«Og han førte meg i ånden opp på et stort, høyt fjell.» (v.10a).
    Hvem han? Hvem var denne som apostelen viser til her i teksten? Jo, det var en hellig engel – det vil si, en Herrens utsending, et sannhets vitne, en som talte sannhet og ikke annet enn sannhet! Og her er han i ferd med å danne et menneskelig øyenvitne - et menneskelig sannhetsvitne. For skal du kunne vitne sant om noe, så må du ha sett det selv! Som det sies om en som fikk spørsmål angående sin tro, sin kristne tro: Hva tror du? Jeg tror det presten tror, var svaret! Men det er prestens tro, ikke din! Du kan ikke ta en annens tro! Om han så heter Luther, eller Rosenius eller Hans Nielsen Hauge! Troen er av Gud, ikke av mennesker!
   Men et menneske kan ha formidlet Guds ord på en slik måte – altså vært et rør for Guds ord – så du er kommet til tro ved det, det er så. Men da er din tro virket av Gud ved Hans Ånd og Hans ord!
   Er ikke det din tros grunn – Herren har talt? Hans ord, Hans vitnesbyrd har knyttet meg til Jesus som mitt eneste håp om frelse og liv i Gud! Hans ord og Hans Ånd har åpenbart Jesus for meg, og Hans ord og Hans Ånd har også åpenbart meg for meg, en hjelpeløs fortapt synder i meg selv!

   Det er så mye tale i kristne sammenhenger i dag, om hva Gud skal gjøre for deg. Man søker å lokke mennesker med løfter om hva Gud skal gjøre i livet deres, med deres vanskeligheter og eventuelle traumer eller sykdommer osv., dersom du bare vil komme til Ham, og gjøre som Han ber deg! Men dette har overhodet ikke noe med evangeliet å gjøre! – Evangeliet er ordet om hva Gud har gjort for deg! Han har ofret sin egen Sønn i ditt sted til en fullkommen og evig soning av all din synd! Han har åpnet deg himmel og salighet ved Hans blod! Han har ved denne ofring tatt bort all fordømmelse fra deg! – selv om du fremdeles har synd i deg, og erfarer at du aldri kan holde Hans lov, det vil si, leve opp til Hans standard! Nei, Han måtte gi deg det alt i sin Sønn, og det er nettopp hva Han har gjort!
   Den dagen Jesus gikk ut til sitt kors på Golgata, var det bare én synder på jord – Han som hang der uten synd i seg, men med all verdens synd lagt på seg. Og slik er det fremdeles i Guds øyne, så lenge det heter nådetid, og det er dette budskapet som er den åpnede dør satt fremfor deg, om du bare kunne se det!
   Det er denne salighet, dette salige rike, de får gå inn i, som går gjennom denne døren, apostelen her få se inn i, og vitner for oss om.
   Det var en hellig engel som viste meg det, vitner han. En engel sendt ham av Ham som presenterer seg på denne måten i begynnelsen av Åpenbaringsboken: «Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, Han som har Davids nøkkel, Han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp.» (Åp 3:7). «Dette sier Han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk.» (Åp 3:14).
   Er det da troverdig det apostelen vitner her? Svaret er gitt, ikke sant? Og det er på denne bakgrunn du må lese dette, og alt Guds ord – Det er sannhet!

   «Og han viste meg den hellige stad Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud.» (v.10b). Intet mindre altså!
   Og hvordan var det så i denne staden? – hvordan gikk det til der? Vi kan prøve å danne oss noen bilder ut fra det som blir forkynt oss. «Noe tempel så jeg ikke i staden, for dens tempel er Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet.» (v.22).
   Det var altså ikke behov for noe tilbedelsessted der, for der er direkte kontakt mellom den troende og Herren selv, det vil si, at Han selv er til stede der i egen person. Da er det ikke lenger behov for noe alter, vet du! Og er du klar over det, at det er allerede virkelighet her og nå! Et alter er jo et sted du ofrer på – men nå er jo det endegyldige offer brakt en gang for alle! Hør hva Hebreerbrevets forfatter sier om det: «Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd.» (Hebr 10:18). Og Hebr 7:27: «- en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære frem offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde Han én gang for alle da Han ofret seg selv.»

E.K.

   Med andre ord – ikke behov for noe alter! Og det er dette vitnesbyrd apostelen får bekreftet da han ser inn i himlenes rike – der er ikke noe tempel! Ikke noe ofrings og tilbedelsessted - ofringssted som mennesket trengte til før Gud brakte sitt fullkomne offer, og tilbedelsessted som vi trengte i utlendigheten, det vil si, vårt liv på jord. Gud vil nemlig ikke ha oss langt borte, men ved sitt bord – om vi kan si det slik – det er nemlig hva Jesus sier i samtalen med den samaritanske kvinne ved Sykars brønn i Joh 4:23: «Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha.»
   Og er nå, sier Jesus her! Det endegyldige offer er i verden, om enn ikke ofret ennå på det tidspunkt. Nå får apostelen se det fullkomment i himmelen! Alt er åpenbart – «Guds herlighet opplyser staden, og Lammet er dens lys.» (v.23).
   En total klarhet – hør noen av de uttrykk som er brukt: «- en elv med livets vann, klar som krystall.» «- de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem.» Og et totalt og inderlig samfunn mellom de frelste og Herren: «De skal se Hans åsyn, og Hans navn skal være på deres panner.»
   I Åp 7:3, kan vi lese: «Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på vår Guds tjenere i deres panner.»
   Dette seglet, får apostelen se, er Guds eget navn! Det går altså mennesker omkring på denne syndige jord, som har Guds eget navn i sin panne, synlig kun for Herren selv. Det er jo også derfor antikrist – denne etteraperen – ønsker å sette sitt merke i menneskets panne.

   En bønn her til slutt: Sett ditt segl på meg Herre! – La meg være av din Ånd!
   At du går omkring og regner deg som en kristen, går omkring og synger, ber og vitner, det forandrer ingenting i seg selv, i kraft av seg selv, kan vi si! – det som forandrer alt er hva Herren regner deg som! Må du ty inn til Ham her og nå, fordi det er eneste mulige redning du ser for en slik en som deg? – og må du prise Ham her og nå, fordi du har sett at Han er en evig barmhjertig frelser for slike som deg? Den som ikke sparte sin enste Sønn, men gav Ham nettopp for deg?

   Så var det mye mer i denne teksten vi kunne kommet inn på, og mye av det er vanskelig å forstå rett, men dette var det jeg fikk å dele med deg nå, og be Herren om at Han må få løftet blikket ditt opp imot dette riket som venter der fremme, om du har begynt å gå med oppmerksomheten vendt mot det som er her på jord. Det riket som er der oppe og en gang skal åpenbares på jord – det nye Jerusalem – gikk tapt for deg, fordi du var opptatt med det som er her! Hjertet ditt var her, som Lots hustrus hjerte som var så knyttet til Sodomas herligheter at hun ble stående igjen som en saltstøtte i ørkenen. «Kom Lots hustru i hu!» - sier Herren som en alvorlig advarsel til oss. (Luk 17:32).
   Det går noen slike saltstøtter iblant oss, som egentlig ikke har noe nådebudskap å forkynne deg, for deres hjerte er knyttet til det Jerusalem som er her – det som er under loven – og ikke til det som er der oppe, som er et nåderike!
   «Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.» (Gal 4:25-26). Det kjennetegnes ved at det er fritt!
   Lots hustru var bare tilsynelatende på vei bort fra Sodoma, bare tilsynelatende på Herrens vei! Tilsynelatende er ikke nok! – «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (Joh 8:36).