Her er noe veldig viktig å merke seg, når det er tale om Ånden og Åndens gaver, nemlig det vi leste til sist i teksten her, derfor vil jeg også ta det frem først: «Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som Han vil.» (v.11). Etter som Han vil! Merk deg det nøye og ettertrykkelig, med tanke på all den forkynnelse du møter på dette området i dagens situasjon.
   Det er jo et budskap til hvile! Du kan få be Gud om enhver nådegave, dersom du tror du er i stand til å bære det som da følger med – du må ikke glemme å ta det med i beregningen – men først av alt skal du få hvile i den forvissning dette ordet gir deg, at Han vil gi deg det du trenger til for å utføre det Han eventuelt vil ha utført ved deg. Det er altså noe du skal slippe å stresse med, som du ser så mye av i karismatiske miljøer – de som ellers mener seg å ha denne Ånd fremfor andre.
   Vi har hatt en meget spesiell forkynnelse innenfor pinseretningene – det vil si, at det er lagt avgjøre betydning på det, du manglet noe meget vesentlig om ikke dette spesielle var til stede hos deg – noe som har ført til uendelig mye åndelig uredelighet, som en følge av det presset som da er blitt lagt på den enkelte!
   Hør nå hvordan apostelen taler om disse nådegavene i forhold til de troende, og vi kan først spørre: Skal den enkelte troende ha alle disse nådegavene? Nei, da ville du ganske snart endt opp som en avgud, er det vel Rosenius sier.
   Merk deg nå, hvor klokt han legger dette frem! «For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd!» Og vi spør ut fra hvordan Paulus utlegger dette: Skal vel alle da ha visdoms tale? – eller skal vel alle da ha kunnskaps tale? Nei, til én og til en annen, leser vi. Vi kan gå videre: «- en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.» Her møter vi samme uttrykksmåte igjen, og spør da igjen: Skal vel alle ha denne særegne tro? – eller, skal vel alle ha nådegaver til å helbrede? Nei, det er jo selve poenget i apostelens undervisning her, å klargjære dette for menigheten. Og så kommer vi til det som det virkelig trenges lys over: «En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.» En annen får …! Med andre ord – ikke alle! Ikke alle som har fått Ånden har fått denne nådegave, med andre ord! Ser du da hvilket bedrag dette har vært i så mange år, og hvilke splittelser i menigheten det har forårsaket? Og så kunne de altså bare ha lest denne åndelige veiledningen hos Paulus, og fått en lukket munn, hva dette angår!
   Du vil kan hende si: Du kommer nok til å støte brødre alvorlig med det du forkynner her! Og hva så? Det må de vel tåle! Og vil de ikke bøye seg for det, så får de kjempe videre med dette ordet av Paulus. Det er jo ikke mine ord jeg har forkynt deg nå!
   Om de først skulle være så opptatt av nådegavene, tenk om de da hadde søkt å tale profetisk for eksempel, åndelig evne til å utlegge Skriftens vitnesbyrd, det ville jo blitt til velsignelse for mange!

E.K.

   Men nei, etter vår gamle falne natur tiltrekkes vi av det særegne, og da særlig om det kan kaste noen glans over oss selv. En forkynner som virket for vel et par hundre år siden nå – Johannes Gossner – han skriver ved et tilfelle: Hvor vanskelig det kan være å få samlet noen til å høre en evangelisk utleggelse av Guds ord, mens man på den annen side bare kan stille ut et sjeldent og underlig dyr på torget, så samles de gjerne i store skarer. Det spesielle, vet du! Og tungetale er jo meget spesielt!
   Senk skuldrene, min venn, og overlat til Herren, hva gave du eventuelt er tiltenkt!

   Men størst av alt er kjærligheten, står det i 1 Kor 13:13. Og hvor ser du så den? La meg få spørre deg om det: Når du hører om Guds kjærlighet, hva er det da som stiger opp for ditt indre øye? Det er vel Golgata, ikke sant? Der Han kjempet den endelige kampen for din sjels evige vel!
   «- av Guds nåde er jeg det jeg er,» skriver Paulus i 1 Kor 15:10. Men han kunne også sagt: Av kjærlighet er jeg det jeg er! Det er jo dette å få feste sin oppmerksomhet på denne Guds uendelige kjærlighet, åpenbart i Jesu Kristi stedfortredende liv og død, som holder en oppe og gående, mot det målet Han har satt oss. Og det mål Han har satt oss, det er for høyt til at vi kan nå det, derfor må Han løfte oss opp dit! I samme øyeblikk du er kommet til tro på den Herre Jesus Kristus, er du løftet opp dit, som du kan lese av Ef 2:6: «Han oppvakte oss med Ham og satte oss med Ham i himmelen, i Kristus Jesus.»
   Du har vel ikke tenkt deg at du skulle kunne nå dit på noe annet vis – eller at du må legge noe til det som allerede er gjort?
   Nei, det skal du få slippe, sier Herren, for det er fullbrakt!

   Han er så vis apostelen i sin veiledning til de troende. Vi ser det overalt der han tar for seg de forskjellige stridsspørsmål, som måtte dukke opp. Han fører dem inn i, og opplyser dem om den frihet de er kjøpt til.
   Det er det grunnleggende – vi er kjøpt fri! Fri! Det kreves ikke noe mer av deg enn hva Jesus allerede har gjort! Hvis vi skal tale om noe som kreves av deg, så må det være at du er tro mot dette budskapet! Men heller ikke det makter vi av oss selv – som Paulus skriver til sin venn og medarbeider i Timoteus i 2 Tim 1:14: «Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg,» skriver han – og så kommer det viktige å bli klar over her: «ved Den Hellige Ånd som bor i oss!» Også det må du få!
   Ja, det var det som lå på meg å formidle i kveld! Gud velsigne deg til å stadig dypere inn i Hans ord. Det skal være med og bevare deg på veien – og det skal også være med på å bevare deg fra å føre andre vill!