Apostelen er svært glad for denne menigheten i Efesus – noe han også gir uttrykk for her i det første verset i teksten – vers 15, da det viser seg at det var åndsliv virksomt iblant dem: «Derfor, etter at jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus, og om deres kjærlighet til alle de hellige.»
   Ja, slik åpenbares åndsliv – tro på Herren Jesus og kjærlighet til brødrene, som han skriver apostelen Johannes i sitt brev 1 Joh 5,1 – der er det formet slik: «Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av Ham.»
   Det er dette Paulus ser i efesermenigheten og gleder seg over det! Og så ber han Herren om at Han må gi dem enn mer. Og merk deg at når apostelen ber så er det ikke slik «ut i lufta» som vi gjerne sier det, men han er svært så konkret i hva han ber om - vers17-18: «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi -» - at Han må gi! Merk deg det, du som ikke vil gå vill! Disse han ber for her var åndsfylte mennesker, noe som vises av deres tro på Herren Jesus og kjærligheten til alle de hellige. Alle de hellige – merk deg det! – ikke bare de du synes om, rent menneskelig! Det er ikke naturlig, det er en Åndens frukt! Men selv om de var slike altså, kunne de ikke bare ta seg videre i åndelig vekst og innsikt – de måtte fortsatt gis det av Ham! Det er verd å være klar over. For det er åpenbart få av oss kristne som er fullt ut klar over dette, så resultatet blir at vi «turer frem» etter egne tanker, fremfor å ligge Herren i øret med bønn om at Han må fremme sin gjerning i oss!
   Det er dette apostelen ber om for dem her, for han har innsikt i dette, det vil si, visdom! – og hva ber han om at Herren må gi dem? – jo, «- visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg,» - det er bare Herrens selvåpenbaring som kan gi oss kunnskap og kjennskap til seg! Og videre - vers 18: «- og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp Han har kalt dere til, hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige.»
   Altså både kunnskapen/kjennskapet til Herren og den situasjon vi er i som Herrens hellige må Han opplyse oss om ved sin visdoms og åpenbarings Ånd.» Uten hjertets opplyste øyne har du ingen som helst mulighet for å forstå det som er av Gud!
   Du hører Jesus tale til noen slike i Joh 5:39-40, som hadde som hovedoppgave i livet å studere seg frem til dette – og hvordan hadde så det gått?: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem - og disse er det som vitner om meg. Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.»
   De fant med andre ord ikke frem til Ham de alle vitnet om! Som det står om dette i Luk 24:27, hvor Han taler med disse såkalte Emmausvandrerne etter sin oppstandelse: «Og Han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om Ham.»
   I alle Skriftene – alle – hva da? - det som er skrevet om Ham! En må dessverre si, når en skuer ut over kristenheten i dag – hva den er opptatt med – så er det ikke dette som springer en i øynene, det som Peter skriver om i 2 Pet 3:18: «Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!» Og så kan vi spørre: Hvorfor det? – og det svarer Peter på i andre del av det samme verset: «Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag! Amen.»
   Dette kan vi også kalle helliggjørelse – at Han som ifølge Ordet i 1 Kor 1:30, er vår helliggjørelse vinner stadig større plass i oss. Ikke at vi, vårt gamle menneske, forbedres, men at Han vinner skikkelse i oss, som Paulus ber om for galaterne i Gal 4:19.

   Paulus taler om noe her i vers 19, nemlig «hvor overveldende stor Hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av Hans veldige kraft.»

E.K.

   En veldig kraft! Er det en kraft, så jeg kan løfte de tyngste vekter? – En kan jo få inntrykk av det, når en hører tale om Herrens eller Åndens kraft i dag! Ja, det kunne Han også gi, om det var behov for det – men nei, det er tale om den ved hvilken Han bærer eller oppholder oss som troende! Det er en kraft som bærer oss tross alt, nemlig evangeliets kraft – Guds kraft til frelse! Merk deg at det heter Guds kraft, når det tales om den! Det er den gudsfrykt den religiøse etteraper, men uten dens kraft, så det blir bare et skinn av Gudsfrykt, men uten innhold – ja, de fornekter til og med dens kraft, kan vi lese i 2 Tim 3:5. De har gudsfryktens maske, kan det også oversettes, og da skjønner vi vel greit hva det dreier seg om – da de er ukjente med evangeliets kraft, vender de seg til sin egen, eller en kraft som er av den onde, så den støtter opp om det gamle mennesket!
   Men vi derimot, sier den sant gudfryktige, det vil si, den som er opplyst av og ved Ånden, vi holder oss til evangeliet alene – det vil si, Jesus alene! Det vil igjen si – det som alt er gitt oss i Ham – ja, før vi kom til tro! Du tror Guds usigelige gave! Blir du hånet av den grunn, så skal du bare være glad – det ble Jesus og apostlene også – og videre alle sant troende til alle tider!
   Og da får vi gjerne høre: Ja, men hvis det er så, da kan vi jo bare fortsette å synde!
   Nå skal jeg lese noe veldig viktig for deg i den sammenheng – det står i Rom 6:21, hvor apostelen taler om og peker på det liv de troende levde før de kom til tro på Jesus, på evangeliet, og skriver: «Hva slags frukt høstet dere så den gang? Slikt som dere nå skammer dere over, for det ender med død.»
   Skammer dere over! Dere skammer dere nå over det dere drev med før dere kom til troen. Gjør du det? Jeg gjør iallfall det! – jeg kan dessverre falle i ett og annet som hører det gamle livet til, dessverre – «Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!» - står det som en advarsel mot selvsikkerhet i 1 Kor 10:12 – men det er ikke noe jeg gleder meg over eller gjerne vil leve i – nei, jeg tvert imot skammer meg over det.
   Så de som tenker slik – da er det bare å synde i vei! – de mangler noe vesentlig – ja, det er fare for at de mangler det vesentligste! – for Paulus taler til romerne om dette som det naturligste av alt! En levende kristen, skammer seg over sin synd – la nå det stå fast! - og en lever ikke gjerne i noe en skammer seg over - nei, en tvert imot lider under det!

   Og så en opplysning til deg til sist, som frykter for det du ser komme over verden, og også vårt eget samfunn i dag – hør – vers 20-22: Han «satte Ham (Jesus) ved sin høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Alt la Han under Hans føtter, og gav Ham som hode over alle ting til menigheten, som er Hans legeme, fylt av Ham som fyller alt i alle.»
   Han er den høyeste – ikke de store i denne verden, ikke de store i åndeverdenen heller – nei, Ham alene! Hvem er så Han som ble satt ved Hans høyre hånd i himmelen? I Hebreerbrevet Hebr 1:3, skriver apostelen om Ham: «Han er avglansen av Hans herlighet og avbildet av Hans vesen, og Han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at Han hadde fullført renselsen for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.»
   Han, den høyeste, Han er det som bærer deg ved sin krafts ord, og som har fullført – merk deg endelig! – fullført – renselse for dine synder!
   Så kan du få sette deg du også, når det gjelder den saken!