Da er jo korsets anstøt gjort til intet! Her er det altså tale om noe som blir gjort til intet ved en apostelens gjerning. Gjør han denne gjerning som disse galaterne nå var pålagt av falske forkynnere, de såkalte judaistene, da gjorde han korsets anstøt til intet! Med andre ord, ønsket apostelen korsets anstøt opprettholdt – ja, som noe helt nødvendig.
   Vi står alle i fare for å begå denne ødeleggende handling, fordi vi av sinn er lovisk innstilt, så vi nærmest uten å registrere det selv legger egen handling til.
   La meg nå bare til å begynne med stille deg det spørsmål: Hva er korsets anstøt? Ta gjerne en pause nå, og stans for spørsmålet: Hva består korsets anstøt i? Så kan du gå videre når du har grunnet noe på det.
   Når du nå er tilbake, skal jeg dele med deg en enkelt setning jeg leste i en postille av lekmenn fra 1892 – der han taler: «Livets brød som nærer sjelene, er alene Kristus, som rekkes dem i Guds ord ikke bare nå og da, men så ofte det kan skje.»
   Jeg skal lese det en gang til og legge trykk på enkelte deler: «Livets brød – altså det Gud har gitt oss å leve av – «som nærer sjelene» - som vi leser det her – «er alene Kristus» - og her er det ordet alene som er essensielt! – «som rekkes dem i Guds ord» - det vil si, Ordet slik vi leser og hører det, og sakramentene dåp og nattverd – «ikke bare nå og da, men så ofte det kan skje.» Så ofte det er mulig! Har du hørt en preken som ikke inneholder dette, så har du ikke hørt en kristen preken! Da er det ingenting der til liv! Livets brød er ikke der!

   Så blir det gjerne sagt: Ja men, Guds ord taler mye om et ordentlig liv, og formaner imot et uordentlig liv hos en kristen! Ja, men disse er ofte så nidkjære for dette ordentlige liv, at de ikke øyner faren for å ta bort korsets anstøt. Fordi dette med korsets anstøt har enten aldri blitt forstått av dem, eller de har et så svakt forhold til hva det innebærer at de ikke enser det som de burde.

   Du som leser nå, du grunnet vel på hva korsets anstøt egentlig er? Da ser du at enhver gjerning/handling fra vår side, om det er i tanke, ord eller ytre handling tar bort korsets anstøt idet den regnes med i vårt regnskap overfor Gud!
   Her i dette til felle taler apostelen om omskjærelsen, fordi det var et av de sentrale punkt i den lære de hadde fått fra judaistene. Mange vil vel neppe like det jeg sier nå, men det er nærliggende å overføre dette til dåpen, når den blir omgjort til en handling fra vår side – ja, til og med kalles en lydighetshandling! Denne din handling her gjør korsets anstøt til intet! Ser du ikke det? De har tømt dåpen aldeles for dens egentlige innhold – nemlig den av Guds Sønn fullførte og fullbrakte gjerning i ditt sted, og rekkes deg for intet, det vil si, uten noen din gjerning – og så er den blitt gjort til en lydighetshandling fra menneskets side i stedet! Men korsets anstøt vil jo si intet – intet – uten i Kristus alene!

   Mange som har utført denne handling, for eksempel fordi de som nye på veien som vi gjerne kaller det, kom inn i sammenhenger hvor dette ble praktisert, men selv ikke forsto så mye av det, men nå har sitt hjertes fokus på Jesus og Hans stedfortredergjerning, det vil altså si, at man ikke tillegger denne sin egen handling noen betydning i det store regnskapet, de lever godt med Gud. Men disse som holder dette frem som en nødvendig handling, selv overfor dem som er døpt som barn, de tar bort korsets anstøt! – gjør korsets anstøt til intet!
   Ikke populært å si dette i dag, men så er det ikke popularitet vi skal søke heller, men å holde frem Guds ord så langt vi har sett det.

E.K.

   Vi lutheranere vi sier med Luther, at denne Guds lov anvender jeg gjerne på livet mitt her, men i mitt forhold til Gud er det som om det verken er ett eller ti bud. Der er det noe helt annet som gjelder, nemlig nåden! Nåden i Kristus! Derfor har jeg fred med Gud, midt i all min nød! Følbar fred? Ikke nødvendigvis det, for synden kan plage meg, og forskjellige forhold i livet kan plage meg, men Han er min fred! Min fred med Gud er en person! Og så kommer korsets anstøt inn – noe annet sted er ikke fred med Gud å finne!
   Anstøtet ligger i Jesus alene! Korset alene! Alene! Her kan vi si: Gransk deg selv! Gud tar imot syndere også i denne selvsamme stund, men for Jesu skyld alene!

   Apostlene kan ofte tale så du skulle tro loven ennå gjaldt for oss i vår frelsessak, men du skal være klar over da, at de skrev til mennesker de forutsatte både kjente til og levde i korsets anstøt!
   «For meg er livet Kristus og døden en vinning,» skriver han (Paulus) i Fil 1:21. Ser du korsets anstøt? For meg er livet Kristus! Hva er livet? – hva er du uten livet? – jo, du er ingenting, du er død! Altså, det han her skriver vil si at for ham er Kristus alt! Dette er viktig å være klar over. Paulus levde et så ordentlig liv her i verden, at han endatil holdt det frem som et eksempel til etterlevelse for andre, men det var ikke hans liv! Det var et sted han ikke tillot det adgang, og det var imellom seg og Herren! – der var det bare ett som gjaldt, eller rettere bare en! Hør bare hva han skriver i Fil 3:7-9: «Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For Hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i Ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen.»
   Dette tok de anstøt av den gang, og det tar de anstøt av fremdeles. Vår rettferdighet må da vel også gjelde for noe, som om vi i det hele tatt kunne eie noe som kunne kalles rettferdighet i Guds øyne! Nei, hør da Rom 3:9b-12: «Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synd, som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste.»
   To begreper du skal legge deg særlig på minne i denne teksten, nemlig – Alle, og ikke én! Intet unntak! Heller ikke du! «Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste,» leser vi her! Hvordan kan vi da tale om noen vår rettferdighet? Hvorfor måtte vi rettferdiggjøres ved Kristi rettferdiggjørelse, om vi hadde hatt noen egen rettferdighet.
   Jo, vi kan snakke om et ordentlig liv i motsetning til et uordentlig, vi kan tale om et rettskaffent liv i denne verden i motsetning til et slurvete liv, og lignende, men innfor den levende Gud er det bare en som kan kalles rettferdig, og det er Jesus Kristus, Guds Sønn, og det er denne sin rettferdighet Han så gjerne vil gi deg, synderen, del i!
   Ser du igjen korsets anstøt idet jeg forkynner deg dette? Gud velsigne deg, min venn!
   Paulus ble forfulgt nettopp på grunn av dette anstøt skriver han i teksten vår her – og det må også du regne med!