|
Her leser vi om et bytte, eller at noe som
ikke duger til formålet byttes ut med noe som holder. Slik er det
jo også i livet vårt her i denne verden – det kan være noe vi bygde
eller satte opp for noen år siden, men nå innser vi at dette tjener
ikke hensikten, det er for svakt i forhold til hva det skal tjene
til. Vi må altså bytte det ut med noe som er bedre og sterkere.
Det er også hva vi er vitne
til i teksten her – loven ble innsatt av Gud selv, loven som krevde
offer for synd, men nå viser det seg at den ikke tjener noen hensikt
i så måte. Den kan ikke føre oss igjennom til liv, eller bringe oss
liv, om du vil. Altså viser den seg å være for svak i denne sammenheng,
selv om den er av Gud, som vi også hører i teksten vår – vers 8: «Først
sier Han altså: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du
ikke ha, og hadde du ikke lyst til – enda
disse blir båret frem etter loven.» Til tross for det,
altså!
Enda disse blir båret frem
etter loven! Vi kan si: Enda disse blir båret frem etter Guds vilje,
og på Hans befaling! Og så får vi altså denne overraskende åpenbaring,
at Gud selv ikke har behag i dem! Nei, de skulle bare være til forbilder
for et langt større offer som skulle bringes, og det skulle ikke bringes
av noe menneske, men av Gud selv åpenbart i syndig kjøds lignelse,
som vi leser om Ham i Rom 8:3. Der åpenbares det også hvorfor dette
måtte byttes ut for det var umulig for loven, - altså å fullføre Guds
hensikt med menneskets frelse fra synd - fordi den var maktesløs på
grunn av kjødet, - og så kommer dette som går like inn i den teksten
vi har for oss: - det gjorde Gud, da Han sendte sin egen Sønn i syndig
kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.
Det er som vi leser i Hebr
10:4: «For det er umulig at blod av okser
og bukker kan bortta synder.» Det er da altså ikke gitt en lov som
har kraft til å gjøre levende, leser vi i Gal 3:21. Ikke ved disse
blodige offer, og ikke ved lovgjerninger, det vil si, at et menneske
lever et høyverdig moralsk liv i denne verden. Det kan vel imponere
mennesker, men da – om du har begynt å regne bare en smule med det
– åpenbarer du bare at du ikke forstår hvem du står overfor, nemlig
Den Hellige!
I Rom 3:20, hører vi om dette:
«Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for Ham ved lovgjerninger.
For ved loven kommer erkjennelse av synd.»
Så langt kan altså denne
lov føre deg, at du blir overbevist i dypet av din sjel, at du er
en fortapt sjel, som står for Gud med en skyld, du ikke har noen mulighet
til å betale, og så langt har loven virket noe godt, men den kan ikke
gi deg kraft til å overvinne disse kreftene i deg, eller på noen måte
rense deg for disse, men kun åpenbare for deg selv at de er til stede
i deg! Den kan ikke engang gi deg lyst til å overvinne – nei, ikke
av lyst, men kun av angst for straff, eller den forsmedelse å bli
stående både for Gud og mennesker som en taper. Det er Adams og Evas
fåfengte fikenblad om igjen! Gud tok ikke imot det, men drev dem ut
av Paradis. Og det samme vil følgelig skje med deg, om du vil
gå den veien. Det kunne ikke skjule det som hadde skjedd, og
det kan heller ikke noe av det du som menneske måtte kunne få til
heller, selv om det er Gud som har påbudt deg det.
E.K.
|
Intet kjød blir rettferdiggjort for Ham ved
lovgjerninger, hørte vi. Hva er da lovgjerninger egentlig? Er det
spesielle gjerninger det? Nei, det er alle – absolutt alle – gjerninger
du tenker skal legge noe til din sak innfor Gud! Tenk det! Om dette
kan vi trygt si: Gjerninger ville du ikke ha, og hadde du ikke lyst
til – enda disse blir båret frem etter loven - virket av loven, kan
vi si.
Det er ingen Gud med deg
på den vandringen, og det er ingen Gud ved enden av den vandringen,
men kun en evig avgrunn! Jo flere og større gjerninger, desto fastere
bindes du til denne håpløse veien! Du bindes til å leve et liv i og
etter det gamle menneske i deg, og ikke etter Kristus!
Hør nå virkelig det velsignede
Han åpenbarer deg i teksten her – vers 9-10: «Deretter sier Han:»
- altså etter å ha åpenbart Guds forkastelse av disse offer! -
«Se, jeg kommer for å gjøre din
vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. Ved denne
vilje» - det vil si Guds vilje! – «er vi blitt helliget ved at Jesu
Kristi legeme ble ofret én gang for alle.» Er det slik jeg blir hellig
for Gud, altså?
Ja, hvordan tenkte du at
du skulle bli hellig for Gud? Nå hørte du det her: «- ved at Jesu
Kristi legeme ble ofret!» Se på Golgata! Ikke ved noen innsats
fra din side – nei, ved dette usigelige offer, som vi kan si, Gud
la på alteret! Og hør da! – hvem gjorde Han denne ufattelige nådegjerning
for? – jo, vi hørte jo også det her: «- ofret én gang for alle.» For
alle! Da også for deg! Skulle ikke det være nok da?
Hørte du ikke det utrolig
velsignede vi leste i vers 5 her: «Derfor sier Han når han trer inn
i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du
for meg.»
Ser du den inkarnerte Gud,
og hvorfor Han skulle kle seg i syndig kjøds lignelse, nemlig for
å være det fullgyldige offer for alt som heter menneske! Han skulle
ta bort verdens synd, din synd, ved sitt offer!
Et legeme dannet du for meg!
Det skulle loven nå byttes ut med! – nå skulle dette legeme gjelde
som evig gyldig grunn til syndens forlatelse for hvert eneste menneske
som får nåde til å høre og motta det!
Hører du det nå? – og har
du mottatt og slått deg til ro med det. Eller vil du ha noe mer?
Vi var inne på dette med
rettferdiggjørelse, og da har du vel hørt mer enn en gang det vi leser
i Apg 13:38-39: «Derfor skal dere vite, brødre, at ved Ham forkynnes
syndenes forlatelse for dere. Og fra alt det som dere ikke kunne rettferdiggjøres
fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i Ham enhver som tror.»
Så står det videre om disse
som ikke vil motta dette i barnlig tillit, og det kan være nærmere
oss enn vi tenker - Apg 13:40-41: «Se derfor til at ikke det kommer
over dere som er sagt hos profetene: Se, dere foraktere! Undre dere
og bli til intet! For en gjerning gjør jeg i deres dager, en gjerning
som dere ikke vil tro om noen forteller dere det.»
Så fly til den fristaden
skjønne; Frelserens vunder og sår! – de er nemlig nok også for deg!
|
4
søndag i advent
