ditt hjerte, det er fullt av svik og kan ikke leges, åpenbarer Gud ved profeten Jeremia i Jer 17:9.    Om den veien var mulig, da kunne du sløyfe en setning i den bønn Jesus har lært oss å be: Og forlat oss vår skyld! Vår skyld! Det skal de troende altså be!
   Men hva skal jeg så sette min lit til da? Det kunne vi si mye om, men hør bare dette fra teksten her: «For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i Ham!» (v.19). Det er i Ham du har det forstår du! Det som langt overgår en og annen bedring i deg, som du vil knytte noe håp til - hør bare igjen: Hele Guds fylde! Det vil si at Jesus er alt det Gud er! Kan du ønske deg mer? Det er bare så tungt for dette fordervelige, egenrettferdige gamle og falne menneske i oss, at vi må eie det i en annen!

   Mot slutten her nå - Paulus forkynner noe som ved første øyekast kan fortone seg underlig: «Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå mangler i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for Hans legeme, som er menigheten.» (v.21).
   En kunne jo komme på den tanke at de Kristi egne lidelser for oss - menigheten - ikke er nok, så vi må legge noe til, men Paulus åpenbarer her bare den sannhet at det følger lidelse med dette å være en kristen, og da i særlig grad for den som har fått en særlig tjeneste for menigheten. Kunne vist til mange steder, men bare Apg 14:22 her: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.»
   Dette legeme - Kristi legeme - kommer til å bli påført lidelser, så lenge det er i verden!

   Og så er det så fint å se til slutt her, idet apostelen vitner om sin tjeneste for evangeliet, hvem Gud har tenkt på med dette sitt veldige offer - hvem som lå Ham så grundig på hjerte: «Denne hemmelighet har vært skjult fra evighet av og gjennom alle slekter, nå er den blitt åpenbaret for Hans hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet.» (v.27).
   Blant hedningefolkene! Det lyset ser du også glimt av i Det Gamle Testamentet også, men nå er det fullt lys over det: Guds rike er også tiltenkt hedningefolkene! Tiltenkt deg! - så nå må du ikke la det gå deg forbi ved noe fjas du selv finner på! Men som vi leste her: «- ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir.» (v.23).
   Som evangeliet gir! Evangeliet gir deg håp - et håp som ikke gjør til skamme (Rom 5:5), for det er et håp til Ham som er evig trofast og Hans fullkomne frelsesverk, som Han selv har forkynt deg i sitt ord.

   Guds nåde og fred! - kan vi hilse hverandre med da.